Det har vært mange grunner til bekymring de siste tiårene, men noen har blitt mer paniske enn andre. Foto: colourbox.com
Det har vært mange grunner til bekymring de siste tiårene, men noen har blitt mer paniske enn andre. Foto: colourbox.comVis mer

Verdens største panikkanfall

Her er de ti hendelser som har skapt mest panikk og massefrykt de siste tiårene.

De siste tiårene har vi flere ganger vært vitne til at hele verden skjelver i buksene av frykt for at det skal oppstå en pandemi eller en stor verdenskrise. De fleste gangene har imidlertid frykten vist seg å være ubegrunnet, og krisen blir avblåst rimelig kjapt igjen.

Time Magazine har laget en liste over de ti sykdommene og hendelsene som har skapt størst panikktilstander verden rundt de siste årene.

1. Svineinfluensa

Denne er det definitivt ingen som har glemt ennå, og de mest hysteriske har vel knapt fått av seg munnbindet. Men etter å ha vært litt småbekymrede har nå de fleste av oss roet oss ned og pustet lettet ut. Til tross for alt medieoppstyret vi så da frykten var som verst, er sjansen ganske liten for at det lite dødelige H1N1-viruset slår knockout på deg med det første.

Det er muligens et sjokk for noen, tja, la oss si for eksempel Egypt, som beordret alle landets griser slaktet i et skakkjørt forsøk på å stoppe spredningen av viruset.

Les også: Skaper unødvendig hysteri

Stadig færre blir nå smittet i Mexico, som er det landet som ble hardest angrepet av influensaviruset, og Verdens Helseorganisasjon har uttalt at viruset så langt ikke har skapt et vedvarende utbrudd i Europa.

Selv om nye tilfeller dukker opp over hele kloden hver eneste dag, ser det ikke ut til at vi kommer til å få en omfattende, global pandemi. Akkurat som både SARS og fugleinfluensa gjorde ser det ut som at H1N1 har gjort mer skade gjennom å skape engstelse enn gjennom faktisk sykdom.

2. Salmonella

Hvis det finnes én sykdom som verden stadig får angst for med jevne mellomrom like sikkert som at sola står opp i øst, er det salmonella. Det er faktisk vanskelig å velge ut ett spesielt utbrudd for omtale – det er for eksempel bare et par måneder siden det ble slått salmonella-alarm i USA og det ble tilbakekalt nøtter over hele verden – også i Norge.

Les mer: Skummel bakterie er tilbake

Men det kan være vanskelig å overgå 2008-utbruddet når det gjelder ren og skjær meningsløshet. Etter at over 1000 mennesker ble syke i det som var et av de verste salmonellautbruddene i USA på flere år, trakk myndighetene tilbake flere typer tomater fra markedet. Noen restauranter kunne ikke være forsiktige nok, og fjernet tomater fullstendig fra menyen.

Over hele USA ble salatbarer og Taco Bell-restauranter lykopenfrie. Og sannsynligheten er stor for at det hele var bortkastet. Til slutt informerte myndighetene om at utbruddet like gjerne kunne ha kommet fra jalapeñopeppere eller koriander – de visste egentlig ikke. Og det var en mager trøst for tomatprodusentene som hadde lidd store tap som følge av tilbakekallingene.

3. The War of the Worlds

Man kan kanskje kalle dette det første store panikkanfallet etter at radioen gjorde sitt inntog i de tusen hjem. I 1938 var radio allemannseie i USA, og radioteateret var midt i sin glansperiode, noe Orson Welles visste å utnytte seg av. 31. oktober fikk radiopublikummere som trodde de hadde skrudd på en radiokonsert i stedet høre Welles dramatisering av H. G. Wells The War of The Worlds.

Les også: Vil ikke skru av FM-båndet

Konserten ble stadig avbrutt av Welles, som opptrådte som nyhetsoppleser og kom med paniske oppdateringer om en invasjon av marsboere på jorda. Selv om Welles på flere tidspunkter i sendingen påpekte at dette bare var en dramatisering, fikk tusenvis av lyttere panikk, hamstret dagligvarer og barrikaderte hjemmene sine – mot romvesener som bare eksisterte i eteren.

