En natt med gråbein

Under stjernehimmelen i de dype svenske skoger står vi og uler på ulven. Ville naturopplevelser er den nye trenden i Sverige. Men Norge kommer etter.

Foto: Kolarbyn Vis mer

En natt med gråbein

  1. Naturvennlige ferier
Marcus Jonson er lidenskapelig opptatt av natur og dyreliv. Foto: Kolarbyn Vis mer


- Ooooooooooooooh, uler Marcus Jonson ut i den mørke natten. Så blir det stille. Vi står med ørene på stilk i den vindstille skogen og lytter etter svar. Ikke en lyd.

Hør ulven ule lenger ned i artikkelen

Vi befinner oss midt ute i svarteste granskogen i Västmanland län, et par timers biltur vest for Stockholm. Her ligger Uttersbergreviret, der rundt ni ulver holder til. Og her arrangerer Kolarbyn vargvandring for spenningssøkende turister. Den tette skogen huser også elg, rådyr, rev og andre skogsskapninger - men det bor ikke bare firbente her. Smale skogsbilveier skjærer gjennom området og fører frem til lysninger der det ligger koselige gårdsbruk og sommarstugor.

En kan jo lure på hva de tenker, menneskene som bor i de røde stuene, når de hører ulvehyl rett bortenfor åkeren. Men de er vel vant til både ulven og turistene som kommer hit for å ule.

Vi står stille og lytter etter ulven. Det kan ta 20 minutter før gråbein finner det for godt å svare. Over oss glitrer en uendelig stjernehimmel. Går det an å føle seg mer ubetydelig? Marcus peker ut det samiske stjernebildet av en elg, som funkler rett over hodene våre. Fortsatt får vi ikke svar.


På ulvekurs

Tidligere på dagen besøker vi Grimsö Forskningsstasjon, Sveriges senter for rovdyrforskning. Forsker Jens Karlsson forteller oss om ulven og arbeidet han og hans kollegaer gjør for å kartlegge og forstå den skandinaviske ulven.

- Ulven tillegges mange rare egenskaper, men i virkeligheten er den som en stor rev. Den oppfører seg på akkurat samme viset, sier
Karlsson, og viser oss bilder av
merking av ulven.

Ulvene spores ved hjelp av GPS. Det er veldig tidsbesparende i forhold til de gamle radiosenderne, og reduserer risken for at folk peiler dem inn og skyter dem ulovlig. Karlsson forteller at for tiden befinner ulvene seg i den nordlige delen av reviret, så vi vet hvor vi skal dra for å ule.

- Jeg håper dere hører dem i natt. Dere trenger ikke være proffe for å ule på dem. Jeg har hørt ulv ule mot skrikende lastebilbremser, sier Karlsson.

Godt å høre. Det er ikke helt lett å etterligne et ulvehyl. Det blir en del artige ul, for eksempel fra en som hyler som Tarzan på speed.

>>Naturvennlige ferier - også i Norge

Eksotisk overnatting i koier i skogen. Egen peis og reinskinnfeller holder gjestene varme. Vis mer
Marcus (t.h.) forteller ulvehistorier mens vi venter på skumringen. Vis mer


Villmarksopplevelser

Det er første sesongen Kolarbyn og Marcus Janson arrangerer vargvandringer. Det har blitt åtte turer i år. Nå viser kalenderen midten av oktober, og dette er sesongens siste vandring. Etterspørselen har vært bra, så neste vår fortsetter vargvandringene - kanskje også til hest.

Kolarbyn kalles for Sveriges mest primitive vandrerhjem. Her bor besøkende i en av de 13 koiene, eller i den eneste timmerstugan i Kolarbyn. Koiene har plass til to eller tre personer, og er utstyrt med en peis og reinskinnfeller. I Kolarbyn finnes det ikke strøm eller innlagt vann. Utedoen er vakkert dekorert med kongebilder, som seg hør og bør. Måltidene inntas rundt bålet, eller inne i storkoien, hvis været er dårlig.

