WTO virker ikke

Når 630 tollsatser på industrivarer fjernes fra 1. juli i år, er det i praksis ikke lenger toll ved innførsel av noe annet enn mat og tekstilvarer - mest fra U-land.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Fredag i forrige uke vedtok Stortinget å fjerne tollen på 630 industrivarer fra 1. juli i år.

- Fjerning av disse tollsatsene er ikke en del av tollnedtrappingen i henhold til WTO-avtalen, men kommer i tillegg til den, sier avdelingsdirektør Heidi Heggenes i Finansdepartementet.

Ifølge Finansdepartementet vil Stortingets vedtak faktisk innebære at ingen andre varer enn mat og en del tekstilvarer blir belastet med toll ved innførsel. På shoppingturen i ferien kan du med andre ord slappe helt av. Du kan ubekymret putte teknologiprodukter og andre leketøy i kofferten, i trygg forvissning om at du kan reise tollfritt hjem igjen.

Her kan du lese mer om tollsatsene som er fjernet

Fortsatt toll på U-landsvarer

Tabellen nedenfor forteller i grunnen det meste av interesse om toll ved innførsel til Norge, spesielt at varer som importeres fra U-land får mest toll. Så lenge vi kan huske, har U-landene prioritert å få økt markedsadgang for sine produkter - som for en stor del består av landbruks- og tekstilvarer.

I forfjor beløp lønnen for strevet seg til følgende:

Gjennomsnittlig tollbelastning i 2000. Pst
EUUSAU-landAlle land
Alle varer 0,30,41,80,6
Korn og kornvarer12,318,345,817,3
Frukt og grønnsaker7,61,41,65,2
Klær og tilbehør0,610,99,55,2
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


Den gjennomsnittlige tollen på alle varer fra alle land var på 0,6 prosent, noe som viser at belastningen på andre importerte varer enn mat og klær var temmelig ubetydelig, allerede i forfjor.

Hva nå? Ingen grenser?

Jo da, du må fortsatt tenke før du importerer – om ikke like mye som før.
Inntil U-landene får ubegrenset markedsadgang for sine varer (det kan ta noen år), vil du fortsatt måtte jobbe med å finne ut av tollsatser hvis du skal innføre mat og tekstilvarer. Ved innførsel til landet må du også betale merverdiavgift og noen andre avgifter.

Les her om hvilke varer det fortsatt er toll på, og hvilke avgifter du må betale for å innføre varer til landet.

Særavgiftene består

Tollen heter ikke bare toll lengre – på varer som ikke produseres i Norge, kan den også være forkledd som en særavgift, hvor plikten til å betale den oppstår ved innførsel. Dette gjelder for eksempel når du innfører en bil fra utlandet. En særavgift som må betales ved import har jo samme virkning som en tollsats, så ved første øyensyn kan regjeringens avbyråkratisering virke som et slag i lufta, hvis politikerne senere skulle følge opp med å innføre flere særavgifter hvor avgiftsplikten oppstår ved grensepassering.

Likevel er det grunn til å være optimist for alle som ønsker seg en fremtid med glad og munter handel over grensene. Regelverket for toll har vært og er så innfløkt at det har vært på grensen til å være en fare for demokratiet. Våre folkevalgte har neppe sittet og møysommelig bladd igjennom hele tolltariffen nattestider i desember hvert år, for å forstå fullt ut hva tollsatsene i de nesten 7000 vareinndelingene betyr for forbrukere og næringsliv. Det er vanskeligere å innføre en ny lov om en ny særavgift uten politisk innblanding, enn med en pennestrøk å endre en sats i den enorme tolltariffen.

Les også våre relaterte artikler:
Slik fikser du tollen
Fjerner tolltullet
Kutt tollen
På tollvesenets bakrom
Tjen på toll