Eze Village

Eze har bergtatt mange med sine trange smug og sjarmerende hus som slynger seg oppover åssiden. Den perfekte idyll - eller?

Idylliske trange smug i Eze. Vis mer
[Ugjyldig objekt (NAV)]
Korrekt bekledning påkrevet i Eze Village. Vis mer

Eze Village er utvilsomt sjarmerende. Her er murveggene lyse og gatene skinnende rene. Det eneste som slår sprekker i den nær perfekte idyllen, er turistene. Vi besøkte den vesle byen utenfor sesongen, men dersom du har tenkt deg dit i høysesongen på sommeren, kan det være lurt å legge besøket på tampen av dagen. De hyggelige og sjarmerende smugene kan lett bli utrivelige dersom du må sloss med andre turister for å komme deg fram.

Gå deg vill

Smugene slynger seg oppover fjellsiden i et uoversiktlig labyrint. Her må du regne med å gå deg vill og havne ufrivillig tilbake til utgangspunktet flere ganger - før du finner den riktige veien dit du ønsker deg. Husk å få med deg turistinformasjonens utmerkede kart før du starter oppstigningen til byen - det gir deg en fin oversikt over gatelabyrinten og informasjon om turistattraksjonene. Men selv med kartet i hånd er du ikke uovervinnelig i Eze Village.

Kunst og kirke

Du må for all del ikke la deg forhekse av kartet. Det er en opplevelse å rusle rundt i de trange smugene på måfå - og titte rundt i alle de små butikkene. Her finner du alt fra oljemalerier og akvareller i klassisk og moderne stil - til dukker, smykker og annen kunst og håndverk.

Selv om du ikke er av den religiøse typen bør du ta deg tid til å besøke kirken. Den er fantastisk utsmykket og malt i en stilart som kalles ”trompe l'oeil” - malerkunst som blant annet har som formål å få en flat vegg til å virke tredimensjonal.

Stikkende utsikt

For deg som liker å ha den hele og fulle oversikten, er et besøk på byens høyeste punkt nødvendig. På toppen av åsen, 429 meter over havet, finner du ruinene av den gamle borgen. Og kaktuser. Toppen av Eze Village er nemlig forbeholdt en eksotisk hage, Jardin Exotique, som ble anlagt i 1949 av agronomen Jean Gastaud. Det er en merkelig følelse å rusle rundt blant kaktuser som vanligvis kun er å se i western-filmer og tegneserier. Vær oppmerksom på at det koster penger å komme opp på toppen av åsen: 15 franc. Fortærende for dem som bare vil nyte utsikten.

Kokende olje

Det er ikke tilfeldig at gatene ormer seg rundt åsen i en uoversiktlig labyrint. Det er tvert i mot en særdeles smart årsak til at byens gatenettverk er konstruert som det er: Dersom inntrengere skulle greie å komme seg gjennom muren eller byporten, så ville labyrinten forvirre dem tilstrekkelig til at innbyggerne kunne ta de uønskede gjestene i bakholdsangrep eller helle kokende olje over dem.

Beveget?

Eze Village har gjort inntrykk på mange, men noen har latt seg bevege mer enn andre. Nietzsche klatret hele den lange, bratte veien opp til byen fra strandkanten 400 meter nedenfor – en påkjenning som forståelig nok gjorde ham svimmel - og inspirerte ham til å skrive tredje del av ”Slik talte Zarathustra”.

Vi vet ikke om Stephen Liegard – mannen bak betegnelsen Cote d’Azur - også var svimmel, men han var i alle fall beveget nok til å sammenlikne Eze med en kvinne:

”Fugene i stien ser ut til å være gullblondene på hennes sorte bluse. Solen har gjort pannen hennes brun, stormen og kanonene har eksplodert og laget tagger i et ødelagt diadem” (fritt oversatt).

Gå hit for å lese om Villefranche-sur-Mer, og hit for å lese om Antibes.

Du kan se bilder fra Eze Village, Antibes og Villefrance-sur-Mer her.