Farlige vulkaner

Vulkaner utgjør alltid en risiko, men noen er farligere enn andre.


Geologisk museum på Tøyen i Oslo forteller på sine nettsider at det fins cirka 550 aktive vulkaner på jorda. Siden 1800 har det skjedd 19 vulkanutbrudd som har ført til mer enn tusen dødsfall, så det er ikke småkreftene som strømmer ut i jordoverflaten. En av de aller verste skjedde i 1902. Mount Pelee på Martinique i Karibia eksploderte, og i løpet av kun et par minutter ble de 28.000 innbyggerne i byen Saint Pierre utslettet.

Farlig, farligere, farligst

Vulkaner befinner seg som regel på grensene mellom klodens kontinentalplater, selv om det finnes enkelte unntak. Vulkanens farepotensiale bestemmes av flere forhold. Antall utbrudd, nærhet til bosetninger og lavatype.

"Trygge" lavaelver
Avgir vulkanen lettflytende lava, betyr det at gassene i lavaen lettere unnslipper. De glødende lavaelvene er forutsigbare, og man kan lett unngå å bli rammet.

Denne typen lava kommer for eksempel fra Etna på Sicilia og Hawaiis vulkaner. Slike vulkaner er gjerne av typen skjoldvulkaner, lave og brede fjell.

Stratovulkaner
Den langt farligere vulkantypen er stratovulkaner med høye topper og bratte skråninger. Seig, sirupslignende magma inne i fjellet lar ikke gasser slippe ut så lett, og det kan føre til ansamlinger av gass og magma under stort trykk. På et punkt vil trykket bli så stort at det oppstår et vulkanutbrudd der selv toppen av vulkanen kan eksplodere og spre fragmenter. Eksplosjoner av denne typen kan også spre askeskyer høyt opp i atmosfæren, og sende brennende gasskyer ned langs vulkanens sider.

Pyroklastiske strømmer er blandinger av fragmenter, væsker og gass som beveger seg som et snøskred, gjerne i store hastigheter. Dette er den formen for vulkansk aktivitet som er aller mest dødelig. Dessuten kan askeskyene påvirke klimaet på jorden i lang tid fremover dersom de er store nok.

Slike vulkaner er de som har skapt størst ødeleggelse, som for eksempel Mount St. Helens i USA og Pinatubo på Filippinene. Det er også vanskelig å spå når disse vulkanene vil komme i utbrudd.

Følgevirkninger

En sak er den direkte effekten på nærområdet som et stort vulkanutbrudd forårsaker. Den største faren ved vulkanutbrudd er imidlertid sekundærvirkningene som følger. Flom, jordskred, slamelver, flodbølger. Askeskyer fra de store utbruddene er anntatt å lede både til uår og temperaturendringer.

Tilbake til innledningen