VILT OG VAKKERT: Den andre uka på sykkelsetet, og både vær og landskap blir bare finere og finere. Helgeland er dessuten fantastisk sykkelvennlig.
VILT OG VAKKERT: Den andre uka på sykkelsetet, og både vær og landskap blir bare finere og finere. Helgeland er dessuten fantastisk sykkelvennlig.Vis mer

Sykkelbloggen del II:

Dag 7 til 14

Fantastiske dager på sykkelsetet - gjennom et landskap som viste seg å være skapt for en syklist med god tid og sans for vill og vakker natur.

DinSides teknologiredaktør Bjørn Eirik Loftås vant over elementene - og kondisen. På 22 dager tilbakela han de 180 milene fra Jessheim til Tromsø, på en billig sykkel fra Coop Obs.

Les også:
Del I: Dag 1-6
Del III: Dag 15-22

21. mai (dag 7): Fra Kvikne til Orkanger

Nok en god natt i hotellseng, og for første gang på turen brukte jeg vekkerklokke. Kl 0640 stod jeg i dusjen, og kl 0710 ble jeg intervjuet på direkten om sykkelprosjektet på God Morgen Norge. Jeg har vært fast dataekspert i programmet siden 2003, og nå var de nysgjerrige på hvordan det har gått med meg.

Jan Øyvind Helgesen oppfordret seerne til å følge bloggen på DinSide.no, og etterpå fikk jeg et par sms-er fra vilt fremmede som ønsket meg lykke til videre. Det har jeg også fått tidligere på turen. Hyggelig at folk er engasjert!

Spiste to store blingser med makrell i tomat til frokost, og smurte med meg fire til med skinke og ost. Prøvde også å spise et bløtkokt egg, men gav opp. Det er på ingen måte noe jeg vanligvis spiser frivillig.

Har for øvrig fått skikkelig dreis på pakkingen nå, i starten var det bare kaos. Nå er pakkingen blitt prosessorientert. Hva bør ligge øverst? Jo - regnbukse. Hva bør ligge rett under? Jo - toalettsaker, en ren truse, rene sokker og håndkle, osv. Men Lidl-veskene går mer og mer i oppløsning, og den ene veska er mer eller mindre surret fast til bagasjebrettet. Dette har fått meg til å bli Lidl-hater. Skulle ønske kjeden bare forsvant fra norgeskartet, eventuelt ble kjøpt opp av en norsk kjede, for eksempel REMA 1000 ...

Til tross for vesketrøbbel var jeg på veien allerede 0830, og de første par milene rullet forbi utrolig fort. Veien var strøken, det var flatt, og det var vindstille med gløtt av sol innimellom.

Ved fylkesgrensa og før Innset måtte jeg forsere noen bakker, men jeg følte meg i stålform i dag, så det var intet problem.

Da jeg kom til Ulsberg ble jeg i villrede. Berkåk lå til høyre, men GPS-en insisterte på at jeg skulle ta til venstre på E6. Jeg hadde kun papir-kart for Sør-Norge Nord, og det virket ikke forbi Kvikne. Jeg stolte derfor på GPS-en, og bratt nedover bar det, i hvert fall et par kilometer.

MILEPÆL: Joda, jeg har vel lov å være litt kry? Vis mer

I bunnen av bakken pekte GPS-en mot en avgjøring til høyre. Og dermed startet de verste stigningene siden Tynset. Delvis syklende, delvis gående ble omsider alle de tapte høydemeterne gjenvunnet, men nå var jeg altså på andre siden av dalen og den sagnomsuste elva Orkla.

Plutselig gav GPS-en beskjed om at jeg måtte ta inn på "gruslagt vei" til høyre. Jeg gjorde som jeg ble bedt om, og nedover bar det - til "gruslagt vei" omsider endte opp på et gårdstun. Fortsett rett fram, formante GPS-en. Rett fram var det kun en krøttersti som gikk nesten 90 grader opp gjennom lia. Der hadde jeg trengt en heis!

Da jeg zoomet ut på GPS-kartet viste det seg at krøtterstien førte tilbake til hovedveien jeg hadde forlatt noen minutter tidligere. Der og da hadde jeg lyst å slenge GPS-en i Orkla, men siden den kun er på lån fant jeg ut det var best å la være.

Tilbake på veien gikk det etter hvert bedre. Veien flatet ut, og det ble stadig varmere i været. Snart bar det i utforbakke, og jeg blåste en lang marsj i en lettere stresset GPS-mottaker som bad meg ta til høyre og venstre i hytt og pine.

Snart krysset veien jeg syklet på den bratte veien fra Berkåk, og da jeg endelig så Orkanger på skiltet var snart hele GPS-fadesen glemt.

Jeg syklet nå gjennom et fantastisk kulturlandskap. Flotte velstelte gårder, mange med til dels svært gamle og godt vedlikeholdte gårdsbygninger.

HALLO: Overalt er lokalbefolkningen vennlige og nysgjerrige, som her på Dragsetmoen Vis mer

I Rennebu satte jeg meg på en benk i sola, og spiste to brødskiver og en halv 10-kroners melkesjokolade. På andre siden av veien lå Coop-en, og jeg betraktet folk som kom og gikk.

