Illustrasjonsfoto. Colourbox.com
Illustrasjonsfoto. Colourbox.comVis mer

Vil utjevne helseforskjeller blant barn

Aldri før har norske barn hatt bedre helse, men helsemyndighetene er ikke fornøyd.

- Helsetjenester til barn bø få økt prioritet. Det er viktig for barnets helse og for velferdsutviklingen i Norge, sier Bjørn-Inge Larsen.

Direktøren i Sosial- og Helsedirektoratet la frem rapporten ”Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren” på Helsekonferansen 2007 i Oslo i dag. Der løftet Larsen frem barnehelse som et viktig satsingsområde.

Les også: Tøff barndom kan gi mer sykefravær:

Norske barn aldri har hatt bedre helse enn nå, men de store linjene kamuflerer viktige nyanser, mener Larsen. Omfattende sosiale forskjeller er en del av dette bildet. Blant annet lever flere barn enn før nå i familier som mottar sosialhjelp, og mange kjenner familiens svake økonomi på kroppen, ifølge Larsen.

- Har juridisk ansvar

- Barn i lavinntektsfamilier har oftere foreldre med svekket helse. De vurderer egen skoleinnsats lavere, forteller om erting og deltar sjeldnere i fysisk aktivitet, sier helsedirektøren.

Larsen peker på at samfunnet ikke bare har et etisk, men også et juridisk ansvar for å gi alle barn god helse.

- Skal vi oppfylle FNs barnekonvensjon må vi løfte frem barns helse. Vi tror det er viktig for Norge å gi våre barn like god helse og levekår som de landene som lykkes best, sier han.

Norge er nemlig langt fra best på barnehelse i dag:

Garanti for psykisk syke

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) var særlig opptatt av ventelister i barne- og ungdomspsykiatrien da hun gikk på talerstolen.

Regjeringen la i forrige uke frem et forslag om en særskilt ventelistegaranti: Ingen under 23 år innen psykiatri og/eller med rusproblemer skal vente lenger enn ti dager på vurdering og maks tre måneder på behandling.

- I fjor ventet 7.500 barn og unge i mer enn tre måneder på å bli vurdert hos spesialisthelsetjenesten og på behandling i åtte-ni måneder. Nå må vi ta tak, sier Brustad, men legger til at hun ikke aksepterer at dette bare handler om penger.

- De får det til i for eksempel Arendal og på Lillehammer ved å organisere litt annerledes, sier Brustad til Mozon.no.

Bekymret for psykisk helse

Brustad uttrykker bekymring for at hvert femte barn eller ungdom i Norge har psykiske vansker av en eller annen art. Hun peker på at mange av problemene kunne vært unngått hvis de hadde vært grepet fatt i.

- I denne sammenhengen er det viktig å se på lavterskeltilbud som kan nå frem til barn og unge. Éi helsesøster per 1.000 elever er altfor dårlig, derfor vil regjeringa styrke denne type tjenester, sier Brustad.

- Det vi greier å få til i barnehager, skolehelsetjenester og ved helsestasjoner kan bety mye for barn. Da må vi satse mer på det, sier hun også.

Les også: Norge bruker mest på helse: