Vannet er turkis, solen er varm og Norge er den siste Sovjetstaten.
Vannet er turkis, solen er varm og Norge er den siste Sovjetstaten.Vis mer

Den aller siste Sovjetstaten

På en liten badebrygge i Kroatia møtte jeg meg selv, mine fordommer og hele kongeriket i døren.

Det er moro med ferie. Vi drar til varme land, slikker middelhavssol, dypper solbrune legger i vann og krøller tærene i nytelse hver gang en bølge barmhjertighetsfullt spruter vann på oss.

At det er vakkert i Kroatia, det tidligere Jugoslavias (og store deler av de tidligere Østblokklandenes) svar på Sørlandet hersker det liten tvil om. Sjøen er krystallklar og leggemliggjør seg i alle mulige varianter av turkis. Åssidene er svakt lilla av lavendel - olivenlundene er svalt grågrønne, og vi går på gater brolagt med marmor i vårt lille ferieparadis.

Det er altså både pent og idyllisk, men de internasjonale turtantene kommenterer stadig referanser til tidligere strengt kommunistisk styre. Vi går på restaurant, og bestiller tre kaffe med melk, to mineralvann med kullsyre, tre mineralvann uten kullsyre, og en cola light.

- No Diet Coke, sier kelneren, snur på hælen, og setter seg ved det skyggefulle bordet forbeholdt personalet. Han kommer ikke tilbake før vi ber ham om det.

Vi lurer litt på hvorfor. Den franske har en fin forklaring: Dette er jo et tidligere kommunistland. Skotten er enig og legger til at det var kanskje sånn, at de hadde bare noen få varer, og var man så dum at man spurte etter noe de ikke hadde fikk man ingen ting. Jeg tenker på vår mer kapitalistiske og markedsorienterte hverdag der man sporenstreks får tilbud om både Pepsi Max og Solo, om man bestiller Coca-Light på en restaurant som har Pepsi.

Den internasjonale briten ler litt og poengterer at det er kulturforskjeller ute og går. Kanskje det rett og slett er vanlig at man skal ignoreres litt på restaurant. Så får man opparbeidet både apetitt og tørste. Jeg legger tørt til at det stort sett allerede er godt opparbeidet etter en lang og hard dag på stranden i strålende solskinn og 30 varmegrader.

Storken prøver bukser i en liten klesbutikk. Ekspeditrisen mønstrer henne opp og ned og ber henne snu seg rundt slik at hun kan se hvordan buksen sitter over stussen.

- It's okay. We have smaller, but you don't need. Kanskje ikke det aller beste salgstrikset vi har hørt? Samtlige tanter er enige om at det er flaks det var den med minst bakparti som fikk den meldingen. Og buksen ble uansett både kjøpt og betalt og passer enda.

Solen er gått ned, full-fat cocabrusen er fortært og den norske delegasjonen turtanter sniker seg tilbake til den lille badebryggen vi har funnet. Der møter vi noen slovenere.

- Norveska, Norway - Jeg har akkurat vært i Oslo, sier den ene. - Der var det strengt. Røyke ute - drikke inne. Hvordan holder dere styr på alt?

- Nei det trenger vi ikke. Noen holder styr på det for oss, ler vi. Vi merker at istedet for å forsvare moderlandet er det ganske morsomt å se på det litt utenfra, her vi sitter på en badebrygge - langt, langt hjemmefra.

Vi får vann på mølla. Forteller om vinmonopol og røykeloven. Tobakkfabrikantsponsete varmeapparater. Søndagsstengte butikker. Når vi først begynner er det vanskelig å stanse mitraljøsemunnene.

- Det er sant. Mens vi beveger oss vekk fra myndighetenes totale kontroll, jobber Norge seg nærmere, sier Slovenia.

Latteren vår ringer perleklart over adriaterhavet til en bølge skyller over den og vi står litt slukøret tilbake.

De vet at vi ikke er med i EU. De vet at vi har røykelov. Og nå ler de av vinmonopol, tidsbegrenset ølsalg, innskrenkete åpningstider og søndagsstengte butikker. Ved den magiske 100-kvadratmetersgrensen på søndagsåpne butikker går latteren i fistel.

Jeg tenker at jeg ikke helt vet hva jeg skal si. Vel er vi kommerse her oppe på berget. Bestiller vi en Coca Cola light på restaurant sier kelneren at det har de ikke, men vi kan selvfølgelig få en Pepsi Max i stedetfor. Eller Solo. Men rent bortsett fra det?

På en liten badebrygge i Kroatia sitter det kanskje to slovenere og ler fremdeles - av Norge - den siste Sovjetstaten. Hvem vet?

Jeg vet at på den samme bryggen møtte jeg meg selv, mine fordommer og hele kongeriket i døren.