De kaller det ferie, men det er et maraton i ulykker, snørr og sykdom.<br />
<br />
<i>Foto: Bes74</i>
De kaller det ferie, men det er et maraton i ulykker, snørr og sykdom.

Foto: Bes74Vis mer

Familieferie, familiekrampe

SKRÅBLIKK: En er sjuk, en er sur og alle fire er sultne. De kaller det ferie. Er det mulig å levere barna inn hos forbrukerombudet?

Kjære forbrukerombudet

Jeg vil med dette klage på siste sommerferie.

Jeg fikk i posten en ferieturkatalog. Den var fin og på forsiden badet en ren og pen pike sammen med moren sin i bassenget. Her er absolutt ikke noe som tyder på at her ikke er idyll. Ikke en gang en eneste liten buse på badedrakten hadde piken. Jeg kjøpte derfor billetter til familien og vi dro sammen på ferie fra Gardermoen. I etterkant ser jeg at mye tyder på at markedsføringen var villedende.

Startvansker

Cirka halvannen time før avgang lukker vi døren som har smekklås.

- Husket du Bamse? hyler minstejenta som aldri har sovet uten Bamse.

Man har her to valg: 1) en hvit løgn som får ungen til å roe seg akkurat da - og to uker med en unge som ikke sover uten Bamse. Eller 2) gå og hente bamse. Men vi har låst oss ute, for den andre nøkkelen ga vi til mor for at hun skal vanne solsikkene - i tillegg mister vi flyet. Reellt sett har bare ett valg, nr. 1)

I kiosken på Gardermoen ruinerer ungene oss med blader, godterier, Donald, Ole Brumm og, akk, Bamse, verdens sterkeste bjørn. Om bord på flyet finner vi at vi har glemt tyggis. Minstejenta skriker som om hun har aldri har fått stivkrampevaksine og i tillegg har pådratt seg rabies. Eldstemann akkompagnerer med å synge med Eminems My name is. Den låta, kjære herr forbrukerombud, er like beroligende som en panne popcorn på anabole steroider. Heldigvis hadde familien ved siden av reisesyketabeletter. De ga oss hele glasset og vi lot som om vi ikke skjønte at det var ungene som skulle ha dem. Vi voksne døste oss gjennom salige bamseblader og speedkjeks (hvordan kan flyselskapene dele ut mat som får ungene til å komme i en tilstand hvor amfetaminfreaks til en sammenligning vil fremstå som avbalanserte?) fløy gjennom flykroppen.

Feriekramper

Allerede den første natten får eldstemann kramper i magen. Han setter seg på toalettet med en livlig diare. Så roper han:

- Hjeeelp, jeg trenger bøtte. Nå!

Kjære forbrukerombud: det er ikke bøtter på hotellrom.

I resepsjonen er det ingen, absolutt ingen, som vet hva maid er. Personalet smiler vet ikke-smilet sitt og kommer tuslende fra bakrommet med en oppvasksvamp. Vi starter å vaske opp etter omgang én. Det er utrolig så mye mageinnhold en 10 år gammel gutt kan ha, herr forbrukerombud. Den neste omgangen stod som et prosjektil i veggen. Så er klokken seks. Sola skinner sommerblidt inn gjennom vinduene. Vesla våkner og vil ha bamse.

- Eh, bamse sover, han, sier vi. - Vi kan ikke vekke ham nå.

- HVOR ER BAMSE? sier jenta med prinsesse vil ikke-blikket sitt som sier alt om hva vi kan vente oss.

Vi har ikke flere slumrepiller og ikke flere bamser og serverer avledningsmanøvren vår.

- Vil du bade, jenta mi?

Klokken 06.10 aller første feriedag koser hele familien seg i bassenget som ennå ikke er oppvarmet i forkant av dagen. Men vi lærer at en god våkenatt har akkurat den samme døseeffekten som reisesyketabletter.

Drømmen om et glass vin

Så skal vi virkelig nyte ferien. Vi drømmer om å ta et glass vin, en snack, kjøpe en veske og kanskje en leke til far. Vi går inn i en smal gate full av forretninger, gatemusikanter, restauranter og salgsboder som selger alt smykker, oljer og piratkopierte CDer.

- Kanskje vi skal sette opp en bod å se hva vi får disse to? sier far.
- Jeg tru'kke vi får no', gitt, sier jeg.

Karmaloven gjelder også i denne byen for straks etterpå at vi har foreslått å legge barna ut for salg, roper den mageinfiserte gutten HJEEELP, JEG MÅ PÅ DO. Det er desverre litt for sent da vi finner et toalett. Så må vi finne en butikk som selger rene underbukser. Så snubler vesla og slår hull på kneet. Hyl og gråt. Far trøster, mens en kjapp lommetjuv stikker av med lommeboka hans. Heldigvis har mor kontanter.

Til sist kommer vi til en café som selger vin. I det vi setter oss ned, kommer prinsessen på at her mangler et familiemedlem: Bamse.

- Sukk, sier far. - En har vondt i magen, en er sur, og alle fire er sultne.

Kjære forbrukerombud: dette kan umulig kalles ferie. Dette er en øvelse i tålmodighet og pleie som utføres i et tempo Michael Schumacher kan kan drømme om. Jeg ønsker å påpeke at det er i høytid og ferier at konfliktsnivået er på det høyeste i norske familier. Dersom du ikke tar hånd om feriekatalogene som lover lydige og rene barn på ferie, så oversender vi barna ditt kontor i den kommende fellesferien.

RELATERTE ARTIKLER

Mislykket ferie?

Foto: Per Erveland Vis mer


REISEJUSS: Sur, forbanna og lurt? Få penga tilbake etter feriekatastrofen.

Les mer

Helt svingstang

Foto: Per Ervland Vis mer


SKRÅBLIKK: Verden står ikke til påske. I hvert fall ikke når DinSides reisejournalister er ute på tur. Les alt her.

Les mer