Uten å ha lært av panikken som oppstod i USA, prøvde en ecuadoriansk radiostasjon seg på et lignende stunt i 1949. Lytterne syntes ikke at det var noe morsomt, og brant ned radiostasjonens lokaler som hevn.

4. Kugalskap

Kugalskap er det uhyggelige navnet på sykdommen bovine spongiform encephalopathy, og det er vel fortjent. Selv om sykdommen ikke kan smitte mellom mennesker, er kugalskap skremmende nok på grunn av sin dødelige utgang.

Sykdommen, som kalles Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker, ødelegger gradvis nervevev i hjernen, noe som fører til demens, hukommelsestap, anfall og død. Sykdommen kan ikke kureres, og den har alltid en dødelig utgang.

Mennesker kan pådra seg sykdommen ved å spise hjerne- eller ryggmargsvev fra en smittet ku, som er noe som kan forekomme i kjøttdeig og lignende hvis sikkerheten ikke er ivaretatt godt nok.

Les også: Disse mattabbene bør du unngå

Det største utbruddet av sykdommen fant sted i Storbritannia i 1984, da over 150 mennesker døde. Smitten har siden blitt holdt under kontroll ved at smittede flokker raskt blir satt i karantene, i tillegg til at det har blitt gjort endringer i fôringspraksisen som hindrer at kuer blir fôret med oppmalte rester av annet kveg, som er en vanlig smittekilde.

5. Tylenol-forgiftninger

Da syv mennesker i Chicago-området døde i september 1982 etter å ha inntatt Extra-Strenght Tylenol-kapsler som var tilsatt cyanid, hadde myndighetene ingen anelse om hvor store konsekvensene skulle bli. Tjenestemenn gikk ut på gatene med megafoner og instruerte beboerne om å kaste kapsler som de måtte ha liggende hjemme. Man tror i dag at noen hadde tuklet med pillene i apotekhyllene, men det ble aldri arrestert noen gjerningsmann.

En av de store konsekvensene av saken ble at det oppstod en bølge av copycats over hele USA, som i noen tilfeller resulterte i alvorlig sykdom eller død.

Les også: Verdens dødeligste ulykker

Tylenol tapte millioner på å tilbakekalle piller over hele landet, og enda flere millioner på uteblitt salg. Panikken la seg ikke før FDA påbød nye sikkerhetstiltak for mat og reseptfrie medisiner, noe som forbedret produktsikkerheten dramatisk.

6. Amarant

Selv i dag er kunstige fargestoffer offer for noen av de mest bisarre skrekkhistoriene som verserer blant folk, og det kan de kanskje takke amarant (E123) for, som blir brukt i alt fra pølsebrød og iskrem til sminke. På 1970-tallet hevdet forskere nemlig at det fantes en sammenheng mellom dette røde fargestoffet og kreft, og selv om amarant aldri ble knyttet til noen dødsfall eller sykdomsutbrudd, ble det forbudt i USA i 1976.

Les også: Kan du E-numrene?

Engstelige forbrukere sørget for at de røde M&M-ene ble fjernet fra posene selv om de aldri hadde inneholdt amarant, verken før eller siden. Det skulle ta ti år før den kollektive panikken la seg og M&M-spekteret ble komplett igjen. Amarant er for øvrig lovlig i Norge i dag.

7. DDT

Dichlorodiphenyltrichloroethane, eller DDT, for å gjøre det litt enklere, skulle være en mirakelkur mot insektangrep. Og insektmiddelet var så effektivt at eksperter snakket om å endelig kunne utrydde sykdommer som malaria og om muligheter til å forbedre avkastninger fra avlinger på en sikker og billig måte. Kjemikeren som oppdaget stoffets evne til å drepe insekter fikk til og med Nobels fredspris for innsatsen.

Det var bare en liten hake – ingen hadde sjekket hvilken innvirkning DDT hadde på selve miljøet. Resultatet ble at DDT forårsaket en av de første miljørelaterte panikktilstandene i historien. Biolog Rachel Carson ga etter hvert ut den nyskapende boka Silent Spring, som stilte spørsmål ved den utstrakte bruken av DDT og skisserte stoffets katastrofale effekt på miljøet. DDT hopet seg nemlig opp i jordsmonnet og i næringskjeden, og kunne komme opp i giftige nivåer i dyrepopulasjoner så langt borte som i Arktis.

