Derfor er det kjekt å ha hjemmebrent i hanskerommet...

KOMMENTAR: Å sitte bak rattet i Costa Rica kan være en halsbrekkende opplevelse. Vi gir deg førerskolen for gringos.

- Alle kjenner ham, det er best å ta to skritt tilbake, sette deg på panseret og nyte el spectacolo fra første rekke. Tryggest sånn...

Jaha. Så det er akkurat det jeg gjør. Følger instruksjonene fra den lokale gutten som også har måttet stoppe foran det gigantiske treet som har ramlet over veien denne sene lørdagskvelden. Det er ikke det eneste som sjangler og rangler langs veien i Costa Ricas regnskog på en lørdag.

Foran meg står en gruppe med lokale ticos. I et bonanza av hjemmebrent, insekter og latter, har de tatt den veisperrende saken i egne hender. Den ene av dem har en stor machete i hånden og beordrer de andre til å feste treet til en bil.

Dette skal bli den avsluttende leksen i min costaricanske kjøreskole...

Ikke for andemor

Den første leksen startet sånn cirka da jeg byttet til andre gir for første gang på min innleide og lettere anemiske Suzuki Vitara i San José. Etter å ha fylt ut et lite russisk byråkrati av papirer og fått med en østeuropeisk GPS til en stikkende ekstrautgift i leien (en GPS jeg senere skal finne ut er helt overflødig siden det finnes et fåtall gateadresser i Costa Rica), svinger jeg ut på den panamerikanske saftblanderen av en motorvei.

Veien består av tre filer med hva som ofte blir referert til som den største grunnen til den alarmerende statistikken over trafikkulykker som skjer i landet hvert år. Meget sjaber veistandard får nemlig all skylden av de lokale, og derfor har jeg valgt en bil med litt bakkeklarering for min reise.

Se store bilder fra Costa Ricas veier under:

Søndagstur.
Hvem side av veien kjører vi på? Høyre visstnok.
Bilparken er noe slitt i Costa Rica...
Det stemmer...her tar vi det med ro!
Hindringer som trær i veien er vanlig i Costa Ricas fjellområder.
...men dugnagsånden er god.
Lokal buss.
Har vi ikke skilt, så finner vi et vi liker.
Okse og kjerre har like mange rettigheter i trafikken som bilister...
Pass deg for hull i veien. Noen steder er det noen meter ned på siden, andre steder er det et par hundre...
Utrolig vakkert landskap preger mye av veiene i Costa Rica. her fra Nicoya-halvøyen.
Dyrelivet bør du også se opp for i veibanen. Her en spikermatte.



- Det er alle de dårlige veiene i Costa Rica som gjør at det er så mange ulykker her. Vi har hatt demokrati i dette landet i 60 år (som er en evighet å regne i denne delen av verden), men skikkelige veier klarer ikke politikerne å bygge til oss, bedyrer agenten før jeg spenner meg fast i firehjulstrekkeren.

Se den utrolige fisken vi fikk på dyphavsfiske i Costa Rica...

Slik flytter de trær som har falt over veien i Costa Rica. Legg inn noen timer ekstra hvis du reiser i fjellene... Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


Statestikk er som kjent som miniskjørt, og skjuler som regel det viktigste. Det samme er tilfellet her. Etter noen minutter skjønner jeg at veiene ikke kan være den aller største grunnen til ulykker. Det må være at los ticos selv. Jeg har sittet bak rattet i mange land og prøvd å venne meg til forunderlige trafikkmønstre. Costa Rica seiler vel inn helt i toppen av de mest uforståelige.

For ticos er muligens er verden mest "kreative" sjåfører. Og da ikke på noen utpreget positiv måte. Bikkja mi kunne holdt en rettere linje om jeg satte henne bak rattet med en boks leverpostei som passasjer.

Se bilder fra hele Costa Rica her...

Og trafikkreglene forandrer seg fort. Til tider virker det som delestripene mellom filene på motorveien er til å sikte etter. Altså, de skal treffe midt på bilen. Av og til stopper man i høyrefilen på motorveien for å se på utsikten, snakke i telefonen eller spise brødskive, og jada - fartsgrensene er tilsynelatende like åpne for tolkning som veipolitikken i landet.
Sett under ett, virker det som de lokale er like avslappede med tanke på trafikkreglene, som de er til resten av livet. Smilende og null bekymringer.