Alt så temmelig annerledes ut enn i min travle hverdag i hovedstaden, men akkurat der og da kunne jeg ikke tenke meg noe bedre sted i verden å tilbringe denne onsdagen i mai, enn nettopp her i Rennebu

SODD: Et produkt og tilbud vi sjelden ser på det sentrale Østlandet. Vis mer

Men jeg måtte videre, og da jeg omsider kom til Meldal tok jeg til venstre på riksvei 701. En nysgjerrig kunde på Coop-en på Å gav meg det rådet. Det var bare 3 km lengre enn å fortsette rett fram på riksvei 700 sa han, og jeg ville få en mye flatere og sykkelvennlig tur.

Det siste hadde han rett i, men det ble en omvei på 7 km, i følge Google Maps.

Å? Har de Coop på Å å? Vis mer

Til tross for GPS-tull og omveier kom jeg endelig fram til Orkanger rundt kl 17. Da hadde jeg syklet i 8 1/2 time, og telleverket på GPS-en viste 121 km. Nå var jeg sliten, baken var vond og jeg var sulten.

Problemet var at campingplassen på stedet var lagt ned, og overnatting på Herregården kostet 1.250 kroner. Det var langt over mitt budsjett, og damen i resepsjonen på Herregården syntes så synd på meg at hun ringte en venninne som drev med utleie av rom på en gård "oppi her". Der kunne jeg få sove en natt for 600 kroner, men det var en hake; det var 7 km tilbake dit jeg kom fra.

Å måtte sykle samme vei tre ganger er ikke akkurat morsomt, så jeg takket nei. Jeg så ikke noen annen utvei enn å sykle videre mot Flakk.

Jeg ringte Flakk camping, der skulle jeg få låne en hytte for 400 kroner. Camping-mannen mente det var rundt 3 mil å sykle fra der jeg befant meg, men GPS-en min sa 5. Det er langt når du allerede har syklet 12 mil, men jeg bet tenna sammen og tråkket av gårde.

Da jeg hadde syklet rundt én mil langs fjorden på gamle E39, dukket det overraskende nok opp et camping-skilt. Jeg var heldig og fikk låne en liten kjekk tomannshytte for natten her på Tråsåvika Camping for 335 kroner.

HELT HERLIG: Her skal jeg bo i natt! Vis mer

Jeg har syklet over 13 mil i dag. Det er avstanden mellom Hamar og Oslo! De første sju dagene har jeg syklet over 50 mil, og jeg ligger nå faktisk foran skjema - for første gang. Det er nesten så jeg begynner å tro selv på at jeg skal klare dette!

Nå har jeg dusjet, spist litt og gleder meg til å krype nedi soveposen. I morgen går turen videre til Flakk, og kanskje enda lengre.

Hviledager får vi spare til senere.

22. mai (dag 8): Fra Orkanger til Leksvik

Natten var så som så, jeg våknet mange ganger, slik jeg har til vane å gjøre når jeg ligger i sovepose. Puten som jeg ble så glad for å få låne, både føltes og så ut som en sementsekk.

Det regnet da jeg våknet i 8-tiden, og siden jeg ikke hadde planer om en kopi av gårsdagens maratonetappe, slappet jeg av i senga litt til i stedet for å haste av gårde.

Etter hvert lettet det, og jeg begynte å pakke. Jeg var litt støl, og hadde også tilløp til litt vondt i ryggen. Gårsdagen satt altså fortsatt godt i kroppen.

Klokka 11 var jeg på sykkelen igjen. Det var blikkstille på fjorden, og den deilige sjølukten minnet meg om min barndoms somre på morfars gård i Rossfjordstraumen i Lenvik i Troms.

IDYLL: Vakker natur og blikkstille på fjorden kl 11 i formiddag. Vis mer

Jeg var optimist, og så fram til en rolig dag i lett terreng.

Så feil kan man ta.

Det gikk rett og slett trått i dag. Dessuten var det langt flere stigninger enn jeg hadde trodd, for eksempel mot Byneset, der jeg faktisk var nødt til å gå et stykke.

Totalt har det vært nesten 600 meter med stigninger i dag, og siden etappen startet og sluttet 2 meter over havoverflaten forstår du sikkert at det har vært mye opp og ned.

Men bortsett fra berg-og-dalbane: For en flott natur! Det er fint på Vestlandet, men trønderne har jammen ikke noe å skamme seg over de heller.

Været var skiftende, og det blåste en del. Det regnet også noen dråper innimellom, men ikke så mye at jeg behøvde regnbukse. Jeg brukte heller ikke ullundertøy i dag, og syklet også mine første kilometre uten lue, men så snart sola forsvant ble det for kaldt på topplokket.

Da jeg ankom Flakk fergekai hadde jeg syklet i fire timer. Det er lenge på knappe 4,5 mil! Jeg vurderte likevel ikke å legge meg inn på campingplassen på stedet. Jeg hadde på forhånd sett meg ut Rissa på andre siden av Trondheimsfjorden, som et mulig mål.

Jeg kjøpte meg et kart over Midt-Norge på bensinstasjonen på Flakk, og etter å ha studert det lenge bestemte jeg meg for heller å sykle til Leksvik, i tråd med planene jeg la hjemme sammen med Google Maps. Dit var det 3,5 mil fra fergeleiet på andre siden, Rørvik. Jeg visste det ville bli i overkant langt for kroppen min i dag, men ble det for ille kunne jeg jo alltids ta en hviledag i morgen.

