<b>KRAV:</b> Finanstilsyet vil gi bankene strengere krav til utlånspraksis, som blant annet innebærer mindre bruk av skjønn. Foto: COLOURBOX
KRAV: Finanstilsyet vil gi bankene strengere krav til utlånspraksis, som blant annet innebærer mindre bruk av skjønn. Foto: COLOURBOXVis mer

Vil ha strengere krav til boliglånskunder

Her er tiltakene Finanstilsynet forelår.

6. mars i år ba Finansdepartementet Finanstilsynet vurdere mulige tiltak som kan bidra til å dempe veksten i boligprisene og gjeldsveksten til norske husholdninger.

Finanstilsynet har nå lagt frem flere forslag til tiltak, som kan gjøre det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet.

– Det er viktig å få konkrete faglige råd om hvordan risikoen i husholdningssektoren kan dempes. Vi vil sende forslagene på høring, og gå nøye gjennom dem i lys av høringsmerknadene, sier finansminister Siv Jensen i en pressemelding.

LES OGSÅ: Renta kan bli lavere - igjen

Vil fjerne avdragsfrihet

Økt risiko for finansiell ustabilitet er bakgrunnen for tiltakene Finanstilsynet nå legger frem, noe som kan føre til at det stilles krav til bankenes utlånspraksis.

Finanstilsynet foreslår blant annet å innføre et krav om årlig avdragsbetaling fra første år, og at boliglånskunder skal tåle en renteøkning på seks prosent, og ikke fem prosent, slik det er i dag.

Finanstilsynet skriver i pressemeldingen at de ønsker en forskrift med krav til bankene, og ikke retningslinjer, slik det er i dag. Dette betyr i praksis at det blir langt mindre muligheter for bankene til å bruke skjønn når de skal gi boliglån til kundene.

«Forslaget til forskrift innebærer en klar innsnevring av skjønnsutøvelsen i bankene og vil være det viktigste bidraget til strammere utlånspraksis», skriver Finanstilsynet. Samtidig presiserer de at en forskrift bør oppheves, eventuelt justeres, når markedsforholdene tilsier det.

Finansminister Siv Jensen sier hun har inntrykk av at bankene generelt foretar gode kredittvurderinger av de enkelte lånesøknadene, og at regjeringen ikke har ønsket å etablere restriksjoner som hindrer kredittverdige husholdninger i å få lån. Samtidig påpeker hun at de arbeider sammen med flere departementer for å se på et bredere sett tiltak for å bidra til en mer stabil situasjon i boligmarkedet.

Les også hvorfor fastrente ikke er en god idé for alle

Mindre sårbare

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB tror de nye tiltakene kan gjøre at mange blir økonomisk mindre sårbare. Hun viser blant annet til at uforutsette hendelser som arbeidsledighet, sykdom og samlivsbrudd kan få store økonomiske konsekvenser hvis man har det litt trangt.

- Finanstilsynets tiltak vil gjøre at man blir tvunget til å ha en fornuftig økonomi, sier Sandmæl til Dinside.

Generelt råder hun alle til å stressteste økonomien, og være forberedt hvis noe uforutsett skulle skje. Dette gjør man blant annet ved å ha en buffer og nedbetale boliglånet til et fornuftig nivå.

Her kan du lese Finanstilsynets forslag til tiltak:

  • Renteøkningen som skal legges til grunn for stresstestingen av låntakers betjeningsevne, økes med ett prosentpoeng, fra fem til seks prosentpoeng. I tillegg presiseres det at det for fastrentelån skal legges til grunn en tilsvarende renteøkning ved utløpet av rentebindingsperioden.
  • Maksimal belåningsgrad for nedbetalingslån beholdes på 85 prosent av boligens verdi. Muligheten for høyere belåningsgrad beholdes dersom det kan stilles betryggende tilleggssikkerhet i form av pantesikkerhet i annen eiendom. Maksimal belåningsgrad settes dermed til 85 prosent av summen av boligens verdi og eventuell tilleggsikkerhet. Det åpnes imidlertid ikke for at en særskilt forsvarlighetsvurdering kan begrunne en høyere belåningsgrad.

  • Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 65 prosent, og uten mulighet for høyere belåningsgrad etter særskilt forsvarlighetsvurdering.
  • Det innføres et krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med belåningsgrad over 65 prosent. Dette tilsvarer avdragskravet for et serielån med 40 års løpetid. I gjeldende retningslinjer er normen krav om avdragsbetaling, men uten at dette er kvantifisert, fra første termin for alle lån med belåningsgrad over 70 prosent. For å skape konsistens i regelverket, er kravet til avdragsbetaling begrenset til belåningsgrader som er høyere enn maksimal belåningsgrad for rammelån.
  • LES OGSÅ: Nå er dette ikke lenger det rimeligste boliglånet