Verdens villeste lokalavis har naturligvis noen kommentarer på kjøringen i området...

De er ikke så nøye med å registrere alle kjøretøyer i Costa Rica - i hvert fall ikke på landsbygden. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


Hvilken adresse..?

Det er ikke før de varierende kjørekunnskapene er konstatert og jeg svinger av den panamerikanske motorveien mot kystbyen Jacó, at jeg forstår hva de mener med veistandaren. Det er også da jeg forstår at den GPSen jeg har leid er like anvendelig som en enbeint mann i en rævsparkkonkurranse.

Det finnes nemlig et fåtall gateadresser i landet, hvor urban planlegging ser ut til å begrense seg i sin helhet til kloakksystemet. Jeg kan stille inn veiviseren til noen av byene, men å finne et hotell med den er nesten umulig. Etter noen dager med kjøring og feiling kan jeg oppsummere følgende tips om å finne frem i Costa Rica:

  • En typisk adresse kan være oppgitt slik: Hotel Hermosa, Av 2, C 5/7 (som betyr Avenida 2, calles 5 til 7). Dette betyr at hotellet er på Av. 2, mellom gate 5 og 7.
  • Er adressen Hotel Tamarindo, C5, Av 2 - betyr det at det ligger på hjørnet av gate nummer 5 og Avenida 2.
  • Hvis du ser en adresse som sier bis , for eksempel Avenida 6 bis, betyr det at adressen er til en annen Avenida, parallelt med den opprinnelige.
  • Mange adresser er både skrevet i verbal form og angitt distanse i meter i stedet for kvartaler. Et kvartal er det samme som 100 meter. Men ikke alltid. Følgende adresse: Plaza Liberia, 125 metros al sur, cincuenta metros al oeste - betyr: Fra Liberiaplassen og 125 meter sørover (1,25 kvartal) og 50 meter vestover (0,5 kvartal)
  • Enda mer forvirrende er det å spørre de lokale etter veien. De refererer stort sett til landemerker som de tror alle kjenner. Noen av disse landemerkene er til og med borte for mange år siden, så de pleide å være der...Ha med deg et detaljert kart.

Et av verdens beste spa-hoteller finner du i Costa Rica - vi sjekket inn...

Krater- og kuslalom

Nå skal det sies at du til en viss grad venner deg til å kjøre langs veiene og med tutende lastebiler og busser i hælene over tid. Forbikjøring av saktegående motorkjøretøyer ser likevel ut til å være en nasjonalsport i Costa Rica. Du må bare slippe dem som vil forbi og ta det med ro. Du er på ferie.

Det du ikke venner deg til, og som alltid vil gi deg busslaster med underholdning for pengene - er det vakre landskapet. Spesielt når geografiske fenomener som heksegryter oppstår i veien foran deg. Eller kuer blokkerer hele veibanen. Noe som ikke er uvanlig.

Etter noen dager langs veien på Nicoya-halvøya, får jeg det verste møtet med veiene i landet. Det er ikke unormalt at grusveiene blir oversvømt av elver her ute i regntiden, og det skjer raskere enn du rekker å si hola gringo!

Så idét jeg runder et hjørne, står jeg med gjørme opp til døren på min allerede stakkarslige Vitara. Jeg har truffet et elveleie som nettopp har vært oversvømt og har gjort veien til en synkemyr. Etter å ha spunnet meg enda lengre ned i gjørmen og sparket litt i dekket, kommer heldigvis en lokal til.

Amerikaneren Brett har bodd i landet i 10 år og driver surfeskole Mal País på vestkysten. Han tauer meg ut og forteller litt om kjørereglene i landet:

Costa Rica har noen av verdens beste surfebølger - vi reiste på jakt etter den beste av alle...

- Det er knapt nok noen som følger trafikkregler her i landet. De siste årene har politiet begynt med fartskontroller noen steder, men ellers gir de blaffen. Få biler har forsikring, da forsikringer naturligvis er for dyre til at det lønner seg og ha det, og mange motorsykler og firhjulinger på landet er ikke en gang registrerte, forteller han.