TRONDHEIMSFJORDEN: Ferga forlater Rørvik. Trondheim i bakgrunnen. Vis mer

Fergeturen tok rundt 20 minutter, og den var gratis for syklister!

I Vanvikan spiste jeg kebab-middag på stedets pizza- og grillbar. Mannen i kassa var fra Midtøsten, og slo inn feil beløp. Da jeg bemerket det, prøvde han så godt han kunne å legge skylden på meg, fordi jeg angivelig hadde svart ja på spørsmål om jeg ville ha to(!) porsjoner.

Men maten var god den, og jeg ble faktisk overmett av én porsjon.

Jeg ringte 1881 og fikk vite at det var et fjordhotell i Leksvik. Jeg ble satt over og fikk reservert et rom. Da hotellmannen spurte når jeg kom, anslo jeg to timer. Han var noe så eksotisk som svensktalende vietnameser, og holdt på å le seg i hjel da han hørte hvor langt jeg hadde syklet.

VAKRE TRØNDELAG: En av de mange vakre gårdene mellom Vanvikan og Leksvik Vis mer

Turen fra Vanvikan til Leksvik tok ikke to timer. Den tok tre. Jeg var helt utmattet da jeg kom fram rundt halv åtte i kveld, og sjanglet rett inn på rommet etter å ha fått nøkkelen.

Det er dyrt å bo her, men jeg lurer faktisk på å legge inn en hviledag her i morgen. Jeg skal studere kartet litt før jeg bestemmer meg helt.

Nå ser jeg imidlertid bare fram til én ting, nemlig å sove.

Kort oppsummert har dagen vært knalltøff, og 8,8 mil var for langt for meg i dag - og det hjalp lite med svært vakker natur. Men en natt i deilig dobbelseng har gjort underverker før på denne turen, jeg krysser fingrene for at også denne natten blir optimal.

23. mai (dag 9): Fra Leksvik til Inderøy

Gårsdagens etappe var knalltøff, og senga var det eneste jeg tenkte på da jeg ankom hotellet i Leksvik.

Mens jeg pusset tennene startet regnværet, og selvfølgelig var takrenna lekk akkurat over mitt vindu. Rommet lå halvveis under bakkeplan, og vannet plasket i noen blader rett utenfor vinduet mitt. Jeg bare må ha vinduet oppe om natten, men slikt leven var rett og slett uutholdelig. Etter å ha bannet og vridd meg i senga en halvtimes tid, hang jeg til slutt ut vinduet og luket ugress, uten at det hjalp noe særlig. I ren desperasjon hentet jeg et håndkle og slengte det ut for å prøve å dempe støyen. Det hjalp faktisk litt, akkurat nok til at jeg sloknet relativt kjapt etterpå.

HOLD FRED: Et håndkle reddet nattesøvnen. Vis mer

Da jeg våknet i morges var det derimot helt stille der ute. Klokka var 8, og jeg følte meg helt uthvilt. Det koster litt ekstra å ligge på hoteller og moteller enn i campinghytte, men fyttegrisen så mye bedre jeg har følt meg om morgenene! Og så får jeg frokost og mulighet til å smøre med matpakke.

Jeg vurderte overhodet ikke lenger å ta en hviledag i Leksvik, jeg ville videre mot Steinkjer. Og klokka 10 var jeg på sykkelen igjen. Jeg stoppet på bensinstasjonen i Leksvik og kjøpte en høyoktan-cola (etter råd fra en debattant i bloggen) og en firkløversjokolade. Damen bak disken kunne fortelle at " de va no litt bratt i førstn, så du bi nok varm, sjø", men "når du kjæm oppå hen, så e de slakt og fint næstn te Mosvika, sjø".

Jeg syntes ikke det hørtes så gærnt ut, så jeg tråkket på med friskt mot. Lite visste jeg om at i løpet av 3,5 km ville jeg stige fra 0 til 220 meter. Det er ganske bratt. Siden gikk det bratt nedover et godt stykke, før nye stigninger til slutt tok meg opp til over 300 meter. Der var det nesten høyfjellsfølelse, lauvskogen var fortsatt i vinterdvale.

NAVNET SKJEMMER INGEN: Var det ikke dette de kalte Sørfjorden da den var som mest forurenset på 70-tallet? Vis mer

For første gang på flere dager hadde jeg musikk på øret i dag. Såkalt in-ear øreplugger stenger ute det meste av lyder rundt deg, takket være silikon-trakter som sitter tett i øregangene. Det kan faktisk være litt terapi noen ganger - og man kobler på en måte ut slitet. Nå var det knapt en bil på veien, og da kan man tillate seg det.

HEI HEI: Overalt hilser folk meg velkommen i trivelige Trøndelag! Vis mer

Det var mye opp og ned i dag også, men nå har jeg bestemt meg for å ikke henge meg så mye opp i disse evinnelige stigningene. Jeg må bare innse at jeg bor i et land som er bratt - rett og slett, og det merkes ekstra godt når man sykler. Det går imidlertid ut over gjennomsnittshastigheten. Den lå ikke særlig mye over 10 km i timen i dag heller.

Det var heldigvis noen fine utforkjøringer mot Mosvika. Der kom også sola igjennom, og barna som lekte på idrettsplassen var sommerlig antrukket. Kroa på stedet, Jækta Fjordstue, åpner vanligvis ikke før klokka 15 på fredager, men i dag hadde det vært et møte der, og jeg fikk derfor kjøpe mat allerede klokka 14. Valget falt på sprøstekt kylling med pommes frites, salat og bernaise-saus. Sistnevnte går til nesten alt.

