En selsom historie

Om den gangen DinSide møtte veggen (eller brannmuren kanskje?) da vi prøvde SAS' bestillingstjeneste.

En flyreise er ikke nødvevndigvis bare noen tastetrykk unna. Dessverre. Vis mer


URLen www.sas.no tar meg vanligvis til SAS' norske hjemmesider, men i dag hopper den til www.scandinavian.net som er SAS' internasjonale søkeside. Dette er en av disse irriterende sidene der man må forbi noen sider og velge både land og internetthastighet før man får komme inn på selve nettsiden. Og noen ganger går det ytterst galt. Hør bare her:

Jeg får beskjed om å velge land - Select country of residence. En smal sak. Klikk, rull ned, velg: Norway, klikk igjen. Skjermbildet forsvinner - og kommer opp igjen, tilsynelatende uforandret. Select country of residence. Jeg prøver igjen. Med både Norway og Denmark og Sweden og alt som er. Select country of residence. Her hjelper verken godsnakking, forsiktig massering av skjermen eller små femminutterspauser for å la den stakkars nettsiden komme på bedre tanker. Forsiden har satt seg fast på skjermen min, og der har den tenkt å bli.

Jeg gir opp det første forsøket og åpner et annet vindu. Her hopper PC'en galant over den vrange introsiden, og jeg kan velge connection speed. Jeg velger fast og etter mye jobbing er jeg endelig inne på www.sas.no.

Her må jeg imidlertid ta en pause. I rettferdighetens navn ville jeg gi SAS en sjanse til å forklare seg i etterkant. Hva SAS hadde å si om internettjenesten sin kan du lese om under SAS i artikkelen om Testens Tapere.

Men tilbake til utganspunktet. Jeg har lukket alle vinduer og åpner et nytt (vi er nå på tredje forsøk) og kommer meg tilslutt inn på SAS' side. Vel inne på siden velger jeg type of travel, leaving from og leaving for, plukker to tilfeldige datoer og trykker next. Dette har jeg gjort før, og det er her det kan bli litt spennende. Det har det med å komme opp diverse unknown errors. Denne gangen skulle det imidlertid ikke gå så vel. Musepilen gjennomgår den vante metamorfosen og gjenoppstår som et timeglass - og der stopper det. En halv time senere, renner sanden fremdeles tålmodig igjennom timeglasset. Jeg gir det en halvtime til, tenker jeg, og tar lunch. Mer enn en time kan vel dette ikke ta?

Det var ikke måte på hva vi måtte igjennom for å kunne komme på vingene med SAS. Vis mer


Lunchen er ferdig og jeg kommer meg til slutt inn på nettsiden, og klikker meg inn gjennom tilbudene, og skal bestille billett. Det er da den dukker opp igjen. Siden som ikke vil forsvinne, som popper opp igjen, dukker opp. Og tenkte jeg det ikke. Den har ikke tenkt å forsvinne med det første... Den bare dukker opp og dukker opp og jeg kommer ikke forbi. Kunne den ikke i det minste fornyet seg litt?

Jeg ringer internett support. Telefonmaskinen vil vite hva jeg vil, og jeg presser 3 for internettsupport. Så vil den ha eurobonuskortnummeret mitt. To minutters fomling gjennom veske og lommebok senere er nummeret plottet inn og jeg kommer videre til neste stadium.

Det er 14 stykker foran meg i køen. Dette fortsetter et lydbånd å fortelle meg, sånn cirka tre ganger i minuttet. 14 - 11 - 7 - 4 - 3 - Det har nå gått 45 minutter. Jeg lurer: Blir det færre i køen fordi folk får hjelp, eller fordi de andre gir opp? Og hvor lang tid kan man egentlig bruke på dem som er foran meg? Jeg er nummer tre i køen, og det har jeg vært i snart 25 minutter. Etter godt over en time i kø må jeg imidlertid kaste inn håndkledet.

Et par timer senere kommer jeg imidlertid til slutt inn på selskapets nettsider, og trass i litt rot frem og tilbake får jeg tilslutt reservert billett, selv om jeg må gjenta prosessen flere ganger, og støter på flerfoldige Unknown Errors. Phew. Hadde ikke dette vært en test, hadde jeg nok gitt opp for lenge, lenge siden.

Pluss i boken, imidlertid, skal SAS ha for en funksjon på supporttelefonen der jeg kan velge å bli oppringt av SAS om jeg ikke vil vente. Men med dagens erfaring på nett våget jeg ikke satse på dette. Hadde du?

  • Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.