Vi betaler mer i renter

Sterk gjeldsvekst fører til at stadig flere må betale mer enn 20 prosent av inntekten i renter.

Dette kom frem da Kredittilsynets rapport "Tilstanden i finansmarkedet 2007" ble lagt frem torsdag.

Rapporten viser at husholdningenes brutto gjeld har økt kraftig de siste syv årene, grunnet sterk vekst i boligprisene, gunstige konjunkturer og lav rente. Det faktum at gjeldsveksten har vært betydelig høyere enn inntekstveksten, har ført til en kraftig oppgang i gjeldsbelastningen.

Gjelda øker i Norge

- I år og i neste år vil 400.000 husholdninger betale mer enn 20 prosent av inntekten i renter. Dette er en markert økning fra i fjor, da en antok at 280.000 husholdninger betalte en så stor del av inntekten i renter. Dersom renten går ytterligere opp, kan over 550.000 husholdninger etter hvert få så store rentebetalinger, sa Kredittilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo til NTB.

Gjeld gjør deg syk

Husholdningenes gjeld målt som andel av disponibel inntekt utgjorde, ifølge beregninger utført av Norges Bank, over 190 prosent ved utgangen av 2006. Og ifølge de samme beregningene vil gjelden nærme seg 230 prosent mot slutten av 2010.

Bankinnskuddene vil trolig øke


Det er store forskjeller mellom ulike husholdninger. Både gjelden og renteutgiftene er høyest blant de som etablerer seg i boligmarkedet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittsgjelden for personer mellom 25 og 34 år som eier egen bolig, var nær 1 million kroner i 2006.

Mens det er de yngre som har høyest gjeld, er det de eldste aldersgruppene som har den største formuen.

Får hjelp av mor og far i etableringsfasen

Husholdningene har redusert andelen bankinnskudd fra 36 til 31 prosent, og samtidig har andelene utlån samt aksjer og verdipapirer økt noe. Husholdningenes sparing i aksjemarkedet er likevel lav, og utgjorde 12 prosent av husholdningenes formue i tredje kvartal 2007. Formue plassert i aksjer er dessuten skjevt fordelt, slik at den senere tids børsfall ikke påvirker husholdningenes samlede forbruk i vesentlig grad. Større usikkerhet i aksjemarkedene vil kunne bidra til å øke andelen av formue plassert i bankinnskudd fremover.

Norges Banks beregninger viser også at andelen husholdninger med høy rentebelastning i 2009 nærmer seg nivåene fra slutten av 1980-tallet. Husholdninger med en buffer i form av likvid formue, vil i større grad kunne takle gjelds- og rentebyrden, men fremskrivingen viser at gruppene med høyest gjeldsbelastning har den minste støtputen i form av finansformue.

Færre låner over pipa

Kredittilsynet gjennomfører årlige undersøkelser av bankenes praksis med hensyn til
nedbetalingslån med pant i bolig.

Billig boliglån i utlandet

Det er særlig yngre låntakere som har høy andel lån med belåningsgrad utover 80 prosent. I 2007 hadde 55 prosent av utlånene til kunder under 35 år lån en belåningsgrad over 80 prosent, noe som var en nedgang på 7 prosentpoeng fra tilsvarende undersøkelse i 2006.

For lån som oversteg verdigrunnlaget isolert, var det en mer markert nedgang, fra 37 prosent i 2006 til 28 prosent i årets undersøkelse. Dette kan oppfattes som et signal om at en noe mindre risikofylt utlånspraksis er under utvikling.

Lånekunder med sårbar privatøkonomi

Norske lånekunder ser ut til å etterspørre fastrentelån kun i perioder hvor fastrentetilbudene fra bankene ligger lavere enn den flytende renten. I undersøkelsen fra 2007 ble bare 1,3 prosent av nye lån gitt med fast rente.

Nordmenn kvier seg for å binde renta

Av totale lån gitt fra samtlige banker, finansieringsforetak og statlige låneinstitusjoner til personkunder var andelen med fast rente 5,9 prosent ved utgangen av 2007. Den lave andelen fastrentelån gjør at norske lånekunders privatøkonomi raskt påvirkes av endringer i markedsrenten.

Kilder: NTB og Kredittilsynet