Vi elsker julematen

Mer enn 80 prosent av oss mener at julen har svært eller nokså stor betydning. Og maten er noe av det viktigste, viser en norsk undersøkelse.

En av de viktigste juletradisjonene, er mat og måltider. Vi bruker mer penger på mat og drikke i desember enn ellers.

Les også: Julematen elsker vann.

Mest kjøtt
Det er ingen middager som betyr mer for oss enn middagen på julaften. Derfor tar det lang tid før den yngre generasjonen tør å ta over ansvaret for dette etter foreldrene.

Selv om menn er mer aktive på kjøkkenet i julen enn ellers, er det kvinnen som er sjefen. I hvert fall sier 67 prosent at det var kvinnen i huset som sto for den siste julemiddagen. I tillegg stryker kvinnen duken, pusser sølvet, dekker bordet, lager tilbehøret, rydder og tar vare på rester. Mannen tilbereder ofte maten, viser SIFO-rapporten Julens mat og måltider.

Bare fem prosent av oss kunne tenke seg å bytte ut julemiddagen med noe mer moderne.

Det er først og fremst kjøtt som konsumeres i jula. Kun tre prosent spiser fiskeretter, som torsk og lutefisk på julaften, og nesten ingen spiser pizza. Mange velger å servere flere retter, slik at alle tradisjoner imøtekommes.

I desember drikker vi dessuten 6,7 millioner liter vin, dobbelt så mye som andre måneder.

Ikke helseriktig
På Østlandet er det ribba som er mest populær. Det er 60-70 prosent som spiser svineribbe der. Vestlendingene foretrekker pinnekjøtt, i hvert fall 75 prosent av dem. I nord er svine- og lammeribbe dominerende.

Også smakstilsetninger skal være tradisjonelle i jula, og hvitløk, basilikum og olivenolje har ikke plass på julekjøkkenet. Kom heller inn med salt, pepper, karve, løk, sennep og dyrefett.

Tilbehør hører også med på middagsbordet. Julepølser, medisterkaker, brun saus, poteter og kål er populært.

Og de fleste av oss mener at det er lov å være usunn i jula. Hele 72 prosent sier at sunn og helseriktig julemat har liten betydning.

Ble det for mye ribbe i jula? Her er 8 tips mot ribbefettet:

 

Mozon.no, 29.12.2006