I tillegg til vargvandring, tilbyr Kolarbyn aktiviteter som elgsafari, som er mest populært, pannekakeeventyr i blåbærskogen, gjeddefiske, urtedag, romantisk eventyr i timmerstugan og ulltovekurs, blant annet.

Kolarbyn er merket med Naturens Bästa, Sveriges sertifisering for økoturisme. Disse turoperatørene tilbyr naturopplevelser med fokus på miljø og bevaring av naturen og lokale tradisjoner.

- Jeg har tro på opplevelser som også lærer folk å ta vare på og respektere naturen, sier Janson.

Han har hatt gjester fra hele verden - Oman, Ukraina, Russland, Tyskland, for å nevne noen, men de fleste er svensker. Ulveforedraget på Grimsö er åpent også for folk som ikke er med på selve vargvandringen. Dermed kan nysgjerrige lokalfolk være med og lære om det myteomspunne dyret de deler skogen med.


Ensom blant ulver

Neste stopp er inne i en dal der Marcus vet at ulvene hadde hiet sitt i fjor. Vi uler til. Musestille venter vi. Så – langt borte – hører vi så vidt uling. Lyden er så svak at jeg lurer på om jeg innbiller meg det, men tre andre i gruppen hører det også, og peker i samme retning som meg. Vi uler igjen, men nå får vi ikke noe svar. Vi setter oss inn i bilen og kjører i retning av de svake ulene.

Langs en mørkelagt skogsbilvei passerer vi en enslig campingvogn som står i veikanten. Marcus stanser. Inne i vognen sitter Lasse, en kompis av ham. Lasse, som er i 50-årene, er kreftsyk, men orker ikke ligge på sykehuset. Derfor kjører sønnen ham og vogna ut i skogen, hvor han kan bo i ukevis – uten tv, strøm og innlagt vann. Her finner han fred.

- Jeg satt her i går kveld, og da hørte jeg ulven ule fra andre siden av vannet der, sier Lasse.

- En halvtime etterpå kom svaret fra andre siden av veien. Det var en mektig opplevelse.

Vi tror ham så gjerne, og setter i gang ulekoret. Fortsatt ikke noe svar. I stedet kommer tre gamle volvoer rasende forbi. Noen lokale høvdinger kappkjører. Vi hører de slitne eksospottene flere kilometer etter at bilene har passert. Så kommer månen frem. Og det vi tror er en hund begynner å gjø voldsomt.

Fem graders nattekulde kryper inn i ryggmargen, og vi bestemmer oss for å ta kvelden, eller natten, for å være korrekt. Tilbake i Kolarbyn kryper vi ned i soveposene foran glørne og tenker at kanskje - kanskje lusker ulven rundt i leiren mens vi sover. Mer rekker vi ikke tenke, før vi slukner sammen med glørne i peisen.

Ulveul - og ulveglam

En uke etter vargvandringen kommer en epost fra Marcus:

Takk for sist, det var hyggelig å ha dere her.

Jeg har vært ute i ulvereviret og spanet ... det har vist seg at vi faktisk hørte mer til ulven enn vi trodde da vi var ute sammen. Husker dere at da vi stoppet ved husvognen hørte vi bjeffing fra andre siden av sjøen? Det var mest sannsynlig en bjeffende ulv som kjente seg truet. Jens (ulveforskeren, red.anm.) på Grimsö Forskningsstation mener det, og sammenligninger med tidligere innspillinger tyder på det.

Fra Viltskadecenter Grimsö:
"En truet eller skremt ulv gjør med korte, mørke/grove bjeff. Bjeffingen fungerer både som varselsignal til flokkmedlemmer, og som en advarsel til inntrengerne."

På nett: Kolarbyn

>>Naturvennlige ferier - også i Norge

Artikkelen ble første gang publisert i november 2006.

Lyd på maskinen? Hør ulven ule!


Ulven - myteomspunnen og mystisk. Foto: Christoph Berger Vis mer


Les også: