Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.comVis mer

Vin som tannlege?

Vin kan virke hemmende på bakterier som forårsaker hull i tennene. Men alkoholen får ikke noe av æren.

Det er italienske forskere ved University of Pavia som står for denne nye forskningen. De har tatt for seg de to italiensk-produserte vinene Valpolicella (rødvin) og Pinot Nero (hvitvin). Deretter har de testet vinenes antibakterielle evne på orale streptokokker i laboratorium.

Resultatene er hyggelig lesning for vinelskere: Vinene hemmet nemlig veksten av bakteriene som gir hull i tennene. Alkoholen i seg selv får imidlertid ikke noe av æren, for forskerne fjernet alkoholen fra vinene for å utelukke etanolens hemmende effekt på bakterievekst.

Ble det litt for mye alkohol? Her får du gode råd mot fyllesjuke:

Hemmer halsbakterier

Vin inneholder organiske syrer med kjente antibakterielle effekter. Men en av forskerne, Gabriella Gazzani sier til Chemistry World at denne studien er den første som demonstrerer at vin kan ta knekken på bakteriene som har ødelagt mangt et pent smil.

Forskerne fant ikke bare at vinene hemmet vekst at tannråtebakterien Streptococcus mutans, men også av S. pyogenes, bakterien som infiserer de øvre luftveiene og forårsaker halsinfeksjon.

Litt alkohol kan kanskje også være bra for blodtrykket:

- Våre funn antyder at vin kan hjelpe å forebygge karies og infeksjon i de øvre luftveier, konkluderer Gazzani.

Rødvin kan ha større antibakteriell effekt enn hvit, men forskerne kan ikke si dette med sikkerhet, ifølge nettstedet WebMd.

Mye alkohol er som kjent farlig, så alt med måte. Les mer her:

Ingen tannlege-erstatning

Men selv om studien er lovende, er det foreløpig ingen grunn til å satse på at et glass vin kan erstatte tannlegebesøket.

- Studien er gjort i laboratorium, og det er derfor ikke mulig å si om den samme effekten vil vises på levende mennesker. Sjansen for det er nok ikke så stor, fordi forholdene i munnen er helt annerledes enn i et laboratorium, påpeker Nils Skaug, professor i oral mikrobiologi ved Universitetet i Bergen.

Skaug understreker imidlertid at muligheten er der. Han legger til at studien er svært solid, og at tidsskriftet den er presentert i, Journal of Agricultural and Food Chemistry, er meget anerkjent.

De italienske forskerne skriver at de nå vil gå videre med å studere effekten hos mennesker.

Les også: Fullere i sommersol: