De "slemme" landene

Hvor slemt er slemt?

I boken Bad Lands har Tony Wheeler plassert alle landene han besøkte på et Onskapsmeter. Dette måler tre faktorer: hvordan landet behandler sine innbyggere, om det er involvert i terrorisme, og om det er en trussel mot andre land. Skalaen går fra 0 (perfekt behandling) til tre (personifikasjonen av ondskap). Bonuspoeng til alle land sm har diktator, gjør at maks poengsum på Ondskapsmeteret er ti.

Her er de onde landene, i ondskapsstigende rekkefølge:

Cuba: 1.5

Her er de snille landene

  1. De "slemme" landene


"Det eneste stedet Fidel er tøff, er på Cuba"

Burma: 2.5

"Det finnes ikke bevis for at generalene noen gang har prøvd å starte en revolusjon, eksportere terrorisme eller invadere naboland."

Albania (under kommunistlederen Enver Hoxha): 3

"Du kunne ikke stemme, du kunne ikke kritisere, og du kunne glede deg over den mest fattigslige levestandarden i Europa."

Saudi Arabia: 4

"Saudi er ikke mye mro hvis du er kvinne. Du har ikke lov å kjøre bil, og har bare lov å arbeide under ekstremt strenge regler."

Afghanistan (under the Taliban): 4.5

"Det er vanskelig å finne noe positivt å si om folk som hater musikk, kunst, film, drageflyvning og kvinner."

Iran: 5

"De bruker mer energi på å promotere terrorisme enn Irak, og det som er enda verre, er at de er stolte av det."

Iraq (under Saddam Hussein): 6

"Hvis Saddam ikke like deg, startet han Krigen over alle kriger. Han gadd ikke bry seg med terrorisme."

North Korea: 7

"Ingen land har en personifiseringskult som Nord-Korea. Jeg håper vi en gang kan more oss i "Dear Leader/Great Leader Statue & Billboard Amusement Park". "