Illustrasjonsfoto: Colourbox Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox Foto: Illustrasjonsfoto: ColourboxVis mer

Vi jogger som aldri før

- Norge er inne i sin andre store joggebølge, mener Grete Waitz.

«Det aller viktigste er å komme i mål.»


De store mosjonsløpene hadde sin blomstringstid på 90-tallet , men med det nye millenniet ble joggeskoene satt innerst i skapet. Et par år ble det ikke engang arrangert Oslo Marathon fordi deltakelsen var så laber.

Nå er imidlertid interessen på vei tilbake igjen, men med en annen type løpere, hevder Grete og Jack Waitz.

- Vi er på vei ut av mørket. I Norge har deltagelsen i mosjonsløp vært veldig laber sammenlignet med andre land. Vi finner flere løpere som gjør det for opplevelsens skyld, som gjerne reiser til en bestemt by eller land for å løpe. Å løpe for et veldedig formål er også relativt nytt her til lands, sier Grete Waitz til DinSide Helse.

Mange løper kun for seg selv uten å tenke på tiden. I Norge har vi hatt en ukultur på at man skal nå en bestemt tid, eller et merkekrav for å stille til start, sier hun.

Illustrasjonsfoto: Colourbox Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox Vis mer


Mindre alvor
I USA løp 410 000 mennesker et maratonløp i 2006, mot 395 000 i 2005. I 2003 og 2004 var Oslo Maraton helt nede, mens i fjor deltok 4300 personer. Kvinnandelen har økt fra 24 til 30 prosent på et år.

Hun får støtte av Kristin Roset, ivrig løper og redaktør i bladet Birkebeiner'n.

- Det finnes stadig flere mosjonister som ønsker å ha et mål med treningen sin. Stadig større deltakelse i terrengløp, motbakkeløp eller fjellmaraton er tydelige tegn på denne trenden, sier hun til DinSide Helse.

Roset mener at mindre tidspress kan være er en av årsakene.

- Selvfølgelig er mange opptatt av å gjøre det bra, også tidsmessig, men kulturen er preget av mer moro og mindre alvor på slike løp. Utviklingen peker i riktig retning, og løpermiljøet er svært optimistisk sier hun.

I Birkebeinerløpet har andelen deltakere økt med 35 prosent fra 2006 til 2007.

Les også: Lokk frem joggelysten

Personlige Everest

Gjennom stiftelsen Aktiv mot kreft reiser Jack og Grete verden rundt med sitt budskap: De vil inspirere alle til å komme i bedre form og være mer fysisk aktive – og samtidig samle inn midler til kreftsaken.

Denne uken lanserte Grete boken "Løp din egen maraton" på Kagge Forlag. Den inneholder skreddersydde treningsprogrammer for deg som ønsker å løpe maraton enten du er helt utrent eller mosjonist.

- Det aller viktigste er å komme i mål. Gjør hele maratonpakken til en positiv opplevelse, uten stress og mas. Å trene alene krever enorm viljestyrke, så jeg vil råde folk til å engasjere seg i en klubb eller i løpegrupper for å holde motivasjonen oppe, sier hun, som fremdeles er oppe hver dag kl 05.00 for å løpe en morgentur.

- Enkelte ser på maraton som sitt personlige Everest. Mange inngår veddemål, får et innfall, eller blir utfordret. Men den aller vanligste grunnen til at folk bestemmer seg for å løpe maraton er for å komme i form, sier Waitz.

Les også: Brenn fett på trening

Skynde seg langsomt
Grete mener det aller viktigste for nybegynnere er å være tålmodige. Er du helt utrent kan du ikke forvente resultater etter to uker.

- Skynd deg langsomt er grunntanken. Jeg ønsker at du skal inspireres til å oppleve hele pakka. Se at kilometerne baller på seg, treffe nye venner. Enkelte som begynner treningsprogrammet føler at det går for sakte, hvorfor er jeg ikke mer sliten og andpusten, spør de. Men uansett hvilket opplegg du bruker, trenger kroppen tid til å justere seg, understreker hun.

Grete mener at å skynde seg langsomt også innebærer at du kan gå deler av løpet.

- Det er en veldig typisk norsk og avleggs oppfatning at man ikke kan gå deler av et løp. Snittløperen vil tape mindre enn ti sekunder per kilometer ved å kjøre gå/løp istedenfor bare løp. Den som løper konstant, men blir sliten, vil tape mer enn ti sekunder mot slutten av løpene. I gåperiodene får beina hvile, noe som gjør at du henter krefter mot slutten, påpeker Waitz.

Les også: Ekspertene knuser treningsmytene

Vil du komme i form- Gretes beste tips:

Problem: Har ikke tid
Løsning: Prioriter- du finner alltid tid til det du virkelig vil
Problem: Opphengt i gamle vaner
Løsning: Gjør noe med det. Ta kontroll over livet ditt
Problem: Gir opp
Løsning: Tenk positivt, ikke la et par dårlige dager hindre deg i å nå det langsiktige målet

Noen gode råd på veien:

  • Bestem deg skikkelig før du setter i gang. Lag en treningsplan du kan følge.
  • Du får gjort mye på 30 til 40 minutter.
  • Gjør treningen så lystbetont som mulig.
  • Sett deg et mål som motiverer deg - for eks: New York maraton.
  • La ikke korte avbrudd ødelegge det du har startet.