Dyr(h)opplevelse

TORINO2006: Torino er for kostbart.Av Inge Mørland/Sjømannskirken


Når en saksofonversjon av ”Rudolf er rød på nesen” runger utover høytalerne for femte gang i hoppausen, slår tanken meg: Hva gjør jeg her?

Det er lørdagskveld i Pragelato og hopp, storbakke. Jeg står sammen med feststemte østerrikere, skuffede finner og et ungt australsk par på bryllupsreise. De nygifte fra Sydney bare smiler og ler. De har ingen landsmenn å juble for, de er her kun for the experience.

En dyr (h)opplevelse, ifølge Sjømannskirken.

Foto: Inge Mørland/Sjømannskirken Foto: Inge Mørland/sjømannskirken Vis mer


Men det er en kostbar opplevelse. Billettene til ståtribunen koster €110. 908 norske kroner! De dyreste sitteplassene selges for €170. Og når de norske hopperne ikke er helt med i gullkampen og pauseunderholdningen er saksofonmusikk, da blir prisen for moroa ekstra høy.

Stive billettpriser er nok også en av grunnene til den manglende entusiasmen fra lokalbefolkningen. Jeg tviler ikke på at ”passion lives her” til daglig, men jeg antar at de fleste ”vanlige folk” har leid ut alpehusene sine under OL. Og hvorfor ikke? Lommeboken bør være stor og god hvis du skal spandere et olympisk hopprenn på din familie. Så sant du ikke bare har barn under 2 år. De går gratis.

Sjømannskirken har blitt et populært møtested for de mange tilreisende som ikke har billett til OL-øvelsene. Over 400 norske supportere fulgte lørdagens hoppkonkurranse dypt nedsunket i sofaer fra IKEA. Gratis, varmt og storskjerm. På en oppslagstavle ved utgangen byttes, kjøpes og selges billetter. Aktiviteten er stor og rabattene hyggelige (eller nødvendige, om du vil). Slik fikk jeg min plass på ståtribunen for €40. Den billigste billetten på tavlen i dag er til 4X5 stafett for kvinner. Pris kun €3! Men denne øvelsen var som kjent i går.

Hopprennet er snart slutt. Flombelysningen lyser opp hoppbakken, landsbyens stolthet, og setter nesten utøverne i skyggen. Lars Bystøl kaster seg ut fra hoppkanten, legger hodet mellom skiene og flyr ned til bronse. Jeg jubler, jeg fryser, jeg står. Og så kan jeg om fire år si: Jeg var der!

>> Tilbake til innledningsartikkel: Daglige OL-rapporter

>> Åpningsdagen: Nå er det like før
>> Dag 1: Topp fem i Pragelato
>> Dag 2: Kongelig i Pragelato
>> Dag 3: Fem tabber du bør styre unna i Italia
>> Dag 4: Bakeren i Pragelato
>> Dag 5: Student i Firenze
>> Dag 6: Verdens beste Norges-supporter
>> Dag 7: Ut å spise i kveld?