Store svermer av maneter ødelegger for badelivet langs stadig flere av verdens populære strender. Foto: Colourbox.com
Store svermer av maneter ødelegger for badelivet langs stadig flere av verdens populære strender. Foto: Colourbox.comVis mer

De ødelegger strendene

Maneter i store svermer gjør badelivet vanskelig på strender over hele verden.

Vi har selv skyld i at store hoper av maneter nå ødelegger for badelivet langs strendene ved mange av verdens populære sommerparadiser.

Både på Hawaii, i Mexicogulfen, i Middelhavet, i Svartehavet, i Japanhavet, utenfor Australia og østkysten av USA, samt i Nordsjøen, melder amerikanske forskere fra National Science Foundation (NSF) nå om stadig flere storinnrykk av mer eller mindre farlige maneter.

De opptrer ofte i store svermer, for eksempel bestående av dødelige, peanøttstore maneter i Australia eller flokker på millioner av kjøleskapstore "geleklumper" som flyter rundt i Japanhavet.

Les også: Verdens farligste strender

Rammer badelivet

150 millioner mennesker blir hvert år brent av maneter. For eksempel blir 10.000 mennesker hvert år brent av arten portugisisk krigsskip i Australia, sier rapporter fra National Science Foundation. Denne manetens gift er potensielt dødelig.

Denne mannen fjernet maneter fra en strand på Ibiza i sommer. Foto: Kim Jansson Vis mer


På Filippinene blir mellom 20 og 40 personer drept hvert eneste år av box jellyfish, også kjent som sjøveps.

- Hvis en svømmer blir viklet inn i tentaklene, kan han dø i løpet av minutter. På strendene i Australia er det sjøvepsvarsler, og badevaktene vil ha eddik tilgjengelig for å kunne nøytralisere skaden, forklarte reiselege Gunnar Hasle til DinSide i vår.

Les også: Dødelig fare ved thailandske strender

Naturlig, men også unaturlig

Svermer av maneter har i følge forskerne eksistert i millioner av år. Men menneskelig aktivitet gir disse skapningene bedre levekår.

- Det er klare bevis på at visse typer menneskeskapt miljøpåvirkning trigger oppblomstringen av manetsvermer i visse områder, sier William Hamner fra University of California Los Angeles i rapporten fra NSF.

For eksempel fører menneskelig påvirkning til at det oppstår stadig flere "døde soner" i havet, der det kun er maneter som er i stand til å eksistere. Flere enn 400 slike områder finnes nå i verdens hav, og antallet har doblet seg siden 60-tallet, rapporterer NSF.

DinSides journalist ble brent av manet på Ibiza i sommer. Turistbyrået her anbefalte sterkt å bruke svømmebriller i vannet slik at man kan unngå svermene av maneter. Foto: Kim Jansson Vis mer


Forskerne tror også at vrakgods og menneskeskapte installasjoner i havet er klekkefabrikker for maneter. Unge maneter setter seg gjerne på harde overflater.

Maneter har også blitt med i ballastvann eller annen transport, og dermed fått mulighet til å etablere seg i havområder som de ellers ikke kunne nå. For eksempel kom en raskt reproduserende manetart til Svartehavet i 1982. Åtte år etterpå dominerte de havområdet fullstendig, og de veier til sammen mer enn den samlede årlige fiskefangsten fra alle verdens hav.

Overfiske og varmere vann som følge av klimaendringer kan også bidra til oppblomstring av maneter.

Les også: Disse dyrene tar siste stikk

Svært kostbart

Det er ikke bare turismen som rammes. Svermene av maneter kan dekke hundretusener av kvadratkilometer, og rammer både fiskerier, oppdrettsanlegg, avsaltningsanlegg, skip og kjernekraftverk. I 1999 ble for eksempel et kraftverk på Filippinene rammet, da maneter nok til å fylle 50 lastebillass tettet vanninntakene til kraftverket - med påfølgende midlertidig stans i kraftproduksjonen som medførte strømbrudd for 40 millioner mennesker, noe som igjen førte til rykter om statskupp.

Det er også rapportert om at maneter har ødelagt fiskegarn, og at de dessuten ødelegger for fiskebestandene ved å spise fiskeegg og småfisk.

Skadene på ulike former for virksomhet beløper seg sannynligvis til milliardsummer - i dollar - siden åttitallet, skriver NSF i sin rapport.

Ekstern lenke: Her kan du se bilder av maneter og manetsvermer.