Auschwitz - et forferdelig, men viktig reisemål. Foto: Sindre Storvoll
Auschwitz - et forferdelig, men viktig reisemål. Foto: Sindre StorvollVis mer

Auschwitz - et ubehagelig viktig besøk

Konsentrasjonsleirene burde aldri eksistert, men er viktige å oppsøke for aldri å glemme. Tekst og foto: Sindre Storvoll

Polens grendelandskap har flotte skogholt og storslagne åkre, men stemningen i bussen trykkes ned av tanken på endestasjonen til togskinnene som går parallelt med motorveien. Terrenget veksler mellom grønne jorder og avskåret aks, mellom liv og død. Magefølelsen er dårlig på vei til museet med anbefalt aldersgrense 13 år.

Vi følger skiltingen mot Oswiecim, en polsk industriby med noen restauranter og hoteller drøye 70 kilometer vest for Krakow. Stedet med rundt 50 000 innbyggere har blitt verdenskjent på grunn av sin dystre fortid og gjennom sitt tyske navn: Auschwitz.

Knutepunkt for utryddelsen

Når man i dagligtalen sier Auschwitz mener man som regel Auschwitz og Birkenau (Auschwitz 2), de to konsentrasjonsleirene som er åpne for offentligheten. Auschwitz 1 åpnet samme måned som Tyskland invaderte Norge, april 1940. Et par år senere var også Birkenau (Auschwitz 2) operativ to kilometer vestover og arbeidsleiren Monowitz (Auschwitz 3) enda lenger vest. I tillegg finnes det rundt 40 underleire rundt om i regionen. I starten var det bare polske fanger som kom til dødsleirene. Men fra 1942 ble leirene knutepunktet for jødeutryddelsen.

Mange har skrevet mye om disse stedene for å prøve å forklare deres eksistens. Men det må nesten oppleves selv. Vær ikke redd, men være forberedt. Dette er en viktig, men langt fra en hyggelig opplevelse. Dette er dokumentasjon av organisert nedslakting.

Systematiserte drap. Inhuman tilintetgjørelse av en hel folkegruppe, samt homofile, sigøynere, og fysisk og psykisk utviklingshemmede. De fleste gasset i hjel for så å bli brent. På i underkant av fire år ble opptil 1,5 millioner mennesker tatt av dage. Tre ganger Oslos befolkning. Men primært var det selektiv rasisme. Antisemittisme. Jødehat. 85–90 prosent av de avdøde var jøder.

Inn den kjente porten med den totalt misvisende inskripsjonen. Foto: Sindre Storvoll
Den polske guiden Marcin Szatsko forteller om grusomhetene som skjedde i konsentrasjonsleirene. Foto: Sindre Storvoll
Et av gasskamrene, der utallige fanger mistet livet. Foto: Sindre Storvoll
Tomme beholdere som inneholdt den dødelige gassen zyklon b. Foto: Sindre Storvoll
I museet kan du se eiendelene til fangene. Det utrolige antallet sier sitt om hvor mange som ble tatt livet av. Foto: Sindre Storvoll
Slik sov de mannlige fangene i Birkenau - fem stykker ble klemt sammen i en køyeseng. Foto: Sindre Storvoll
Det er en sterk opplevelse å se fotogalleriet av noen av ofrene for nazistenes galskap. Foto: Sindre Storvoll
Kjetil Senum synes det var en sterek opplevelse å se Auschwitz, men han ville ikke vært turen foruten. Foto: Sindre Storvoll
Auschwitz - et forferdelig, men viktig reisemål. Foto: Sindre Storvoll
En blomst festet i henrettelsesveggen. Småsteinene er plassert der i henhold til jødisk skikk. Foto: Sindre Storvoll
Inn den kjente porten med den totalt misvisende inskripsjonen. Foto: Sindre Storvoll
Den polske guiden Marcin Szatsko forteller om grusomhetene som skjedde i konsentrasjonsleirene. Foto: Sindre Storvoll
Et av gasskamrene, der utallige fanger mistet livet. Foto: Sindre Storvoll
Tomme beholdere som inneholdt den dødelige gassen zyklon b. Foto: Sindre Storvoll
I museet kan du se eiendelene til fangene. Det utrolige antallet sier sitt om hvor mange som ble tatt livet av. Foto: Sindre Storvoll
Slik sov de mannlige fangene i Birkenau - fem stykker ble klemt sammen i en køyeseng. Foto: Sindre Storvoll
Det er en sterk opplevelse å se fotogalleriet av noen av ofrene for nazistenes galskap. Foto: Sindre Storvoll
Kjetil Senum synes det var en sterek opplevelse å se Auschwitz, men han ville ikke vært turen foruten. Foto: Sindre Storvoll
Auschwitz - et forferdelig, men viktig reisemål. Foto: Sindre Storvoll
En blomst festet i henrettelsesveggen. Småsteinene er plassert der i henhold til jødisk skikk. Foto: Sindre Storvoll

Se bildene fra Auschwitz


AUSCHWITZ 1

Etter en drøy times kjøring fra Krakow er bussen fremme ved Auschwitz 1. 62 år etter museet åpnet. Fra parkeringsplassen virker ikke plassen videre fryktinngytende. Men like bak resepsjonsbygget slår det velkjente synet av inngangsporten omgitt av strømgjerdene med piggtråd inn som en knyttneve i magen. På toppen står kanskje historiens mest sarkastiske budskap: Arbeit macht frei; Arbeid gjør fri. Gruppen passerer orkesterplassen innenfor porten der musikere spilte klassisk musikk for å roe ned fangearbeiderne og holde dem i takt. Fanger som ankom med bagasje, verdisaker og håp.

