Antibes - ikke bare milliardæryachter

De kjente stedene langs Rivieraen har blitt stemplet som lekeplass for rikinger. Men området har også mye å tilby for oss med langt mindre å rutte med.

Saint-Tropez hørte jeg vel om første gang om i forbindelse med Brigitte Bardot, Monte Carlo - et dekandent fyrstedømme med rally, Formel 1 og casino. Cannes var filmfestival, Nice var bare et stort sted på kartet , men Antibes skilte seg ut.

Det var her det var jazzfestival, hvor mange av de store stjernene hadde sin europeiske debut for ganske lenge siden. Festivalen startet allerede i 1960 og Miles Davis' akustiske kvintett spilte her i 1963, og innspillingen fra konserten står som et fyrtårn i jazzhistorien. Karin Krog hadde sin internasjonale debut her i 1964.

Se bilder fra jazzfesten i Antibes

I fjor sjarmerte Norah Jones publikum i sommerkvelden. Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Bakgrunnen for festivalen, som ikke foregår i selve Antibes, men i nabobyen Juan-le-Pins, strekker seg tilbake til 1920-årene, da rike amerikanere bosatte seg her og tok med seg sin favorittmusikk på 78-plater. Senere ble kjente orkestre invitert hit og sammen med den franske fiffen og stjerner fra fransk underholdning som Maurice Chevalier oppsto en livsstil hvor jazzen var en viktig ingrediens.

Live - musikken lever fremdeles

Tidene forandrer seg som kjent, og også musikkens rolle i de forskjellige tidsepoker. Jazzen har influert praktisk talt alle musikkstiler i den vestlige verden, men er i seg selv ikke akkurat noen kommersiell hovedtrend. Underholdningsindustrien og media har tatt et stadig sterkere grep om musikken for å gjøre den så salgbar som mulig, men dette grepet har etter hvert skviset livssaften ut av de som lager og framfører musikken og bransjen er i ferd med å stå igjen med noen tomme og klamme, slitne hender.

Likevel vil stadig flere folk spille musikk og enda flere vil høre, derfor er det liv i musikken som aldri før – og da snakker vi om levende musikk framført på scener i alle mulige sammenhenger.

Sild i tønne på stranda i Antibes. Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Allsidig profil

Som de fleste jazzfestivaler er heller ikke festivalen Jazz a Juan noen ”ren” jazzfestival. Noen entusiaster reagerer på dette, men det ligger i jazzens natur å være i stadig endring. De fleste jazzmusikere er alltid på jakt etter å finne nye uttrykk og hopper uten problemer mellom det publikum og akademikere i ettertid definerer som stilarter.

Repertoaret i årets festival preges av stort mangfold i løpet av de ti dagene den stekker seg. Det er en tradisjon å trekke fram nye talenter i første delen av festivalen, dette er gjerne musikere som er kjent i hjemlandet, men som her får en internasjonal lansering. I fjor var ESP trioen fra Sverige valgt ut. (Konsertprogrammet for årets jazzfestival finner du her .) Mot slutten av festivalen dukker de tyngre artistene opp, og i 2007 var det Norah Jones og Keith Jarret trio som sto for dette.

Norah Jones og Keith Jarret

Norah Jones hadde vi hittill ikke assosiert med jazz i det hele tatt, men den unge damen viste seg å ha et touch og fraseringer i pianospillet, pluss akkordbruk og klangbehandling som har klare og tydelige linjer til jazztradisjonen. Så for vår egen del som knapt registrerer hva tekstene i sangene dreier seg om, var konserten absolutt en givende musikalsk opplevelse.

Men konserten med Keith Jarret trio var likevel det musikalske høydepunktet. Mannen er etter manges mening svært sær og en skikkelig primadonna. Selv oppfatter han seg selv som en perfeksjonist og krever svært mye både av publikum og ikke minst seg selv. Han er så konsentrert i spillet og går så til de grader opp i det, at det for mange grenser til det komiske. Men klarer man å ikke la seg distrahere av dette (det har tatt undertegnede noen år, helt siden jeg satt/lå delvis under flygelet da Jarret spilte på Sogn jazzklubb tidlig i 70-åra), men heller la seg lede inn i det formidable univers av klanger og melodier han byr på, så er det verdt det.

Jarret irriterer fremdeles mange med sin tildels uhemmede stønning og hvining, kombinert med spastiske kroppsbevegelser og pinefulle ansiktsuttrykk under konsertene. Men det har det blitt mindre av med årene, mannen har tross alt blitt 62 og har dessuten gjennomgått en tung periode med kronisk tretthetssyndrom på 90-tallet. Dagens Keith Jarret er derfor en mindre utagerende, men desto mer uttrykksfull pianist enn noensinne.

Musikken denne trioen spiller er basert på kjente låter i jazzrepertoaret, fra gamle filmer og musicals, pluss tradisjonell blues og en og annen poplåt. Men som en mesterkokk kan trylle fram de mest fantastiske måltider ut fra kombinasjonen av enkle råvarer og riktig tilberedning, så blir enhver låt fra Jarrets hender en studie i intens smakfullhet. Bare lydprøven med Jarret bød på flere pianistiske perler enn du vanligvis opplever på andre pianisters konserter.

At trioen er samspilt er en underdrivelse, de har tross alt spilt fast sammen siden 1983. Jarret og Jack De Johnette har dessuten spilt sammen helt siden Charles Lloyd-kvartetten i 60-årene og senere igjen sammen med Miles Davis.

Jam i fløyelsnatten ...

Som på alle jazzfestivaler er det jam på hotellet om kvelden/natten. Av de festivalhoteller vi har bodd på kan vi ikke si annet enn at Le Meridien Garden Beach skilte seg fordelaktig ut. Det ligger bokstavelig talt på stranden, med egen strand og pir for de solhungrige og en behagelig restaurant under store parasoller. Og i parken på andre siden var det gratiskonserter med et stort spenn av artistprofiler.

Men livet på Rivieraen er nå en gang preget av den mer velbeslåtte delen av turistene. Det ser man på de luksuriøse bilene som ruller opp foran hotellene, på alle de små motebutikkene med forholdvis flashy repertoar til friske priser, og selvfølgelig på menneskene. Vi hørte en del russisk, men også italiensk, engelsk og tysk. Dessuten er det selvfølgelig mange franskmenn som trekker sydover.

Jazzfestivalen Jazz à Juan klarer ikke å prege byen på samme måte som jazzfestivalene i Molde og Kongsberg, eller bluesfestivalen i Notodden for den saks skyld. Det skyldes både at det er færre arrangementer, det er i hovedsak kveldskonsertene som gjelder, pluss at det er så mange som drar til Rivieraen av helt andre grunner enn musikken.

Vi ser i grunnen det som en fordel. Den franske Riviera har så mye annet å by på, med et herlig klima, nydelig mat, en rik kultur og en generelt behagelig livsstil. Vi kommer gjerne igjen!

Se bilder fra jazzfesten i Antibes

Lyst til å besøke jazzfestivalen?

I år arrangeres jazzfestivalen i Antibes Juan-les-Pins fra 10. til 20. juli. På programmet står blant annet Ruthie Foster, James Blunt, Didier Lockwood, Thomas Dutronc, James Morrison og Al Jarreau.

Nærmeste flyplass er i Nice, og hit flyr både SAS, Norwegian og Sterling.

Skal du hit under festivalen, bør du bestille overnatting i god tid, da det fort blir fullt under festivalen.

På nett: Jazz à Juan og Antibes Juan-les-Pins

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.