Jeg slet nå med en alvorlig dott i venstre øre. Den ville ikke ut, uansett hva jeg prøvde av grimaser og gjesping. Det var heldigvis ikke andre gjester der, de ville nok trodd jeg led av et eller annet syndrom.

Damen som serverte maten ville vite hvor jeg hadde tenkt å sykle videre. Jeg fortalte historien min, og spurte om hun visste om overnattingssteder på Inderøya. Hun kjente til Jægtvolden Fjordhotell, som lå ved Straumen, "to mil borti hen, slakt og fint va det, sjø, fint å sykkæl"

Jeg betalte, og gjorde meg klar til å sykle videre. Men da jeg skulle sette inn ørepluggene oppdaget jeg at den ene silikonproppen manglet. Det er en stor ulempe med slike øreplugger - uten selve proppen er de verdiløse.

Proppen dukket heldigvis opp igjen. Den satt i øret. Ikke rart jeg ikke fikk ut den dotten!

Et lite øyeblikk ble jeg fullstendig grepet av panikk, og rev av meg sykkelhansken. Heldigvis klarte jeg å pirke trakten ut med lillefingeren. Takk og pris for at den ikke hadde glidd inn i øregangen.

SATT I ØRET: Silikonproppen hadde en skade som gjorde at den løsnet mens den satt i øret. Vis mer

Alle trøndere som så langt har hevdet at veien er "slak og fin" har lurt meg. Jeg ble derfor ikke det spor overrasket da jeg ankom Skarnsundbrua, og tok fatt på nye, krevende stigninger inn på Inderøya. Enten mener trøndere at "slak og fin" betyr "uten humper", eller så har de et helt annet forhold til stigninger her enn vi har på østlandet. Etter å ha tenkt meg litt om tror jeg kanskje at sistnenvte er mest sannsynlig.

Skarnsundbrua over til Inderøy er et spektakulært skue. Hmmm... hva kalles egentlig innbyggerne på Inderøy? Indere? Vis mer

Jeg ankom Straumen og Jægtvolden Fjordhotell klokka 16. Hotellet ligger helt nedi sjøkanten ute på et nes - en fantastisk beliggenhet. Jeg har i tillegg fått et rom med sjøutsikt og veranda. Hadde jeg hatt fiskestang kunne jeg nesten ha stått på verandaen og fisket.

Etter en god, varm og lang dusj føler jeg meg nesten som i himmelen. Baken har begynt å herdes og bena føles ikke så verst. Jeg sliter imidlertid litt med tørre øyne og opplever prikking og nedsatt styrke i venstre hånd - men ellers fungerer kroppen forbausende bra!

I morgen skal jeg møte min far, vi skal tilbringe lørdagen sammen. Ser fram til det. Han kjørte fra Bergen i morges, og skal ha en overnatting på nord-vestlandet først. Det er så fint her på dette stedet at jeg har ingenting i mot at vi møtes her, og det betyr i så fall at jeg tar min første hviledag i morgen, etter 9 dager og 628 km på sykkelsetet.

60 MIL: Her ser du hvor jeg har syklet så langt. Vis mer

Hvis du klikker her kan du studere ruten nærmere via Google Maps.

24. mai (dag 10): Hviledag. Straumen på Inderøy

For en fantastisk dag, og for et fantastisk sted!

ENDELIG SOMMER: Ti dager etter at jeg satte meg på sykkelen, opplever jeg Norge på sitt vakreste. Jeg hadde ikke en gang hørt om Straumen før jeg ankom. Hit kommer jeg snart igjen! Vis mer

Jeg har laget en billedserie som viser litt av hva dette stedet kan by på av natur og kultur.

Billedserien finner du her.

25. mai (dag 11): Fra Straumen til Namsos

Gårsdagen ble en fantastisk dag. Min far kom i 16-tiden, og vi dro direkte til kroa i Straumen. Der var det uteservering, og vi spiste pizza og drakk hver vår øl noen få meter fra sjøkanten. Utrolig idyllisk.

Ingen av oss hadde hørt om Straumen før, men nå når vi har vært der er det veldig enkelt å anbefale alle å ta avstikkeren fra E6 over Inderøy, som omtales som "Den gyldne omvei". Straumen ligger bare 5-6 km fra Røra og E6, og har et visst sørlandspreg over seg.

HERSKAPELIG: Føler også at jeg må fremheve det flotte hotellet vi lå på, Jægtvolden Fjordhotell. Hit drar jeg gjerne tilbake. Vis mer

Søndagen startet med frokost på hotellet i 830-tiden, og klokka 10 var jeg på sykkelen og vinket farvel til far. Han skulle bruke to dager på hjemturen til Bergen, og planla å kjøre over Røros, mens jeg var fast bestemt på å nå Namsos i dag - en tur på ca 10 mil.

Jeg syklet nå nordover på Inderøy en 17-18 km, til veien møtte E6. Kroppen hadde definitivt hatt godt av hviledagen, kilometer på kilometer ble tilbakelagt i ganske raskt tempo. Jeg var i Steinkjer etter halvannen time, og der ble det stopp på bensinstasjonen. Jeg kjøpte et par bananer, sjokolade, vann og en hot-dog. Men da jeg skulle betale, virket ikke Visa-kortet mitt.

