Ventelistene blir kortere

Det blir bedre å være pasient i Norge. Siden i fjor er ventelistene på landets sykehus redusert med 14 prosent.

- Pasientenes tilgang til helsetjenester blir stadig bedre. Dette er det mest gledelige ved at ventetidene fortsatt reduseres, sier helseminister Dagfinn Høybråten i en pressemelding.

- Siden staten fra 2002 overtok eieransvaret for spesialisthelsetjenesten har vi hatt en nedgang i gjennomsnittlig ventetid for de som er mottatt til behandling eller utredning på over 20 prosent. I forhold til samme periode i fjor er nedgangen på nærmere 14 prosent.

- Reduksjonene kommer som en følge av en mer effektiv helsetjeneste, bedre utnyttelse av kapasiteten som følge av Fritt sykehusvalg, samt rydding i ventelister. Ventelistetallene for 1. tertial 2004 viser at det målrettede arbeidet til helseforetakene for å kutte ventetidene gir resultater, sier helseministeren.

Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som er mottatt til behandling eller utredning, var i 1. tertial 2004 69 dager, mot 80 dager i samme periode i 2003, en nedgang på 14 prosent. For de somatiske fagområdene er gjennomsnittlig ventetid nå på 70 dager, en reduksjon på nærmere 15 prosent i forhold til samme periode i fjor.

Pasienter som fortsatt venter på behandling har i gjennomsnitt ventet 92 dager, en nedgang fra 129 dager i samme periode i fjor, dvs. 28 prosent kortere enn for ett år siden.

Totalt sto 196 612 pasienter på venteliste i slutten av april, om lag 2 000 flere enn for ett år siden. Av disse ventet 179 212 på behandling innen somatiske fagområder. Samtidig har antall pasienter som er mottatt til behandling eller utredning, økt med over 12 prosent i forhold til samme periode i 2003.

Det har de seneste årene vært et fokus på å redusere antall pasienter som må vente lenge på behandling eller utredning. I april i år var det 6900 pasienter som hadde ventet over ett år på utredning eller behandling, mer enn en halvering siden samme tidspunkt i fjor.

Psykisk helsevern
Innen psykisk helsevern er det en kraftig økning i antall barn og unge som oppsøker hjelp, fra 4838 i 1. tertial 2003 til 6422 i 1. tertial 2004. Ventetiden har vært stabil på om lag 70 dager, noe som tyder på at økt kapasitet og bedret effektivitet gjør at tjenesten klarer å holde tritt med den økte etterspørselen. I alt 5 236 barn og unge ble tatt inn til behandling eller utredning i 1. tertial i år, en økning fra 4 675 samme periode i fjor.

Ventetiden for voksne er stabil med 53 dager 1. tertial 2004, mot 55 dager i samme tidsrom i fjor. Antall som oppsøkte hjelp i 1. tertial 2004 økte med 1 200 til 18 284 sammenlignet med samme periode i fjor, mens antall som ble tatt inn til behandling økte med om lag 350 i perioden.

Økt fokus på prioritering
Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp vil fra 1. september få fastsatt en frist for når de senest skal få helsehjelp. Hvis pasienten ikke får behandling innen denne fristen, vil pasienten kunne henvende seg til Rikstrygdeverket for å få tilbud om behandling hos private eller på sykehus i utlandet.

- Nå er det viktig at ressursinnsatsen dreies mot prioriterte fagområder, sier Høybråten. Hensikten med den nye lovendringen er nettopp å bidra til at det foretas riktige prioriteringer og at de pasientene som trenger det mest, skal få behandling først.

Ventelistetall per. 1. tertial 2004 presenteres tirsdag 8. juni 2004 av Norsk pasientregister og er tilgjengelige på www.npr.no.

 

Mozon.no, 08.06.2004