Brasils paradisøy

Ilha Grande er Rio de Janeiros tropiske ferieparadis. Når båten svinger inn mot havna i landsbyen Abraão, smyger øylivets hvilepuls seg inn i årene. Her venter palmesus, kolibrisurr og en av verdens beste strender.

Puddersand på Lopes Mendes. Vis mer
Kolibriene som bor ved Colibri Resort surrer rundt og drikker sukkervann. Vis mer


Ilha Grande er, som navnet tilsier, en stor øy, faktisk Brasils tredje største med sine 192 kvadratkilometer. Den bilfrie øya som ligger tre timers kjøretur sør for Rio, er et subtropisk natureldorado - og strandelskerens paradis. Øya har hundrevis av strender, så her er det gode muligheter for å finne en strand du kan ha helt for deg selv. Ryktene sier at den fineste er Lopes Mendes. Det må selvsagt undersøkes.

- Lopes Mendes er ofte med i kåringer over verdens fineste strender, men det er ikke nødvendigvis den fineste stranden på øya, sier Toninho Lima, som sammen med kona Karin driver Colobri Resort, der vi skal bo under vårt opphold på øya.

Toninho er fra Rio, men ble som barn adoptert av en svensk familie etter en rolle i den svenskproduserte filmen "Mitt hjem er Copacabana" fra 60-tallet. Han fikk med seg sin svenske kone til Brasil for ti år siden, og de har drevet det koselige overnattingsstedet i syv år.

- Hvorvidt man synes en strand er bra, avhenger vel av hva du liker, og hvem du er sammen med, sier Toninho, som likevel anbefaler oss å ta turen til Lopes Mendes.

Kritthvit knitresand

Etter en 20 minutters båttur går vi i land på en bitteliten strand, og begynner den ti minutter lange vandringen gjennom jungelen mot Lopes Mendes. Og der, mellom palmetrærne, åpenbarer vidunderet seg.

Vi har allerede hørt om sanden som er så hvit og fin at den både ser og høres ut som potetmel. Knitre, knitre sier det når vi går bortover den silkemyke stranda. Her har vi tre kilometer herlighet å boltre oss på. Hadde vi vært her med kjæresten, hadde vi nok trasket noen kilometer bortover for å være helt for oss selv, men vi holder oss heller der "alle" de andre har lagt seg, i behagelig avstand fra de tre selgerne som har satt opp sine provisoriske kiosker under palmetrærne. Det er kanskje 70 andre her i dag, så det er nok av håndkleplass, for å si det sånn.

Hjemme er det snørekord og minusgrader. Her er det 33 grader i lufta og 30 i vannet. Vi kunne hatt det verre. Vis mer


Sanden er glovarm, så det blir en rask løpetur ned til vannkanten. Vannet holder rundt 30 grader, men er i hvert fall litt svalende. Den hvite sanden fortsetter utover den langgrunne stranden, og ikke en tangklyse er å se. Vannet er krystallklart og veldig salt, så vi kan ligge og flyte og se opp i himmelen uten å anstrenge oss i det hele tatt.

Gurgle, gurgle, der kom det en kjempebølge og slo over oss. Vi harker og hoster, og konstaterer at bihulene i hvert fall fikk seg en skikkelig rens. Lopes Mendes er kjent for å være en bra surfestrand, og selv om surf's not up i dag (det er ingen surfere her), er bølgene store nok til å overraske den som er uoppmerksom. Strømmene kan være ganske sterke, også, så det gjelder å holde seg relativt nærme land. Det finnes ingen livvakter her til å redde den som er uheldig.

Utpå ettermiddagen vender vi nesa tilbake til Abraão, og konstaterer at brunfargen er blitt mye dypere i løpet av dagen. Idet den koselige landsbyen dukker opp foran båten, diskuterer vi om Lopes Mendes virkelig er en av verdens fineste strender. Ikke godt å si, vi må nok være enig med Toninho i at det er opp til hver enkelt å vurdere. Johanna synes Thailands strender kan konkurrere, men jeg som aldri har vært på noen palmestrand før setter i hvert fall Lopes Mendes øverst på min liste.

Det er søndag kveld, og havna i Abraão er full av liv. En gjeng gutter med trommer øver seg til neste ukes karneval, til glede for tilskuerne. Vi synes det fenger skikkelig, men den strenge dirigenten er ikke fornøyd. Og visst er det noen av gutta som er litt i utakt innimellom, men det svinger da bra, likevel.

Karnevalshelgen er den store utfartshelgen da Ilha Grande blir nedrent av cariocas (folk fra Rio) som rømmer Rios megakarneval for Ilha Grandes mer intime variant. Ellers skylles turistene inn på øyas strender med ganske jevne mellomrom, men spesielt svenskene er glade i å komme hit i juleferien, og da vil de helst bo på Colibri Resort. Toninho og Karins lille resort er nemlig godt kjent gjennom svenske reisereportasjer.

>>Fakta om Ilha Grande
>>BILDER fra Ilha Grande

Gryende turisme

På den overbygde uteterrassen der kolibriene surrer rundt og drikker sukkervann fra plastikkbeholdere, treffer vi fire meget bereiste svensker. De to ekteparene er reneste globetrottere, og har reist både hit og dit.

- Vi reiser heller på tur enn å kjøpe oss en ny sofa til 40.000 sier en av dem. Absolutt riktig prioritering, tenker vi.

Gjengen har vært på Ilha Grande en gang før, for to år siden, og merker en stor forskjell.

- Da vi var her sist var det nesten ingen på Lopes Mendes, og i hvert fall ingen selgere. Man fikk ta med mat og drikke selv.

