Du vil ikke møte denne veggen på skitur...

De kommer fortere enn du aner. Er du forberedt på et snøskred?

Det blir stadig mer populært med bratt friluftsliv og frikjøring i Norge. Vi har også hatt en snørik vinter så langt i store deler av landet. Da er det ekstra viktig å tenke på sikkerheten når du ferdes i fjellet.

Vi spurte skredekspert Kjetil Brattlien ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) om råd til deg som skal ut i fjellheimen.

- Det er store snømengder i mange norske fjell, så det er spesielt viktig at folk som ferdes i terrenget vet hva de driver med, sa Brattlien til DinSide i fjor.

Stort sett alle som omkommer i snøskred i Norge, blir utsatt for såkalte flakskred (se faktaboks). Men selv om det gjennomsnittelig dør fem nordmenn i året i skred (30 siste årene), har ikke den nye trenden med frikjøring hatt det store utslaget, mener Brattlien.

En person ble tatt av et stort snøskred ved Saudehornet søndag 4. januar 2009. Skredet hadde en bruddkant mellom 0,5 og 1,0 m og var ca 50 m lang. Helningen i utløsningsområdet var 36-37 grader og fjellsiden er vendt mot SSV. En person ble ført ca. 400 m nedover fjellsiden, men klarte å holde seg ovenfor snømassene. De to andre i turfølget ble ikke berørt av skredet. Foto: snoskred.no Vis mer


- Vi har ikke sett noen stor oppgang i ulykker etter at frikjøring begynte å bli veldig populært for noen år siden. I snitt så har vi fortsatt tre fatale friluftslivsulykker knyttet til snøskred i året. Det at folk bruker bratt terreng i større grad, men ulykkene ikke stiger, viser at folk har bedre kunnskap og bedre utstyr enn før, mener skredeksperten.

Flest ulykker i vest og nord


De fleste skredulykkene skjer på Vestlandet og i Nord-Norge. Terrenget, størrelsen og brattheten i fjellene er de avgjørende faktorene her. Fjellene her er også typiske toppturområder for frikjørere.


- I terreng som det vi finner her, er det ofte brattere enn 30 grader i hellingene. De farligste stedene for ras er der hellingen er på mellom 35 og 45 grader. En tommelfingerregel blant erfarne frikjører er 30-gradersregelen. Denne er veldig viktig. Er det mer enn 30 grader helling skal du vite hva du driver med, sier Brattlien.

Med det mener han at du skal kunne masse om skred, risikovurdering og redning. Holder du deg borte fra fjellsider som dette, trenger du derimot ikke vite så mye. Går du på ski, holder du deg ofte naturlig unna slike steder fordi det er dårlig skiterreng. Er du frikjører, er dette derimot det du søker. Da mener Brattlien følgende er et minstekrav om du skal ferdes her.

- Alle skikjører må ha søker, stang, spade og skredkunnskap. Det med kunnskap viktig å få frem. Det er alt for mange som har alt utstyret, men ikke vet hvordan de skal bruke det.
Kammerattrening er kjempeviktig. Det viser seg at hvis du klarer å finne en kamerat som er tatt av snøskred i løpet av et kvarter, er det 90 prosent sjanse for at han er i live. Tar det mer enn en halvtime, er det liten sannsynlighet for at han lever. Tid er veldig kritisk, sier Brattlien.


Utstyrsvalg

Det er mye frikjøringsutstyr ute på markedet, og det meste holder jevnt god kvalitet, mener Brattlien. Her er likevel noe pekepinner fra eksperten som også er frikjører selv på fritiden.

Skredsøker:
Det viktigste med en skredsøker er at du vet hvordan den fungerer. Du får søkere til 2.000 kroner og over dobbelt så dyre, men de virker alle på de samme prinsippene; sende ut signal og ta imot signal. Noen nye skredsøkere har digitale funksjoner som kan fortelle deg hvor stor helling du er i, hvor skredofrene ligger og rakeste vei til dem.

Skredstang:
En skredstang er avgjørende ved søk. Undersøkelser viser at du forkorter letetiden med gjennomsnittelig 14 minutter om du har skredstang når ulykken først er ute. Forebeholdt at du har søker og spade. En søkestang koster fra noen hundre kroner og oppover.

Spade:
Spadekvaliteten er viktig. Du bør ha en metallspade. Spesielt i kystnære områder i Norge, hvor skred ofte er fuktige og tunge. De blir til "betong" når de stopper opp. Da kan en plastspade være ubrukelig.

Sekk
Flere sekker er beregnet på at du skulle kunne overleve et skred. For eksmpel har produsenten ABS utviklet sekker som er utstyrt med luftputer. Disse er koblet til en beholder med komprimert luft og blåser seg opp når du utløser dem når du blir tatt av skredet.

Luftputene sørger for at egenvekten blir lavere enn snøen, og man unngår å bli gravet ned av snømassene. Brattlie mener likevel disse er dyre og litt unødvendige om du ikke har alt annet på plass først.


- De fungerer greit, men er litt tunge og klumpete. det viser seg også at blant de som omkommer, blir en av tre slått i hjel i et skred. De forsvinner over stup og kanter, krasjer med stein og blir vridd av snømassene. For dem har ikke disse ballongene noen effekt. Jeg vil heller oppfordre folk til å bruke penger på skredkurs og læring istedenfor å kjøpe en slik sekk. Sekkene koster rundt 7.000 kroner.

Skredvarsel i Norge

Det finnes ingen offisielle skredvarsler i Norge, som i for eksempel i Alpene. For å finne ut av snøskredfaren der du skal på ski, kan du sjekke snoskred.no. Noen få områder som Finse, Strynefjellet og Imingsfjell på Geilo blir varslet her av NGI på oppdrag fra staten. Forøvrig er det Meteorologisk institutt som har skredvarslingsansvar, men de varsler bare ved stor eller meget stor skredfare.

Du kan også ringe skredtelefonen på tlf: 993 03 000, ved behov for assistanse ved skred og skredfare. Men kun hvis du føler situasjonen er prekær. Dette er et nummer kun for nødstilfeller, men greit å lagre på mobiltelefonen din. Den er ikke bemannet til en hver tid.

Brattlie har også skrevet "Den lille snøskredboken", som kom ut i butikkene i 2008.

Denne artikkelen er oppdatert, første gang publisert i februar 2009.