Vi shopper oss syke

Mer enn 200.000 menn og kvinner i Norge kan være disponert for handlemani. Test deg selv.

Personer som lider av handlemani er på en intens, men resultatløs jakt etter varer som kan gi dem identitet. Mer enn 200.000 menn og kvinner i Norge kan være disponert.

Test deg selv: Lider du av shoppingmani?

- Handlemani kan sammenlignes med alkoholisme og spilleavhengighet. En måte å forklare det på er at man søker avledning fra ubehagelige tanker og følelser. Det blir en flukt, sier sosiolog Ole Bjerg ved Institut for Folkesundhedstjeneste i København til NTB.

Et ekstremt eksempel finner vi i staten Pennsylvania i USA:

Mange tror lykken kan kjøpes. Foto: iStockphoto.com Vis mer


Hjemmet til Betty Jean Barachie var et grotesk scenario av ubrukte varer, de fleste fremdeles med prislappen på. Flere hundre par sko og håndvesker, mer enn 3.000 bøker og 58 ytterjakker.

I åtte år hadde hun shoppet og brukt over ni millioner kroner av pengene til arbeidsgiveren, et kredittselskap som til slutt gikk konkurs.

Bytt venner, unngå konkurs

200.000 nordmenn

To undersøkelser fra USA og Tyskland viser at 5-6 prosent av oss lider av trang til tvangskjøp. Det tilsvarer over 200.000 nordmenn. Bjerg er ute etter å finne ut hvor grensen går mellom stort forbruk og sykdom:

- Alle bekrefter sin identitet gjennom kjøp. Vi ser på varene, vurderer og konkluderer før vi kjøper: Er dette plagget "meg"? Passer dette min stil? Det er ofte fristende å endre identitet litt, flykte litt fra seg selv, bli ny. Men forskjellen er at den som lider av handlemani aldri bruker varene, sier han.

Bjerg tror de fleste har kjøpt noe som aldri blir brukt. Vi gikk fornøyd ut av butikken, med vårt nye "jeg" i posen, men vel hjemme så vi at "dette er ikke meg", varen stemte ikke med identiteten vår.

- Shopaholikeren har det alltid slik, sier Bjerg.

Test deg selv: Lider du av shoppingmani?

Besatt og forvirret

Tvangskjøperen er besatt av å endre sin identitet. Han har et brennende ønske om å bli noe annet gjennom det han kjøper, men det fungerer ikke.

- Problemet er at man kan ikke endre sin identitet hvis man ikke har noen i utgangspunktet. Tvangskjøpene gjør den som lider av handlemani mer forvirret, og leder til nye innkjøp i jakten på seg selv, sier Bjerg.

Å behandle personer med sykelig kjøpetrang er vanskelig. På lik linje med rusavhengighet, spiseforstyrrelser og gambling er terapi sett som viktig virkemiddel:

- Pasienter blir bedt om å identifisere hva som trigger dem til å shoppe, og lære å unngå slike situasjoner. Det er viktig å bli bevisst at det man holder på med er irrasjonelt og får negative konsekvenser, sier Bjerg.

Bli kvitt bomkjøp og tjen penger på nettsalg

Ikke reklamens skyld


Vår tids idé om at det perfekte liv og lykke kan kjøpes, hånd i hånd med aggressiv markedsføring, har tidligere fått noe av skylden for handleavhengiges lidelser.

- Vi har skapt et forbrukersamfunn der mye av vår identitet ligger i varene. Slik er samfunnet vårt, jeg tror ikke det er noe alternativ. Vi kan ikke stenge kjøpesentre og slutte å reklamere, sier Bjerg.

Han minner om at kjøpemanien er en psykisk disposisjon:

- Dette rammer mennesker som søker å fylle et tomrom i livet sitt. Hadde de levd for femti år siden, ville de trolig slitt uansett. Lidelsen deres ville bare fått et annet uttrykk, sier Bjerg.

Psykologen til Betty Jean Barachie kalte henne et av de mest ekstreme tilfellene av handlemani han hadde sett. 6. juni 2006 ble Barachie dømt til 27 måneders fengsel. Hun betaler ned gjelda ved å selge ubrukte varer hun har kjøpt, blant annet et svømmebasseng, en traktor og 16 motorsager.