Senere tester avslørte at stoffet også hadde helseskadelige effekter på mennesker, da det kunne forårsake forvirring, skade forplantningsevnen og øke forekomsten av kreft. Den resulterende oppstandelsen var nok til at DDT ble forbudt i Norge og en rekke andre land i 1972.

Les også: Miljøgifter kan gjøre deg tjukk

8. År 2000-problemet

Husker du kaoset som oppstod i overgangen til år 2000? For det var nettopp ville tilstander det hele endte opp med å bli. Når klokka slo tolv og vi var inne i et nytt millennium kom datamaskinene våre til å drepe oss. Eller noe sånt.

Det hele kan tilskrives kortsynthet: dataprogrammerere hadde lenge kun brukt årstall med to sifre, og åpenbart aldri tenkt på hva som ville skje i år 2000, da datoen ville stilles tilbake til 00. Ville maskinene gjenkjenne det nye tallet? Ville de krasje? Eller ville de virkelig krasje og ta oss tilbake til år null sammen med dem?

Her kan du lese DinSides stemningsrapport rett før millenniumsskiftet.

Panikkslagne profeter forutsa at fly kom til å falle ned fra himmelen, at elektriske gjerder ville slå seg av og at hele planetens informasjonsinfrastruktur ville falle sammen. Land som USA og Storbritannia brukte millioner på å lappe sammen og fikse feil, mens andre hadde en mer nøktern vent-og-se-tilnærming til saken.

Men det var ikke så mye å se. Da klokka slo tolv i Asia, og Sydney fortsatt stod, pustet hele verden lettet ut. Og mens festlighetene fortsatte var det ikke mange tekniske svikter å spore: en rad spilleautomater sluknet i Delaware, noen datoer ble feil på Internett – og det sier det meste om omfanget av ”krisen”. Da morgenen grydde 1. januar 2000 var det med mennesker som var mer bekymrede over bakrusen sin enn over å dø som følge av datasvikt.

9. SARS

Én grunn til at reaksjonen på utbruddet av H1N1-viruset har vært så effektivt, er lærdommene man tok fra SARS. Dette snuskete, lille viruset hoppet fra dyr til mennesker i sør-Kina, og i november 2002 døde den første mannen som hadde blitt smittet med viruset.

Mediefobiske Kina så ingen grunn til å uroe befolkningen eller noen som helst andre med informasjon om dette eksotiske, nye viruset, så SARS fikk spre seg relativt uhindret i Kina – helt til en forretningsmann fra fastlandet tok seg en tur til Hong Kong. Med seg på turen hadde han viruset, og dusinvis ble smittet. Og da en amerikaner pådro seg viruset under en forretningsreise til Kina, fikk viruset endelig sin plass i rampelyset.

Mens dommedagsscenarioer utfoldet seg på TV og i pressen, hamstret verden munnbind og flaskevann mens de ventet på verdens undergang. Men det viste seg etter hvert at frykten var ubegrunnet. Bare litt over 8.000 mennesker endte opp med å bli smittet – men viruset tok riktignok også livet av 800 av dem, stort sett i Kina og Hong Kong.

I juli 2003 var det slutt på menneskelige tilfeller av SARS, og viruset blir i dag ansett for å være under kontroll. Det advares imidlertid mot at SARS kan komme tilbake, da viruset fremdeles er i omløp blant dyr. La oss bare håpe at det holder seg der.

Les også: Pass deg for smitten

10. Bly i leker

Hvis det er ett sted foreldre helst vil vite at er sikkert, så er det leketøysbutikken. I 2007 tilbakekalte Mattel mer enn ni millioner leker etter at man fant ut at de inneholdt blybasert maling, som kan forårsake svekket hjerneutvikling hos barn. Deres tilbakekallinger ble så fulgt av tilbakekalling fra en rekke andre leketøysfabrikanter som også fant blymaling i sine leker.

Og hvem var synderen? Jo, det var de slappe sikkerhetsreglene på kinesiske fabrikker. Mer enn 70 prosent av lekene som blir solgt i USA blir nemlig laget i Kina, langt borte fra de amerikanske myndighetenes snokende øyne. I etterkant av saken vedtok den amerikanske kongressen nye sikkerhetsregler som skal holde et ekstra godt øye med importerte varer.

Les også: Velg trygge leker