Dette er det andre kortet som bare slutter å fungere på turen. Det er nok ingen god ide å ha kortene liggende løse i lomma, men er det ikke litt snodig at dette skal være et tema i det hele tatt i 2008?

Heldigvis hadde jeg fått lommepenger av far (jeg er jo bare 36 år), så jeg fikk betalt - og hadde fortsatt litt penger til overs. I morgen må jeg få kommet meg i en bank og få tatt ut kontanter. Det blir uvant, og er noe jeg hadde håpet å unngå.

Jeg syklet videre på E6, og plutselig kom jeg til en tunnel med et stort forbudtskilt for syklister og gående. Jeg stoppet opp et lite minutt, før jeg bestemte meg for å peise gjennom. Den første bilen som kom bak meg tutet som besatt, mens jeg plystret og latet som jeg ikke hørte den. Tunnelen var bare 600 meter lang og godt opplyst, og mitt lille stunt gikk heldigvis helt fint.

Ikke mange kilometrene senere kom jeg til en rasteplass med info-tavle om "Kyst-riksveien", riksvei 17:

Denne går hele veien til Bodø, og er noe jeg har gledet meg til å sykle på. Men jeg hadde ikke kommet særlig mange metrene inn på rv 17 før det begynte å bli komplikasjoner.

Først begynte det å blåse noe infernalskt. Jeg er ikke særlig aerodynamisk utformet, og det ble med ett ekstremt tungt i det hele tatt å få flyttet sykkelen. Jeg måtte tråkke i nedoverbakkene, og det førte plutselig til en ny komplikasjon. Jeg hørte et smell i bakhjulet, og da jeg skulle se etter, hadde hjulet blitt voldsomt skjevt. Det viste seg at en eike hadde røket.

Skjevheten gjorde at felgen kom borti bremseklossen på hver runde, og det lugget når jeg syklet. Jeg hadde bare syklet rundt 3 mil, og det var 7 mil igjen til Namsos. Dette var ikke akkurat noen drømmesituasjon, og la bokstavelig talt en brems på opplevelsen.

Vinden løyet noe etter hvert, men sola ble borte i lengre og lengre perioder, og det ble snart vesentlig kaldere. Jeg hadde syklet i fleece-genser og uten lue, men nå måtte jeg på med vindtett jakke, og lue under hjelmen.

Heldigvis viste det seg at riksvei 17 fra Steinkjer til Namsos var meget sykkelvennlig. Den kan absolutt anbefales! Likevel: På grunn av hjul-luggingen vurderte jeg å legge meg inn på en campingplass ca 3 mil fra Namsos, men siden jeg var tom for mat og det ikke så ut til å være noe tilbud i umiddelbar nærhet, bet jeg tenna sammen og tråkket på i to timer til.

Det største problemet nå, i tiilegg til sykkelhjulet, er faktisk baken. Den er ikke mye god, for å si det forsiktig. Jeg må hele tiden bytte sittestilling, i den grad det er mulig på et sykkelsete. Følelsen kan ikke beskrives noe nærmere, den må oppleves.

Ah - endelig Namsos. Rai rai! Vis mer

Kl 1805 ankom jeg Namsos og Namsen Motor Hotell, og siden jeg slett ikke var opplagt til å lete etter alternative overnattinger, ble det til at jeg lånte meg et rom her på dette hotellet, som har en meget enkel og litt spesiell standard.

RØDT TAK SÅ LANGT DU SER: Detaljer fra hotellrommet mitt på Namsen Motor Hotell. Vis mer

Det ble ganske nøyaktig 10 mil i dag, og etter forholdene må jeg si meg meget godt fornøyd med det.

I morgen må jeg starte dagen med å få fikset sykkelen, og avlegge banken et besøk. Deretter planlegger jeg å sykle til Kolvereid, som ligger langs fv 769. Det blir med andre ord en avsporing fra rv 17, men det bringer meg helt ut til kysten med én gang - og det er noe jeg har sett fram til.

Men været ser ikke helt lovende ut, akkurat nå pisker regnet mot vinsjan på kaia. Det går nok likar i mårra - forhåpentligvis også med rompa mi.

26. mai (dag 12): Fra Namsos til Kolvereid

Hotellrommet i Namsen Motor Hotell var kanskje ikke det lekreste, men Brann slo Viking og jeg sov søtt i en god seng i hele ni timer. Som vanlig var jeg mutters alene ved frokostbordet. Det ble tre skiver med assortert pålegg, før jeg syklet de 2,5 kilometrene inn til Namsos sentrum for å ordne med penger og kanskje få reparert sykkelen.

I Sparebank1 Midt-Norge, avdeling Namsos, er det én betjent kasse, og det var 11 foran meg i køen. Da det omsider ble min tur var klokka blitt nesten 0930. Det var ingenting å gjøre med kortene mine, det var bare å bestille nye, sa damen i kassen. Jeg gjorde så, og tok samtidig ut penger slik at jeg klarer meg de neste dagene.

KONTANTER ER BEST: Jeg tok ut 3.000 kroner fra banken i Namsos, siden begge kortene mine hadde tatt kvelden. Vis mer

Rett over gata så jeg et skilt: "SYKKELSALG". Med liten skrift under stod det "Verksted". Butikken åpnet først klokka 10, så jeg ble stående utenfor og vente i tjue minutter.

