Dødelig kjedelige fossefall

KOMMENTAR: Norsk natur til å sovne av?

- Jeg drømte alltid om Norge som barn. Jeg hadde sett Emil i Lønneberget og Pippi Langstrømpe på TV, og forbandt Skandinavia med frihet, forteller en italienske Marcello, som arbeider som direktør i den norske avdelingen av et multinasjonalt selskap.

- Hva er vel herligere enn å sette seg på trikken og så være ute i naturen? spør han entusiastisk og gestikulerer ditto slik vil liker at italienere gjør.

Det meste, skal vi tro tallene fra Invanor (Innovasjon Norge).

Inga Holst

Journalist, DinSide Foto: Karoline Brubæk Vis mer


For lite spennende å se på?

Besøkstallene fra Invanor viser en betydelig nedgang i antall gjester. Mye av forklaringen kan tillegges generell nedgang i antall i reisende til Norge og i den øvrige turistnæringen. Men kanskje også utbudet av interessante besøksmål kan tillegges noe av skylden for de fallende besøkstallene?

Attraksjonslista med de mest besøkte severdighetene i landet minner ikke så lite om en middels norsk søndagstur med knekkebrød og appelsin: Holmenkollen med Skimuséet/hopptårnet, TusenFryd, Kristiansand dyrepark og Hadeland Glassverk topper lista over de mest besøkte stedene. Dernest kommer Fløibanen og Flåmsbanen. Summa sumarium: Klissvått fjell og tåkeutsikt.

Høyverdig natur?

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Attraksjonslista gir et inntrykk av at naturen og i særdeleshet den norske - fremstår som like spennende for blaserte turister fra Frankrike, USA og Tyskland, som den antakelig fremstår for en hadelandsbonde. Og skal vi tro feriestatistikken er ikke en gang bønder fra Hadeland videre interessert i å feriere i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrås ferieundersøkelse foretrekker nordmenn utlandet når de reiser på ferie: Spania og Hellas er de land nordmenn besøker mest. Likevel promoteres norsk fjellheim og hvite fossefall som mer høyverdige, ekte og naturlige opplevelser enn for eksempel det å sitte på en kafé og nippe til en latte eller å ta for seg av Michelangelo og katolske kapeller. Eller se eventyrparker á la Disney World. Og som et ørlite apropos: I de riktige gamle dager forviste vi folk til vill- og ødemarken som straff. Filosof og førsteamanuensis Lars Fr. Svendsen påpeker følgende i en artikkel i Aftenposten:

Da Norge skulle bygges som nasjon og det skulle innpodes en viss tilhørende identitet, ble utendørsnaturen oppvurdert som det mest autentisk norske som finnes. Og legger til: Det er ikke det samme som at den er interessant.

Kanskje har ikke Norge verken kapeller eller Michelangelo, men pengene har vi. Og de kan brukes til å få det til å svinge også for Pierre, Manuel og Robert. Og det er ingen umulighet at norske næringsliv og turistbransje vil nyte godt av noen hardsparkende nyvinninger?

Tilbake til innledningsartikkelen