– Alt var et spill for å gi folk håp om ei framtid. Jobb og muligheter. Jøder fra Hellas måtte til og med betale egen billett for å komme hit, sier guiden Marcin Szatko.

Det lettelse målet

Den polske guiden forteller at jødene ble utpekt som syndebukkene fordi de var det letteste målet. De hadde penger, men ingen egen hær.

– De største konsentrasjonsleirene ble lagt til Polen fordi landet hadde den høyeste konsentrasjonen av jøder.

Bak piggtråden står cirka 30 murhus, såkalte blokker, i like farger og størrelser. De fleste var for oppebevaring av fanger. Mange er i dag åpne museer. Noen er generelle. Andre er dedisert til et av de 27 enkeltlandene hvis jøder ble rammet under krigen.

Blokk 4 gir overblikket, tallene og bakgrunnshistorien til jødenes holocaust. Blokk 5 har haugevis av sorterte eiendeler lagret store ustillingsvinduer: Briller, sko, kopper og kar, proteser, børster, kofferter. ”Marie Kafka, Prag” står det på en. ”Jonas Meyer, Köln” på en annen. Verst er kanskje likevel alt håret. Løst hår er ekkelt i små mengder. Flere kubikk med hår av døde personer er urovekkende.

Henrettelsesveggen

I blokk 10 ble tusenvis av kvinner stuet samme på få kvadratmeter i tre etasjer. Blokk 11 viser ”fengslet i fengslet”. Her kunne fanger som brøt en av de uttallige forskriftene bli satt over natten i en stå-celle på rundt 1,5 kvadratmeter med inntil tre medfanger. Mellom blokk 10 og 11 finner du henrettelsesveggen hvor anslagsvis 2000 mennesker ble skutt. Ved nærmere ettersyn ser du små stein stukket inn i sprekkene og hullene i veggen, i tråd med den jødiske skikken om å legge en stein på gravstøtten du besøker.

Oppholdet i Auschwitz ender med i gasskammeret og krematoriet. Forskjellen i dag er at besøkende kommer levende ut igjen.

Det blir ikke spist så mye i matpausen før neste buss beveger seg mot Birkenau.

BIRKENAU: AUSCHWITZ 2

Auschwitz 1 setter følelsene i sving. Auschwitz 2 setter dimensjonene på plass. Bak digre murer ligger restene av verdens største drapsvåpen. 110 mål med 300 fengselsbygninger, samt krematorier, vakttårn, fire krematorier og kilometervis med gjerder og piggtråd.

Togskinnnene går gjennom den såkalte ”dødens port” og skiller områdene for menn og kvinner. I gjennomsnitt var 20 000 kvinner og 60 000 menn innlosjert i utrydningsleiren. Men utskiftingene var hyppige. På under tre år ble nærmere en million mennesker myrdet. Krematoriene kunne ta 2000 mennesker samtidig. Blåsyren Zyklon B førte til indre suffokasjon (kveling) i løpet av tre kvarter. De som ikke ble ført til gasskamrene, døde av utsulting, tvangsarbeid, manglende sanitærforhold og legebehandling, henrettelser, medisinske eksperimenter.

– Auschwitz 1 sies å være et femstjernes hotell sammenlignet med Birkenau, sier Szatko.

Behandlet som dyr

Han leder an til rekken med restaurerte trebygg på herresiden, nærmest inngangen. Dette var egentlig staller ment for 52 hester, men ble brukt til å stue sammen 400 menn. Jødene ble bokstavelig talt behandlet som dyr. Fem–seks mann lå i bredd i smale køysenger, slik at det var umulig å snu seg hvis ikke alle gjorde det samtidig. For å utnytte plassen optimalt er sengebunnen lagt på skrå. Stor søvnmangel og smittefare til tross: Sult var det verste problemet.

– Her foregikk kannibalisme for å overleve. Noen spiste rotter. Andre ble spist av rotter, sier guiden.

Det er regn i lufta. Himmelen kunne ikke vært annet enn grå. Murhusene på kvinnesiden er hakket mindre inhumane, men trehyllene som ble brukt som senger ville ikke holdt mål som redskapslager på en gjennomsnittelig norsk bondegård.

