Illustrasjonsfoto. Foto: Lånekassen/Colourbox
Illustrasjonsfoto. Foto: Lånekassen/ColourboxVis mer

Vekk med studielånsrenten

KOMMENTAR: Hvorfor skal vi betale renter på et lån som gjør oss til større skatteytere?

Det er den kjipe måneden igjen. Sammen med februar, august og november, er mai måneden da en av de mest irriterende regningene kommer. Regningen på studielånet.

Se listen over de sureste regningene her

Fredag 15. mai er fristen for å betale avdrag på studielånet. For meg utgjør dette rundt 3.600 kroner. Av disse utgjør rentene cirka 1.700 kroner. Det er 1.700 kroner jeg gjerne skulle brukt på noe annet.

For hvorfor i all verden må vi betale renter på et lån som brukes til å gjøre oss til større skatteytere?

Det er flott at vi i Norge har en ordning som gjør at alle som tar høyere utdanning har muligheten til å få stipend og lån. (At mange mener stipendet og lånet er i minste laget, er en annen sak.)

Stine Okkelmo er reiseredaktør i DinSide. Foto: Per Ervland Vis mer


Det som er enda flottere, er at alle som tar høyere utdanning i etterkant vil gå inn i forholdsvis høytlønnede jobber. Dermed blir vi gode bidragsytere til statskassen i sikkert 40 år, og samtidig sørger vi for et høyere kompetansenivå i den norske arbeidsstokken og forhåpentligvis en bedring i konkurranseevnen.

Så hvorfor skal vi da betale renter på studielånet?

(Her må jeg skyte inn at jeg er veldig glad for at ikke alle nordmenn velger å ta høyere utdanning. Vi trenger også arbeidstakere i viktige sektorer som renhold, transport, og service- og handel. Norge hadde ikke fungert uten.)

Jeg ringte Statens Lånekasse for å få hjelp til litt tallknusing. På forhånd hadde jeg gestikulert og hisset meg opp mens jeg diskuterte temaet med kollega og økonomiguru Jon Erland Madsen.

- Lånekassen er et tapsprosjekt for staten, sa han.

Han hadde selvsagt helt rett. Det kunne informasjonssjef Astrid Mjærum i Lånekassen bekrefte.

Lånekassen har et årlig underskudd på 8-9 milliarder kroner. Og lånerenten du og jeg betaler, er ifølge Lånekassen samme renten som staten betaler for sine obligasjonslån, pluss et rentepåslag på ett prosentpoeng som skal dekke tap og avskrivinger. Med dette menes rentetapet staten har ved å låne til folk som er i utdanning og ikke har begynt å betale tilbake ennå, og avskrivninger i form av dødsfall eller lovlige fritak for nedbetaling (for eksempel de som flytter til Finnmark for å jobbe). Innbakt i de 8-9 milliardene er også utgiftene for å drive Lånekassen.

I dag har Lånekassen rundt 850.000 kunder, det vil si studenter og tidligere studenter som nå betaler tilbake lånene sine.

De 850.000 kundene er skikkelige folk, som stort sett betaler tilbake lånene sine som de skal. Og det selv om veldig mange av oss ønsker studielånet dit pepper'n gror. Det er bare rundt 3.000 av de 850.000 kundene som har alvorlige tilbakebetalingsproblemer.

Ja, så har de fleste av oss som har lån i Lånekassen penger nok til å betale rentene på lånet. Det er jo fordi vi har god lønn som følge av at vi har høyere utdanning.

Statistikk fra SSB viser følgende:

  • Kvinner som har studert i til og med fire år, hadde en gjennomsnittlig månedslønn på cirka 32.500 kroner i 2007. Menn hadde cirka 41.000 kroner.
  • Kvinner med mer enn fire års studier bak seg, tjente cirka 40.000 kroner, mens menn tjente nesten 50.000 kroner.
  • Til sammenligning tjente kvinner med videregående utdanning gjennomsnittlig 27.500 kroner i måneden i 2007. Menn tjente rundt 32.500 kroner.
  • Blant de som bare har grunnskoleutdanning, tjente kvinnene 25.000 kr, mens mennene tjente 27.500 kroner.
Sjekk SSBs lønnstatistikk ift. utdannelse her.

Dette viser at folk med høyere utdanning og studielån generelt sett tjener mer, og dermed også betaler mer i skatt enn sine medborgere uten høyere utdanning. I det lange løp tjener staten slik sett mer på alle de som har tatt høyere utdannelse. Rettferdiggjør ikke dette underskuddet på 8-9 milliarder kroner som studielånsordningen påfører statskassen?

Så, hva vil det koste dersom staten bestemmer at vi alle skal slippe å betale renten på studielånet? Med dagens rentenivå vil det koste rundt 3,5 milliarder i året, viser tall Mjærum henter inn for meg fra økonomiavdelingen til Lånekassen.

Det er ingen ublu pris, synes jeg. Ikke med tanke på at de totale utgiftene i statsbudsjettet for 2009 er på 870,2 milliarder kroner. Regjeringen har allerede bestemt seg for å bruke 92 milliarder av oljefondet i år. Totalt er dette fondet nå på 2.275 milliarder kroner, altså godt over to billioner kroner. Kunne de ikke tatt ut 3,5 milliarder til?

Det hadde i hvert fall gjort meg og sikkert mange andre av de 850.000 kundene til Lånekassen veldig glade. Og det hadde gitt et aldri så lite løft til norsk økonomi. Når flere hundretusener får flere tusenlapper ekstra å bruke i løpet av et år, vil helt sikkert det hjelpe på.

Hva hadde jeg brukt de 6.800 kronene til? Hvis jeg skulle være skikkelig snusfornuftig, hadde jeg brukt dem til å nedbetale mer av boliglånet mitt. Men det er mer sannsynlig at jeg hadde brukt pengene på å kjøpe meg en flatskjerm-tv (noe jeg ennå ikke har). Det gjør jeg selvsagt for å hjelpe til å holde Norges økonomi i gang, for å bidra til at både vi som er ansatt i næringer som er avhengige av annonsører og til at de som er ansatt hos annonsørene kan beholde jobben.