Den skotske Whisky-veien

Tidlig om våren fulgte de Whisky-veien gjennom Skottland.

Landskap langs Whisky-veien. Foto: Automedia Vis mer
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Vi får den første smaken av Skottland når vi går i land fra fergen som har fraktet oss fra Androssan på fastlandet til Brodick på den lille øya Arran. Vi kom i går, i mørket, når Skottland ser ut som resten av Storbritannia. Men nå pisker en vill vind bølgene mot havnen, og vi kjenner den søte lukten av salt. Og her på Arran skal vi besøke noe uvanlig. Øya er nemlig hjemstedet til et nytt destilleri.

En rapport fra den skotske Whisky-veien fra Automedia. Alle bilder også fra Automedia.

  • Bakgrunnsinnformasjon om Whisky-veien finner du her.

  • Se bildespesialen fra Whisky-veien her.
  • Respektløse sauer og fulle måker

    Det er 150 år siden innbyggerne på Arran sist kunne nyte en dram av egenprodusert whisky, men for noen få år siden ble et nytt destilleri satt opp, og de første flaskene er nylig lagt ut for konsum. Tidligere fantes mer enn 50 destillerier på Arran, men du måtte lete godt siden de fleste var illegale og godt gjemt for skatteoppsynets vaktsomme øye.

    Arran blir ofte referert til som en miniatyrversjon av Skottland. Fra de bratte klippene i Brodick går landskapet over i gresskledte åser og deretter til myke enger og sandstrender hvor du faktisk kan se palmetrær som vaier i vinden. Selv om det er fristende å gasse på langs Arrans svingete landsbyveier, er det likevel lurt å følge godt med. Ikke så mye på grunn av de få tusen sjelene som bor her eller den voldsomme trafikker, men på grunn av saueflokkene som fyller landskapet overalt på øya. De synes å mangle enhver respekt for firehjulinger. Og så er det de fulle måkene, selvsagt. De smarte fjærkreene fråtser i restene fra whiskyproduksjonen på grunn av det høye sukkerinnholdet i avfallet. Uheldigvis inneholder restene også en del alkohol, som gjør kål på både navigeringsevne og tildels flygeevne hos de stakkers fuglene.

    Første smaksprøve

    Du kan smake deg gjennom Skottland. Foto: Automedia Vis mer

    Til sist kommer vi vel frem til Arrans store stolthet, det lille destilleriet på øyas nordside. Det er tid for den første drammen: En liten gylden drink tømmes i et glass, med en dæsj av krystallklart kildevann som bidrar til å frigjøre smak og aroma. Arrans maltwhisky har en distinkt smak av sprit, saltvann og tare. Akkurat som duften som møtte oss når vi rullet av dekket på fergen i Broderick. Ferden langs Whisky-veien har begynt.

    Været kommer i veien

    Vi hadde ikke hatt noe imot å sitte her resten av dagen, og hele kvelden også for den saks skyld, bare for å nyte maltwhiskyen helt til vi havner i samme tilstand som de stakkars måkene der ute. Men vårt mål for kvelden er Port Ellen på Islay, slik at vi kan tilbringe morgendagen i selskap med Laphroig, Lagavullin og Bowmore. Det viser seg imidlertid at vi like gjerne kunne blitt der vi var, siden en storm hindrer den lille fergen på nordsiden av øya å gå. Vi bestemmer oss for å returnere til Broderick. Derfra tar vi fergen tilbake til fastlandet hvor vi kan tilbringe natten i Glasgow før vi reiser til Oban neste morgen.

    Hel-organisert

    Den lille landsbyen Oban som ligger ved sjøen, kan se ut som kulisser for en piratfilm fra Hollywoods gullalder. Men i disse dager frakter båtene helst horder av turister som gjerne tar seg tid til å smake det lokale brygget. Selv om den grunnleggende layouten på et whiskydestilleri er den samme overalt, kan du ikke si at har du sett et så har du sett alle. Bare det å oppleve de mange forskjellige måter skotter uttaler "spirrrit" på, er vel verdt rundturen. Og så er hver Single Malt forskjellig der den favner om unike smaker og karakterer fra hvert område.

    Mellom fjord og fjell

    Råstoffene må foredles i store tanker. Foto: Automedia Vis mer

    Fra Oban legger vi veien til Skye, med ambisjon om å være der før natten faller på. Avstanden er ikke problemet, men du må huske at Skottland er ett av få land i verden hvor du kan kjøre i ukevis uten å snuble over en motorvei. Vi når frem før kvelden, og krysser den majestetiske broen som knytter øya til fastlandet. Neste morgen når vi kommer til Talisker, er sjefen borte. I stedet tilbyr sekretæren oss en dram, og klokken er ikke ti engang enda. Men etter en solid skotsk frokost, må jeg si at en munnfull av whisky er et effektivt middel til å drive søvnen fra øynene. Du finner neppe et vakrere beliggende destilleri enn Talisker på Skye, med usikt over fjorden og fjellene som et majestetisk bakteppe.

    Siste etappe

    Vi skulle egentlig videre til Cragganmore i Speyside, men kommer oss ikke fra Skye før vi har nytt atmosfæren her i flere timer. Selv om vi opprinnelig har bestemt oss for å styre helt klar av turistfellen Loch Ness, der flytende tømmerstokker og gamle bildekk har gitt liv til legenden om det fryktelige monsteret, kommer vi likevel til å velge den veien. Loch Ness ser ut som enhver sjø i Skottland, og vi kommer endelig til Glenkincie i The Lowlands som markerer enden på Whisky-veien. Vi forlater Skottland med følelsen av at mer tid skulle gått med til å smake oss gjennom landet, og at flere strategiske stoppesteder skulle vært lagt inn i vår rute. Rådet er å være mer generøs med stoppesteder og smaksprøver enn vi var.

  • Mer informasjon om Whisky-veien.

  • Bildespesial fra Whisky-veien.
  • Ut på tur?

    I vår oppdaterte restplassoversikt finner du de siste og billigste reisene som er tilgjengelig på markedet. Vil du bestille vanlige charterreiser, finner du disse med vårt chartersøk. Du kan også få restplassvarsling til din mobiltelefon.

    Lurer du på om flyet er i rute? Nå kan du finne det ut på DinSide Reise. Sjekk vår kontinuerlig oppdaterte oversikt for flygninger med SAS, Braathens og Widerøe her. Ta også en titt i Din Reiseguide og se hva andre synes om ditt reisemål. Her kan du også legge inn karakterer selv eller skrive et reisebrev.