Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Colourbox.comVis mer

Vil overvåke helsa di

Kan smartere bruk av helseopplysninger gi oss et super-register som overvåker folkehelsa fra dag til dag?

Oversikten over sykdommer og epidemier lages i dag i mange forskjellige registre. I noen tilfeller tar det flere år å samle inn alt materialet, og det er altfor sent, mener ekspertene fra Folkehelseinstituttet. De drømmer om et system som kan gi oss alle opplysningene vi trenger – på dagen.

Stadig flere overlever brystkreft, viser tall fra Kreftregisteret. Les mer her:

Framtidas register
Året er 2010. En gruppe spesialister bestemmer fortløpende hvem som skal få bruke helseopplysningene som samles inn, og hvordan. I kontoret ved siden av sitter leger, statistikere og epidemiologer og analyserer det ferske datamaterialet.

Telefonen ringer i ett kjør og det tastes ivrig på datamaskinene. Et elektronisk kart viser røde, grønne og hvite områder. I de røde områdene har allmennlegene registrert alarmerende mange tilfeller av diaré. Kan det være snakk om forgiftning?

Fagpersonene samkjører områdene med en oversikt over vannverk og finner ut at det er et like i nærheten. Dermed tar de kontakt med allmennlegene og ber dem innkalle de som er rammet av diaré for å ta nye prøver.

Denne framtidsvisjonen presenterte Geir Stene Larsen, Folkehelseinstituttets direktør, på Helsekonferansen 2007 i dag. Ved å samkjøre helseregistrene på en langt mer effektiv måte og oppdatere informasjonen kontinuerlig, kan liv reddes, mener han.

Betyr det at legen kan fortelle alt han vet om deg? Les mer her:

Rykende fersk info
- I dag mangler vi for eksempel registre for alle de store folkesykdommene bortsett fra kreft. I tillegg er det et stort behov for samordning på kryss av de systemene vi allerede har. Samtidig er oppdateringen langsom, og fra enkelte registre tar det to-tre år før vi får data, forklarer Stene Larsen.

Han mener dramatiske endringer må til, og ambisjonene er skyhøye: I løpet av én dag skal fersk informasjon være inne i registrene og tilgjengelig for brukerne.

- Organisasjoner som har et overvåkingsansvar, som Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet må få fri tilgang til alle data. Det samme må alle sykehus og enkelte andre instanser, sier Stene Larsen.

Gammeldags system
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad støtter Stene Larsens visjon fullt og helt.

- Vi er nødt til å få på plass et slikt system. Det systemet vi har i dag, er for gammeldags, mener hun.

Hun er klar over at det kan møte motstand i ulike leire.

- Men vi må ikke la oss hindre i å gi folk bedre helse ved å kunne bruke disse registrene på en bedre måte. Dette er framtida, sier ministeren.

Vil du vite hvordan framtida di ser ut? Britiske eksperter mener de kan gi deg svaret:

Datatilsynet skeptisk
Datatilsynet er en av aktørene som ikke er spesielt begeistret for Geir Stene Larsens ambisjoner for registrene.

- Mange av disse ideene tror jeg kan bli vanskelig å gjennomføre på en måte som ivaretar personvernet, mener seniorrådgiver Sverre Engelschiøn.

Av hensynet til sikkerhet er det blant annet viktig at det ikke er samlet store mengder informasjon om hver enkelt pasient på ett sted, påpeker han.

- Det er også viktig at eksterne aktører står for koblingen av store og sensitive registrene. Instansene som skal bruke materialet, trenger ofte bare en veldig liten del av informasjonen, og bør ikke sitte med mer enn nødvendig.