Det viste seg at det var en ordentlig Reodor Felgen-butikk. Snakk om flaks! Jeg fortalte Reodor 2 om prosjektet mitt og om det skjeve bakhjulet, og han lovet å hjelpe meg - men jeg måtte smøre meg med tålmodighet, sa han, og komme tilbake om en time. Høflig og naturlig beskjeden som jeg er svelgte jeg klumpen i halsen og sa okei.

Han må ha merket at jeg syntes det var litt lenge å vente, for da jeg svinset forbi igjen etter 25 minutter var sykkelen fiks ferdig. Reparasjonen kostet meg 200 kroner, og i tillegg kjøpte jeg en eikestrammer (etter tips fra en debattant) for 99 kroner. Med på kjøpet fikk jeg en lengre utgreiing om den videre traseen jeg hadde bestemt meg for, om bruer, ferger, rundkjøringer, tunneler, omveier, bakker, utlendinger, alternative ruter og overnattinger. Til slutt måtte jeg bare si takk for meg, og så skyndte jeg meg tilbake til hotellet.

Jeg rakk akkurat å sjekke ut før klokka 12, men det viste seg at hotellverten også var av den pratsomme sorten. Han hadde nemlig også syklet langt en gang, sa han, og dessuten hadde han gått pilegrimsmarsjen i Spania. Jeg pustet dypt og lot mannen snakke i vei, selv om jeg akkurat der og da skulle ønske jeg var langt av gårde på dagens etappe.

Jeg kom ikke ordentlig i gang med dagens etappe før klokka var passert 1330, og jeg hadde rundt 6 mil å sykle. Jeg hadde på forhånd bestilt hytte på en campingplass rett før Kolvereid, og antok at jeg ville være framme der i 18-tiden. Sykkelen var god som ny, men kjeden var begynt å bli tørr, noe som gav seg utslag i lette kvitrelyder.

SKJER IKKE SÅ MYE HER: Enkelte kommuner kan man sykle raskt igjennom. Vis mer

Etter en times sykling begynte landskapet å forandre seg. Det ble mer knausaktig, og snart kunne jeg se himmelen forsvinne i Nordsjøen. Dette hadde jeg sett fram til. Jeg er bare utrolig privilegert som får oppleve dette - fra sykkelsetet!

Eksil-vestlendingen i sitt rette element, blant fjord og fjell. Men er den hjelmen litt liten, eller er det bare hodet som er litt for stort? Vis mer

Det har vært mye elg-skilter langs veien, egentlig helt fra Jessheim. Men i dag støtte jeg på rein- skilt for første gang, og jeg må si jeg ble overrasket. Ante ikke at det fantes rein på disse kanter!

Og ikke lenge etter rein-skiltet stod det en rein-bukk midt i veibanen, og en annen i veikanten. Etter noen kilometer så jeg en til, denne gangen en kalv.

REIN TILFELDIGHET: Mornings du! Vi ble visst like forbauset begge to. Vis mer

Jeg har ikke sett så mange dyr på turen, jeg så en elg i Nord-Odal, og jeg har også sett en del stor skogsfugl. For øvrig har de andre dyrene jeg har sett vandret over i det hinsidige, enten via støtfangeren på en bil, eller tatt av dage på annet vis. Like før Tynset så jeg en svart, knyttet søplesekk i veikanten med minst fire par hundelabber stikkende ut. Hvem er det som kan gjøre noe slikt?

Vel - nok om det. Jeg ankom fergekaien på Lund akkurat litt for sent, og måtte vente nesten en time til neste ferge - som gikk klokka 1830.

NY FJORD Å KRYSSE: Fergen som går fra Lund til Hofles. Vis mer

Heldigvis var det bare en kilometer til campingplassen, og hytta jeg har fått har innlagt vann, dusj og toalett. Da gjør det ikke så mye om standarden for øvrig er så som så.

Det ble mye opp og ned også i dag, total stigning 685 meter. Men veien var sykkelvennlig i den forstand at det var relativt lite trafikk, og jeg møtte vel bare et par trailere. Og kanskje mest gledelig for meg personlig er at baken har vært langt mindre vond i dag enn i går. Det var oppholdsvær under hele etappen, med glimt av sol innimellom - men det har vært kaldt.

VINDFULLT: En av Norges største vindmølleparker finner du her ute i havgapet i Nord-Trøndelag Vis mer

Det er ca 12 mil til Brønnøysund. Om jeg klarer å sykle så langt i morgen kommer an på terrenget, som Reodor 2 sa skulle være "slakt og fint". Den har jeg hørt før. Det er heldigvis flere overnattingsmuligheter på veien, og om jeg klarer 8-10 mil i morgen skal det være gode muligheter til å nå Sandnessjøen i overmorgen.

Og så passerer jeg fylkesgrensen til Nordland i morgen. Det er en ny milepæl som jeg har sett fram til lenge.

Her er mitt hjem i natt. Vis mer

27. mai (dag 13): Fra Kolvereid til Vennesund

I natt sov jeg alvorlig tungt og godt. Med litt øvelse er det altså slett ikke umulig å sove godt i sovepose. Våknet faktisk av at jeg hadde vondt og var støl i lårene, så det første jeg gjorde da jeg stod opp var å sette meg på sengekanten og massere så godt jeg kunne.

