<b>Det er dette vi drømmer om: </b> Et ungt, dynamisk miljø der vi kan klekke ut nye måter å lure forbrukerne til å betale mer enn nødvendig for tjenestene.
Det er dette vi drømmer om: Et ungt, dynamisk miljø der vi kan klekke ut nye måter å lure forbrukerne til å betale mer enn nødvendig for tjenestene.Vis mer

Våre egne selskaper kjemper mot oss

Hvorfor er de offentlig eide selskapene Hafslund, Telenor og DnBNor dyrest?

I de viktigste markedene for husholdningene, som boliglån, strøm, bensin og teletjenester er de største tilbyderne også de dyreste. Og dette selv om det er snakk om helt likeverdige tjenester. Alle mobiloperatørene leverer med få unntak akkurat den samme stabiliteten, dekningen og servicen. Alle strømleverandører leverer fra de samme generatorer og gjennom de samme ledningene. Alle bankene låner ut helt identiske penger. Det er ikke noe bedre bensin hos Statoil enn hos Rema. Nesten uten forbehold er vi som forbrukere best tjent med å velge de billigste leverandørene.

Ditt selskap er dårligst: Mot bunnen av listen kommer selskapet du og jeg eier 53,97% av, Telenor. Årsaken til at det ikke er aller dyrest er at Netcom, som eies av den svenske og finske staten, legger beslag på noen av de nederste plassene. Vis mer

Men gjennom smart markedsføring, gjennom å pakke flere tjenester sammen, slik at vi ikke vet hva enkeltdelene koster, gjennom generelt å kaste sand i øynene på folk, klarer de dyreste tilbyderne likevel å bli størst.


- De flinkeste til desinformasjons-skranken

Om vi hadde hatt en bedre skole, hadde vi hatt færre tyver, narkomane og uføretrygdede, så egentlig skulle lærerne hatt best lønn. Men vår beste ungdom legger seg i selen for å komme inn på handelshøyskoler og markedsføringsinstitutter, slik at de skal kunne jobbe i Hafslund, Telenor og DnBNor (eller de studerer juss, for å kunne forfatte de vilkårene du godkjenner på internett når du blir kunde de samme stedene). I disse selskapene jobber de intenst, målrettet og effektivt med å få oss til å betale mer for tjenestene enn de er verdt.

Og det verste er at vi selv eier versting-selskapene.

Jo verre for kunden, jo bedre for Telenor

Vi ser dette klart i de forbrukermarkedene DinSide helt siden starten i 1998 har fulgt tett. I de fleste av disse årene har Telenor vært dyrest på teletjenester. Hafslund, som er det store, delvis offentlige eide strømselskapet i Oslo-området, er suverent dyrest på strøm. I de fleste årene har DnBNor vært blant de dyreste selskapene på boliglån, selv om de i skrivende stund, akkurat nå i 2009, etter å ha mottatt minst hundre milliarder kroner i billige lån fra Norges Bank (det morsomste er at summen er hemmelig), er blant de beste.

Pervers ressursbruk

Som om det ikke er ille nok at våre flinkeste ungdommer søker seg til et levebrød med desinformasjon for våre store markedsføringsselskaper, så eier vi faktisk store deler av de samme selskapene. Staten eier 53,97% av Telenor ASA, Folketrygdfondet 4,74%. Oslo kommune eier 53,73% av Hafslund ASA, en suveren versting i strømmarkedet. Staten eier 34% av DnB NOR ASA. Folketrygdfondet eier 3,84%. I tillegg holder vi dem altså under armene med billige lån. i Statoil, den dyreste bensinstasjonskjeden, eier staten 70,9 prosent av aksjene.

Hva er vitsen med dette? Hvorfor skal vi eie disse selskapene når de gjør en dårligere jobb enn privateide selskaper med å skaffe oss billige tjenester?

Småpenger i motgift

Staten finansierer også Forbrukerrådet og Forbrukerombudet, inkludert Finansportalen, som i likhet med DinSide med små ressurser forsøker å geleide forbrukerne rundt sandgropene og snubletrådene de dyktige og skarpsindinge markedsstrategene har lagt ut. I praksis går dette i stor grad ut på å forsvare folk mot statsselskaper. Men ressursene til dette tilsvarer antakelig ikke mer enn det Telenor bruker på whiteboard-tusjer.

Del opp og selg!

Litt ditt: Helt på bunnen av listen ligger Hafslund, som du er medeier i om du bor i Oslo. Vis mer


Vi behøver ikke statsselskaper for å levere strøm, teletjenester, bensin og banklån til befolkningen. Selskapene jobber ikke til befolkningens beste, de jobber mot befolkningen. De benytter i tillegg en stor menneskelig kapital, våre flinkeste ungdommer, de menneskene som burde jobbet i skolen, som burde utviklet ny teknologi, som burde bygget opp en eksportindustri vi kunne leve av når oljen nå er i ferd med å ta slutt.

De fleste av selskapene er også for store. De har i utgangspunktet en markedsandel som begrenser konkurransen til forbrukernes ugunst og burde deles opp.

Vi kan ikke holde på slik. Vi hadde en gang en plan om å klippe håret på hverandre når oljen tok slutt. Nå er planen at vi skal sitte med Powerpointstrategier og lure hverandre.

La håret gro! Ta jobb i skolen!