Årets nyheter hos UNESCO

Etter årets komitémøte hos UNESCO er 13 nye steder tatt med på lister over verdensarven.

Vegaøyene vernet av UNESCO

  1. Årets nyheter hos UNESCO


Andorra – Madriu Claror Perafita

Madriu Claror Perafitadalen er et kulturlandskap i Pyreneene med dramatiske brelandskap. Her kan man se hvordan endringer i klima, økonomi og sosiale systemer har påvirket området. Ingen veier fører inn i dalen, der du kan se gamle sommerbosteder, terrasserte åkerlandskaper og steinstier. Det har også vært jernutvinning i området.

Australia – Royal Exhibition Building og Carlton Gardens

Utstillingsbygget av murstein, tømmer, stål og skifer, samt hagene rundt, ble designet for store internasjonale utstillinger i 1880-årenes Melbourne. Bygningene og området ble designet av Joseph Reed.

India – Champaner-Pavagadh arkeologiske park

En samling av stort sett uutgravde arkeologiske felt i et imponerende landskap. Her er rester etter fort, palasser, religiøse bygninger, boligområder og vanninstallasjoner fra det 7. til 13. århundre. Kalikamata-tempelet øverst på Pavagadh-høyden tiltrekker seg fortsatt store mengder pilegrimer hvert år.

India – Chhatrapati Shivaji stasjon

Stasjonsbygningen, tidligere kjent som Victoria Terminus stasjon ligger i Mumbai og er et utmerket eksempel fra victoriansk-gotisk arkitektur i India. Det betyr at bygningen også innehar elementer fra tradisjonell indisk arkitektur. Bygningen ble designet av briten F.W. Stevens, og ble bygget over ti år fra 1878.

Iran – Pasargadae

Pasargadae var den første hovedstaden i Achaemenid-riket fra før Kristus tid. Her er det rester etter palasser, hager og mausoleet til kongen Cyrus II. Området regnes som utmerkete vitnesbyrd fra den Persiske sivilisasjonen.

Japan – Hellige steder og pilegrimsruter i Kii-fjellene

I tette skoger i Kii-fjellene ved Stillehavet ligger tre hellige steder – Yoshino og Omine, Kumano Sanzan og Koyasan. Disse er knyttet sammen med pilegrimsruter til de gamle hovedstadsbyene Nara og Kyoto. Hit har pilegrimer reist i mer enn 1.200 år, og området er fortsatt en levende del av Japansk kultur.

Jordan – Um er-Rasas (Kastron Mefa'a)

Et arkeologisk område som startet som en romersk militærleir, og vokste til en by. Her finnes rester etter romersk tid, bysantinsk kultur og tidlige muslimsk bosetting. Mesteparten er ikke utgravd.

Kazakhstan – helleristninger i Tamgaly-landskapet

Omkring 5.000 helleristninger finnes i den svale Tamgaly-kløften. De finnes spredt mellom 48 bosettinger og gravområder. Her finnes spor etter menneskelig virksomhet i årtusener.

Kina – Koguryo kongedømmets hovedsteder og gravkamre

Dynastiet som hersket over det nordlige Kina og den nordlige halvdelen av Korea-halvøya mellom 277 f.kr. og 668 e.kr blir nå hedret med en plass på UNESCO-listene. Det vernede området inkluderer restene etter tre byer og 40 gravkamre, av disse er 26 kongelige gravkamre. Områdene heter Wunu fjellby, Guonei by og Wandy fjellby. Av disse er Wunu kun delvis utgravd.

Korea – Koguryo gravkammerkompleks

Også i Korea er områder knyttet til Koguryo-kulturen vernet. Flere gruppekamre og 30 individuelle graver hører til området, mange med vakre veggmalerier, noe som er ganske unikt for minnesmerker fra denne kulturen.

Mongolia – Orkhondalen kulturlandskap

Et gigantisk verneområde på nesten 122.000 hektar rundt breddene av elven Orkhon. Her finnes blant annet hovedstaden i Genghis Khans store rike. Fortsatt gresser mongolske nomadestammers dyreflokker på området.

Russland – Novodevishyklosteret

Klosteret ligger i det sørvestlige Moskva og er bygget i såkalt Moskva-barokk. Nonneklosteret er tett knyttet til Russlands kulturelle, politiske og religiøse historie, med tette bånd til Kreml. Kvinner fra tsarfamilien og aristokratiet benyttet klosteret, og medlemmer av tsarfamilien ble også begravd her.

Utvidet vern

Tre områder har fått utvidede oppføringer:

  • Keiserpalasset fra Qingdynastiet i Shenyang, Kina.
  • Keiserlige gravkamre fra Ming- og Qingdynastiene, Kina.
  • Brihadisvaratempelet i Thanjavur, India
  • Ekstern lenke
    Les mer hos UNESCO

    Tilbake til innledningen