Været var uforandret, dvs overskyet og kjølig, kanskje 5-6 grader. Jeg ryddet ut av hytta og tømte i meg restene av en pose med blandede nøtter, rosiner og tørket frukt. Frokosten ville jeg ta i Kolvereid sentrum, som lå 13 km fra campingplassen.

Turen dit var ganske lettsyklet.

NORGES MINSTE BY: Dawn at Kolvereid City Vis mer

Kolvereid, som kaller seg selv "Norges minste by" er egentlig veldig liten, med én bygate, ett hotell og én bensinstasjon. Jeg stoppet på ICA'en, kjøpte to rundstykker, tre bananer, en halvliter Litago og vann til turen.

GIS BORT: Varme og omtanke er viktige stikkord for utkant-Norge. Vis mer

Rundstykkene, to bananer og litagoen gikk ned på høykant, og snart var jeg på sykkelen igjen. Vips så var også Kolvereid et tilbakelagt stadium.

Jeg syklet nordøstover på fv 770. Denne møter rv 17 noen mil etter Kolvereid. Men det går en avstikker fra 770 som heter 771. Denne skrår mer enn 770, og møter rv 17 flere mil lenger nord. Jeg ante ikke hvilket terreng denne gikk i, om det var mye stigninger osv, men jeg tok sjansen. Det angrer jeg ikke på. Det var nesten ikke en bil på veien, og det var relativt sykkelvennlig terreng hele veien.

SUBARU-FLAGG: I Nord-Trøndelag uttrykker man begeistring for bilkjøpet på denne måten. Vis mer

Etter 4-5 mil kom jeg endelig til fylkesgrensen til Nordland. Det var en stor milepæl for meg. Slike er utrolig viktig å sette på forhånd, det gir skikkelig motivasjon og du får et realt kick når du når dem.

NORDLAND: Ja, her er jeg da. Ved grensen til Nord-Norge. Hit har jeg kommet meg for egen maskin. Vis mer

Etter en kort pause gikk turen videre, og landskapet ble nå mer og mer trolsk og spektakulært, med spisse tinder og fjellsider som stupte i havet. Jeg ble stadig forbauset over hvor greit det var å sykle her. Dels skyldtes det en fin medvind, dels fin asfalt og lange strekk med flatt terreng, og selvfølgelig også at jeg er blitt i litt bedre form (håper jeg).

MAT FOR MONS: En god bananburger smaker ekstra godt etter mange mil på tur. Kjapp å tilberede er den også! Vis mer

Da jeg etter ca seks og en halv time på sykkelsetet fikk øye på MS Lysingen på vei fra Vendesund til Lund, skjønte jeg at jeg måtte sette opp farten, og de siste 5-6 kilometrene tråkket jeg på alt jeg klarte. Det var heldigvis ganske flatt, og jeg tror jeg hadde en gjennomsnittshastighet på rundt 25 km/t. Jeg rakk fergen fint, i motsetning til i går. Turen over fjorden kostet 27 kroner.

HELGELAND: MS Lysingen på vei mot Vendesund. Vis mer

I Vendesund ligger "Vennesund Brygge Kafe & Kiosk" og en campingplass. Jeg var sulten og stakk innom kaféen. Det luktet stekt fisk, og snart kom en blid mann fram som snakket gebrokkent norsk. Jeg fikk se menyen, og bestemte meg for kjøttkaker - ordentlig kost for sultne mannfolk!

Det viste seg at den blide mannen var stedets innehaver. Han heter Wayne Ward, og er engelskmann. Jeg spurte ham hva i alle dager som fikk en engelskmann til å slå seg ned i Vendesund, og han forklarte at årsaken selvfølgelig var kjærligheten. Kjæresten kom fra Brønnøysund, og da de fikk muligheten til å overta restauranten for halvannet år siden, slo de til, etter først å ha bodd på Nesodden i 8 år.

- Som du ser får du ikke hamburgere og denslags her. Vi serverer bare fersk, tradisjonell mat, forteller Wayne.

ENGELSKMANN: Wayne Ward er innehaver av Vennesund Brygge Kafe & Kiosk Vis mer

Kjøttkakene smakte i hvert fall kjempegodt, og god og mett ble det fristende å forhøre meg om overnatting på campingplassen like ved. Klokka var blitt 17, og det var fortsatt noen mil til Brønnøysund. Jeg skulle få en hytte med TV, toalett og dusj for 450 kroner. Dessuten skulle jeg få låne vaskemaskin og tørketrommel. Dermed var jeg solgt. Jeg hadde knapt et rent plagg igjen.

Nå har jeg vasket alle klærne mine, og snart er de også ferdig tørketrumlet. Det blir nesten en ny start for meg i morgen! Er jeg skikkelig i farta, som i dag, så tenker jeg at jeg skal komme meg godt forbi Brønnøysund - kanskje helt til Sandnessjøen?

Jeg innrømmer at jeg ikke er like motivert hele tiden. Det er alltid noen nedturer hver dag, men heldigvis er oppturene der også - og de er i flertall foreløpig.

Det er godt å kjenne at kropp og sjel er helt med på dette kjøret. I dag var det nesten 850 meter med stigninger totalt på de nesten 9 milene, men det plaget meg langt mindre enn det gjorde i starten. I de bratteste stigningene går jeg ganske enkelt av sykkelen. Det gjør godt for baken, og jeg får varmen igjen i kalde tær.

