Vi blir syke av luksus

Designerjeans, dyre vesker og spreke musikkanlegg. For stadig flere av oss er kun det beste og det dyreste godt nok.

Forbruket av luksusvarer har eksplodert de siste årene. Shopoholisme er allerede et kjent begrep. Nå melder amerikanske trendforskere at luxorexia - higen etter luksusvarer - er den nye samfunnsepidemien, og Norge er intet unntak.

Blir ikke lykkeligere
Trond Blindheim, sosiolog ved Oslo Markedshøyskole, mener realisering gjennom forbruk er viktigere enn noen gang. Han viser til at forbruket har økt betraktelig, og blitt mer luksuriøst, i takt med velstandsutviklingen de siste årene.

- Vi lever i en tid med lav rente, noe som gjør at folk kan investere i dyre biler, båter og boliger. Det råder et ønske om å ha det godt, og vi lever i verdens rikeste land. Men lett tilgang til kapital fører til lånefinansiert forbruk, som igjen kan bli vanskelig for enkelte å betjene, sier han til Mozon.

Blindheim har skrevet boka ”Hvorfor kjøper vi?”, og mener samfunnet hele tiden har utviklet seg i en hedonistisk retning. Og at det ikke er nøden, men snarere overfloden vi står overfor.

- Shopping har blitt en lek med symboler: Vi kjøper oss respekt, identitet, og personlighet, og man måler hverandres lykke gjennom det man eier. Det er samfunnets sosiale belønning; du er hva du har, sier han.

Men at det gjør oss lykkeligere har han lite tro på.

- Forbruket av såkalte lykkepiller tyder ikke akkurat på det, sier Blindheim.

Amerikanske forskere bruker nå antidepressiva for å kurere ukontrollert shopping.

Gammelt fenomen
Espen Freng, sosialantropolog og trendforsker, mener at dette fenomenet har eksistert blant mennesker fra tidenes morgen.

- Går vi tilbake til steinalderen ser vi hvordan man uttrykte status gjennom symbolske gjenstander og territoriell markering. Det har bare skiftet form. I dag viser man frem bilen og andre identitetsskapende objekter som forteller noe om kapitalen man har, sier han.

Trendforskeren peker på at den økende graden man ser av mangfold og blandingskulturer er typisk for vår tid.

- Du kan for eksempel være techno-buddhist eller starte din egen skole. Ingen ting er for drøyt. Det viktigste er å gjøre ting som uttrykker hvem du er og ikke minst hva du har, sier Freng.

Han tror ikke sanseløs shopping gjør deg lykkelig.

- En opplevelse av spontan lykke der og da kan man selvfølgelig oppleve, men det skaper ikke noen vedvarende lykke. Lykke dreier seg om noe helt annet, mener han.

En tidligere undersøkelse viser at familie, venner og kolleger gjør kvinner lykkeligere enn penger og status.

 

Mozon, 24.03.2006