Ilha Grande har altså blitt mye mer turistifisert i løpet av de siste to årene, og siden mange vegrer seg for å dra til Thailand etter tsunamien, betyr nok det at Ilha Grande og Brasil generelt vil bli mye mer populært blant europeere. Særlig svenskene har fått øynene opp for øya.

Vi synes imidlertid at det er akkurat passe med turister her. Det er et ok utvalg av restauranter, og du får tak i det du måtte trenge av snorkleutstyr, solkrem eller badebukser. Det skal riktignok sies at de fleste turistene er i aldersgruppen 20-40 år, og de fleste uten barn, så kanskje ekteparene i 50-årene synes det var litt ungt her. Men noen partyøy er Ilha Grande absolutt ikke. Du kan absolutt ha det gøy på en av barene med livemusikk, men noe Ayia Napa er det ikke - og takk og lov for det.

Det er nemlig ikke utelivet som trekker turistene til Ilha Grande. Det er den vakre naturen, de flotte strendene, og den avslappede atmosfæren. Vi blir med seilbåten Perola de Mar på dagstur til Den blå lagune, som skal være et eldorado for snorkling. Vi skjønner ikke et kvekk av hva den portugisiske skipperen med kulerund mage sier, og blir overrasket da båten legger til på en liten strand bare 20 minutters båttur fra Abraão. Vi ble da fortalt at turen til lagunen tok over en time? Med litt portugisisk babling og tegnspråk (vi kan heldigvis spansk, så da skjønner vi noe), forstår vi at vi nå skal vandre gjennom jungelen til fossen Cachoeira da Feiticeira, der det går an å bade. Den har vi fått høre om av Toninho, så vi trasker gladelig med.

Svett marsj gjennom regnskogen på vei mot fossen. Vis mer


Bikini uten blygsel

Inn i jungelen bærer det, i bare bikinien og badebuksa, og med flipflops på føttene. Det er spennende å gå inn i jungelen, og vi trøster oss med at de mange giftige slangene her først kommer ut om natten. Skipperen som leder ekspedisjonen går dessuten barbeint, så da er det sikkert trygt. Oppover stupbratte bakker går stien, og så rett ned igjen mellom lange trerøtter som slynger seg over stien. Det blir varmt - j#""#¤#"varmt. Svetten siler. Jeg har aldri vært så svett før, jo kanskje i badstuen.

Det er merkelig hvordan varmen gjør oss så lite sjenerte, forresten. Du ser ikke nordmenn rusle søndagstur i skauen i bare bikinien. Men her er det ingen som tenker på at de får en g-strengrumpe midt i fleisen på vei opp bakkene (ok, kanskje gutta synes det er moro), men det kan også hende du får tangatruserumpa til en svett 50-åring foran deg, det er kanskje ikke like festlig. Men, her er det jungelens lov som gjelder, og ingen ser ut til å bry seg om slike ting.

Etter 40 svette minutter, der noen av damene i følget har snudd, er vi fremme ved fossen. Krystallklart og kjølig vann å svale seg i. Herlig. Og under den 13 meter høye fossen får vi en powershower bare naturen kan stelle i stand.

På med snorkelmaska, så er det bare å drømme seg bort i verden der nede. Vis mer


Etter enda en times båttur er vi nesten fremme ved lagunen. Vi må bare en kort tur gjennom jungelen først, forbi en kirke der skipperen holder et langt foredrag vi igjen ikke skjønner så mye av. Men så, endelig - der åpenbarer Den blå lagune seg foran oss. Her er det bare å jumpe uti og begynne å snorkle. Skipperen hiver uti litt brød og kjeks, og plutselig koker vannet av fisk. De er stripete og prikkete, og er tydeligvis vant til å få nistemat av snorklere. Vi glemmer nesten tiden når vi flyter rundt og observerer verden der nede i det varme vannet.

Det er nesten så vi føler oss litt slemme da vi bestiller fersk fisk til middag på en av restaurantene ved havna samme kveld. Den er helstekt, og i hvert fall ikke stripete eller prikkete, så vi puster lettet ut. Det er selvsagt mye god fisk å få her på Ilha Grande, vi har for eksempel spist hvit fisk med pasjonsfruktsaus - helt fantastisk godt! Men fiskevegrere behøver ikke bekymre seg, for restaurantene serverer også kjøtt og kylling. Thomas konstaterer at den brasilianske biffen er meget smakfull og mør. Og han har bestilt nok til at vi kan smake. Du bør nemlig være oppmerksom på at mange av restaurantene serverer retter for to - så ikke bestill mer enn du klarer å spise opp.

Våre knappe tre dager på Ilha Grande er over, og hadde det ikke kommet regnvær på avreisedagen vår, hadde vi gjerne blitt litt til. Du trenger minst fem dager for å få med deg alt øya har å by på, men vi skal videre til Rio for å være med på karnevalet, så det får bli en annen gang. Mens båten som skal ta oss til fastlandet glir ut fra havna i Abraão, fortsetter øylivet som før. Butikkeierne er nede og henter leveringene som kom med formiddagens ferge, småguttene bader fra båtene, og en bikkje prøver å lokke en kråkebolle til å leke med seg. Og på uteterrassen hos Colibri Resort surrer slikkmunnede kolibrier rundt på jakt etter sukkervann.

>>Fakta om Ilha Grande
>>BILDER fra Ilha Grande

Flere drømmeferier:
>>Galapagos: Fortidens paradis
>>Cairns i Australia: Tropisk partyland
>>Eventyrere i Karibia
>>Paradis med stor P

På nett:
Ilha Grande
Colibri Resort