Auschwitz-Birkenau blir enkelte steder omtalt som verdens største gravplass, men må være den med færrest gravstøtter og antall graver. Polen har flere gravsteder verdt et besøk, men dette blir noe helt annet. Guiden kommer innimellom med stikk til det ”uvitende” samfunnet rundt som ikke reagerte.

– Selvfølgelig visste man hvor håret, klærne og verdisakene kom fra. Lukten fra de brente kroppene kunne luktes flere kilometer unna. Og asken fra krematoriene ble brukt i veiproduksjon.

Setter inntrykk

Ved krigens slutt gjorde flyktende nazister et forsøk på å slette spor, ødelegge dokumenter og bygninger, men mye er fortsatt inntakt. 17–21. januar i 1945 ble nærmere 56 000 fanger tvunget ut av leiren. Mange av dem døde i ”Dødsmarsjen” som fulgte på vei mot Tyskland eller andre leire. De som overlevde ble frigjort av den sovjetiske hæren 27. januar 1945. Guiden avslutter med en appell mot nazismen.

– Noen overlevde Birkenau. Og Birkenau har overlevd hos noen.

Det er spesielt at noe polsk som er over 60 år gammelt kan sette slike inntrykk på nordmenn i 2008, også for dem som ikke var født under krigen. At Norge ble invadert og flere norske jøder deportert spiller nok inn, men er langt fra alt. Samuel Steinmann er den av 26 gjenlevende norske jøder som overlevde holocaust. 767 jøder ble sendt av gårde. 86-åringen føler det er en stor belastning å måtte dele og bære minnene alene.

– Jeg orker stadig mindre, og det sliter på å fortelle disse vonde historiene om igjen. Jeg håper jeg slipper det, sier Steinmann til Dagen Magazinet.

Til å ta over finnes heldigvis holocaust-museer verden over. Fra Los Angeles til Sydney. Et av dem er i Vidkun Quislings gamle førerbolig på Bygdøy i Oslo. Men alle referer de til Oswiecim i Polen, hovedstaden for jødeutryddelsene under andre verdenskrig.

– Skremmende folkemord

De hvite bussene er etterhvert blitt et begrep blant norsk skoleungdom og studenter. Hvert år frakter de unge nordmenn ned til Polen for at de skal få se hva som faktisk skjedde under andre verdenskrig. Det er også fullt mulig å reise på egenhånd, slik DinSide og student Kjetil Senum gjorde.

For Kjetil Senum fra Vennesla var Auschwitz-Birkenau en viktig motivasjon for å velge Polen som reisemål.

– Jeg ønsket å se med egne øyne hva som faktisk har skjedd og føle på det.

Studenten i idrett, friluftsliv og helse ved Høgskolen i Oslo fikk et sterkt møte med konsentrasjonsleirene.

– Ved å gå rundt hele Birkenau for å se hvordan folk har bodd, blitt behandlet og tatt av dage på en slik systematisk og effektiv måte, får man en opplevelse av hvor ille folkemordet var.

26-åringen har gjort seg flere refleksjoner i løpet av dagen.

– Det er skremmende å tenke på at de som har jobbet på gulvet bare var normale mennesker de også.

Senum er historieinteressert, og da særlig i andre verdenskrig.

– Tenk hvor kort tid siden det er dette faktisk skjedde. Det er rart å tenke på at mine foreldre ble født på den tiden.

– Anbefaler du Auschwitz til andre?

– Veldig. Virkelig. Når jeg får egne barn, vil jeg sannsynligvis komme tilbake selv.

Se bildene fra Auschwitz

PRAKTISK INFORMASJON

Det nasjonale museet er åpen syv dager i uka mellom 8 og 16-18 avhengig av dag og årstid. Museet anbefales for alle, men frarådes for barn under 13 år. Inngang er gratis, men beregn en liten sum for å benytte seg av et av de guidede alternativene. Sjekk tidspunkt på forhånd i forhold til hvilke språk du selv behersker. En omvisning på engelsk begynner som regel klokken 11. Større grupper kan betale for egen guide. Hver halvtime spilles en 15 minutters film i Auschwitz 1 om frigjøringen til de sovjetiske troppene (27. januar 1945).

Bokhandel, ustillinger og kafé, om du har matlyst.

Det går jevnlig busser mellom Auschwitz 1 og 2.

Begge leire har minnesmerker og plakker til ære for de avdøde.

I Birkenau skaffes oversikten best ved å bruke utkikkstårnet ved hovedinngangen. Men det beste inntrykket fås ved å spasere rundt området, noe som tar minimum 45 minutter.

Transport
Tog: 1 time med tog fra Krakow. Beregn 1,5 time til du er ved museet.

Bil: 70 kilometer sørøst for Krakow, via hovedvei A4 og riksvei 933. Følg skiltingene mot Oswiecim.

Buss: Det går busser fra sentralstasjonen i Krakow med timesintervaller til litt etter stengetid. Beregn 1,5-2 timer avhengig av rush. Og kom tidlig til rutebussene, da disse kan bli nokså fulle.

På nett: Auschwitz.org