Nå håper jeg bare på litt bedre vær. Det hadde vært deilig å kunne sykle litt i shorts og uten lue!

KOSELIG: Her skal jeg sove godt i natt! Vis mer

28. mai (dag 14): Fra Vendesund til Sandnessjøen

Jeg sover stort sett godt hver eneste natt nå, og denne natten var intet unntak. Deilig å stå opp om morgenen og ta på seg rene klær for en gangs skyld. Det er en stund siden sist, for å si det slik.

Jeg hadde sjekket fergetidene før jeg la meg, og funnet ut at det gikk en ferge fra Horn via Vega til Tjøtta kl 16 - en to-timers tur. Det var ca 6 mil til Horn, som ligger 11 km nord for Brønnøysund. Jeg ante ingenting om terrenget, annet enn at enkelte hadde hevdet at det var "slakt og fint", inkludert Wayne i kaféen på Vendesund.

Som regel har jeg brukt rundt fem timer på seks mil tidligere på turen, og da har pausene vært inkludert. Jeg tok ingen sjanser, og lesset opp på sykkelen og var på veien kl 0930. Men jaggu var det flatt! Jeg syklet de fem milene til Brønnøysund på to timer og tjue minutter! Det gir en gjennomsnittshastighet på mer enn 20 km i timen.

SYKKELVENNLIG: Landskap og terreng på sør-Helgeland er som skapt for sykkelturisme. Anbefales på det aller, aller sterkeste. Vis mer

Herfra var det bare 11 km til Horn, og jeg bestemte meg for å sykle dit på direkten. Jeg hadde nemlig et alternativ til Vega/Tjøtta-fergen, nemlig å ta ferge til Anddalsvåg og sykle de 17 kilometrene til Forvik, og ta fergen derfra til Tjøtta i stedet.

BRØLØS: Er det ikke det man risikerer å bli etter å ha syklet langt? Vis mer

Jeg var på Horn før kl 1230, og det gikk en ferge til Anddalsvåg kl 1310. Jeg tok den, og syklet til Forvik på rundt en time. Det var veldig flatt også her, og hadde jeg peiset på litt hadde jeg rukket fergen som gikk fra Forvik til Tjøtta kl 1405. Bare så synd jeg ikke sjekket ruta på forhånd. Straffen ble at jeg måtte vente to og en halv time på neste ferge.

Denne tiden slo jeg i hjel med to bananburgere og et par aviser i kaffekroken på Coop'en i Vevelstad.

VENTEMODUS: Jeg var passe mellomfornøyd da jeg kom fem minutter for sent til fergen på Forvik, og måtte vente i 2 1/2 time på neste... Vis mer

Fergen brukte ca en time fra Forvik til Tjøtta. Nå var klokka blitt 1730. Det var ca fire mil til Sandnessjøen, en distanse som ikke ville være umulig å tilbakelegge før natta dersom det var like flatt som på Brønnøysund-siden. Det var det.

GOD ELG: Noen kilometer før Sandnessjøen sentrum møtte jeg denne nysgjerrige karen. Da jeg var 20 meter fra ham ropte jeg "HOSJ MED DEG". Han så dumt på meg og laffet i bedagelig tempo inn i skogen. Vis mer

Med vinden i ryggen syklet jeg like godt helt inn til Sandnessjøen, og her fant jeg overnatting på Napoli restaurant & motell, like nord for byen. Nå har jeg nettopp spist pasta med kylling i fløtesaus i restauranten. Det smakte rett og slett fantastisk, og den store porsjonen + en halvliter øl gjorde meg stappmett, lykkelig og passe døsig.

ALL INCLUSIVE: På Napoli restaurant & motell er det ingen som rynker på nesen av at man tar med seg sykkelen på rommet. Vis mer

Men jeg må jo si noe om selve etappen - som faktisk ble på 14 mil. Den var svært lettsyklet, og jeg har vært langt mer sliten etter halvparten så lange etapper tidligere. Naturen på denne etappen har vært helt ubeskrivelig vakker. Stupbratte fjellsider på ene siden, og skjærgård med øyer så langt man kan se utover i havgapet.

Jeg har jo hørt en del om Helgeland, men at jeg skulle bli så bergtatt av naturen hadde jeg ikke forestilt meg. Denne landsdelen er alt for lite i fokus synes jeg. Jeg kan ikke tenke meg bedre norgesreklame enn å presentere bilde på bilde fra dagens etappe.

Bare så synd at været ikke har vært helt på min side. Det er fortsatt kjølig, og tåka har dekket fjelltoppene langs hele ruten. Men uansett vær - dette har vært den klart beste dagen - både opplevelsesmessig og sykkelmessig. Her skal jeg garantert sykle flere ganger, kanskje jeg får med meg familien en gang.

Jeg føler meg sterk og er på ingen måte sliten etter 14 dagers sykling. Formen er betraktelig bedre enn da jeg startet. Nå håper jeg bare at de neste dagene også går greit. Jeg har et håp om å nå Bodø i løpet av tre dager. Da ligger jeg godt an i forhold til å være framme i Tromsø innen 9. juni.

>> Les videre: Sykkelbloggen del 3 >>

<< Tilbake: Sykkelbloggen del 1 <<