Underveis legger jeg også merke til at mange biler også bare har skilt foran eller bak, og noen har to sett forskjellige skilter i samme ende for å gjøre det litt mer forvirrende.

Brett redder meg ut av et elveleie og forteller meg noen sannheter om trafikken i Costa Rica. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


Promillelover - hva er det?

Men det er først når jeg treffer på den lurvete gjengen med machete lørdagskvelden nevnt innledningsvis, at jeg skjønner hvor spektakulære tilstandene (også til de som sitter bak rattet) på veiene kan være.

Etter at en rekke biler har stoppet ved det store treet som ligger over veien over Arenal-innsjøen, begynner rådslagningen av de lokale på begge sider av barrieren. Frem kommer macheter, alle ser ut til å ha minst et eksemplar av den store kniven i bilen, og delingen av det massive treet starter i lys fra bilene. Noe som også samler 10 000 innsekter i en regnskog som dette.

- Det er lørdag og de fleste på veien her er på vei til fest ett eller annet sted, sier gutten jeg snakker med og tørker gresshopper av pannen.

- Og de kjører selv?, spør jeg og peker på en mann som hopper ut av førersetet på en bil og ser så full ut at han ikke kunne truffet havet fra en båt.

- Ja de er ikke så nøye på det her... Han der er en av områdets mest kjente advokater, sier gutten og peker på mannen.

Jeg blir tilbudt noe fra en grønn plastflaske fra en i det frivillige "veimannskapet" og tar en nøktern slurk.

- Det der er hjemmebrent. Sterke saker, men roer nervene. Lykke til.

Jo takk. Det er vel kanskje det jeg trenger en lørdagkveld på Costa Ricas fjellveier...

Det er ikke langt fra rattet til flaska til macheten på landsbygda i Costa Rica. Vis mer


Kjøretips til Costa Rica:

  • Ta taxi hvis du skal ut og gjøre noe på kvelden rundt og i byer. De er mange og billige. Det er likevel å anbefale å ha en leiebil for å se mest mulig av det lille landet i eget tempo. Kjør egen bil kun i dagslys, før du blir vant med forholdene. Kjør defensivt.

  • Aldri legg igjen verdisaker i bilen når du går fra den. I hvert fall ikke synlig. Det er mye innbrudd i biler i Costa Rica, spesielt leiebiler. Legg stor vekt på å passe din egen og tingene dine sin sikkerhet
  • Kjører du i San José, så hold vinduene dine igjen og dørene låst til enhver tid. Ran og overfall i biler kan forekomme. Ikke stopp for noen som blinker på deg bakfra. Kjør i så fall til nærmeste godt opplyste område og i nærheten av mennesker før du går ut og sjekker bilen.

  • Et ganske nytt scam involverer at banditter lager et lite hull i dekket ditt på rødt lys, før du så stopper bilen noen hundre meter lengre nede i veien. Da kommer de til som hjelpende engler, men det eneste de egentlig hjelper deg med - er å skille de fra alle verdisakene dine.
  • Vær oppmerksom på røde lys. Selv om det betyr stopp, betyr det ikke at alle andre har tenkt til å stoppe for det. Legg spesielt merke til motorsykler.
  • Vær nøye på å sjekke leiebilen din for skader og mangler før du ruller av gårde med den. Mange leiebilselskaper er kjente for å lure på ekstra utgifter for skader du ikke har ansvaret for ved innlevering.
  • Pass på at du har rikelig med bensin til enhver tid. Ofte er bensinstasjoner i utkantstrøk tomme for bensin, og de kan være vanskelige å finne noen steder.
  • Folk og dyr krysser hovedveien på de merkeligste steder, så ikke tro at de ser deg selv om du ser dem. Det vil gi en kjedelig slutt på ferien din.

  • Skjer det en ulykke, så ring trafikkpolitiet. Vent på dem før du så mye som flytter bilen. Det er de som etter loven avgjør skyld etc. ved uhell.
  • Ikke plukk opp haikere - du vet aldri hvem de er...