Vitamin D for hele kroppen

Vitamin D er viktigere enn du tror. Nå har forskerne oppdaget hvordan vitaminet har betydning for muskelstyrke, et bedre immunforsvar og for forebyggelse av kreft.

Vitamin D er et helt spesielt vitamin fordi vi får det både fra maten og fra sola. Under huden er det et forstadium til vitamin D som omdannes til vitamin D når sola skinner på huden. Om vinteren når sola står lavt på himmelen, er strålingen for svak til at det dannes vitamin D. Derfor heter det at vi skal ta tran i ”alle måneder med r i”, dvs fra september til april. En skje tran inneholder nok vitamin D.

Tran hele året
Det er flere grunner til at vi kanskje bør ta tran hele året: 1. Tran inneholder omega-3-fettsyrer fra fiskefett. Disse fettsyrene kan vi med fordel få i oss hele året. 2. I eldre år blir dannelsen av vitamin i huden svekket. I tillegg er ofte eldre mindre ute i sola enn yngre. For eldre er det derfor sikringskost å ta tran eller annet fiskefett-tilskudd hele året.

Alternativer til tran
Dersom en ikke klarer å få i seg tran, eller ikke liker tran, kan en prøve en av de nye trantypene med fruktsmak. Kjøp også den minste flasken og oppbevar den mørt i kjøleskapet. Fersk tran har nesten ikke smak. Det er når luft kommer til og den har stått en stund at ”transmaken” kommer fram.

En annen mulighet er å ta kapsler med fiskefett. Sjekk da at de inneholder vitamin D.

En siste mulighet er selvsagt å spise vanlige matvarer med tran. Det er utelukkende fett fra havet som inneholder vitamin D. Derfor må du spise sild, makrell, laks, ørret, kveite og annen fet fisk til middag eller som pålegg. Det er også litt vitamin D i margarin og smør, men det er ikke nok til å dekke dagsbehovet.

Hvorfor vi trenger vitamin D
Vitamin D er nødvendig for at vi skal kunne ta opp kalsium fra fordøyelseskanalen og for at vi skal kunne bygge opp og fornye beinvevet. Slik fornyelse pågår hele livet. Barn som ikke får nok vitamin D, får misdannelser i knokler og tenner.

Unge jenter får for lite
Undersøkelser fra Sverige og Finland viser at om lag hver syvende eller 15 prosent av tenåringsjenter fikk for lite vitamin D. De hadde altfor lavt nivå av vitamin D i blodet. Særlig i mørke og regnfulle somre kan nivået bli for lavt.

Innvandrerbarn
Blant innvandrerbarn som er mørke i huden, og som samtidig spiser lite fet fisk, forekommer det også tilfeller av vitamin D-mangel.

Vitamin D mot kreft og for bedre muskelstyrke
De seinere årene har det kommet forskning som tyder på at vitamin D kan ha flere viktige oppgaver i kroppen. Blant annet ser vitamin D ut til å spille en rolle for at eldre skal bevare muskelstyrken. Muskelstyrke er igjen viktig for at eldre skal holde seg på beina og ikke falle og brekke lårhalsen.

Om vitaminet også er viktig for muskelstyrken i yngre år, forteller foreløpig forskningen ikke noe om.

Vitamin D kan kanskje også bidra til å forebygge enkelte kreftformer, blant annet kreft i bukspyttkjertelen.

Vitamin D for hele kroppen
Trolig kan vitamin D påvirke ”hele helsa”. Risikoen for flere sykdommer ble lavere, og kroniske sykdommer får en mildere forløp dersom vi får i oss nok vitamin D. Dette gjelder blant annet hjerte- og karsykdommer, multippel sklerose (MS), diabetes, leddgikt og beinskjørhet.

Årsaken til Vitamin Ds helsebringende virkning har trolig med at vitaminet påvirker cellemodning og immunforsvar.

- Selv om de fleste av de ca. 250 årlige dødsfallene av hudkreft i Norge skyldes overdreven soling, bør vi antakelig revurdere vår restriktive holdning til soling og solariumbruk, skriver professor Johan Moan og Alina C Porojnicu i Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Hvor mye trenger vi?
Vi bør få i oss om lag 7,5 mikrogram per dag, personer over 60 år trenger 10 mikrogram.

Forgiftning
Vannløselige vitaminer som vitamin C skilles ut med urinen hvis vi får for mye. Men vitamin D lagres i kroppen. Derfor kan det være giftig i store doser. Men det skal svært mye til. Problemet er i dag at mange får for lite D-vitamin, og ikke for mye. Hvis man tar tran eller kapsler, er det bare å følge dosen som er anbefalt på pakningen. Av mat kan man vanskelig klare å overdosere.

Kilder: Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1048-52, Nordic Nutrition Recommendations 2004, Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, August 2006.

 

Mozon.no, 01.10.2006