Snart kan barn og barnebarn arve mer uten å betale arveavgift. Foto: Colourbox.com
Snart kan barn og barnebarn arve mer uten å betale arveavgift. Foto: Colourbox.comVis mer

Utsett arveoppgjøret om du kan

Nye regler er varslet fra 2009. For de fleste av oss er det en fordel.

Fra neste år vil fribeløpet for arv fra foreldre og besteforeldre øke fra 250.000 kroner til minst 400.000, viser signaler fra regjeringen. Derfor bør man tenke seg godt om før man deler ut gaver over fribeløpene akkurat nå.

Se regneeksempel lenger ned i saken.

De fleste arveoppgjør skjer i forbindelse med dødsfall i familien, men det er også mange som overfører arv til barn og barnebarn mens de fremdeles lever. Førstnevnte tilfelle rår du selvsagt ikke over, men merk at du ikke får tilbakebetalt arveavgiften hvis det skulle vise seg at en avgiftspliktig gave i 2008 skulle vært avgiftsfri i 2009. Hvis det er mulig, vil det lønne seg å vente med å overføre arven.

Lar du pengene stå på bok, bør du sørge for å ha best mulig rente. Her finner du listen over dagens innskuddsrenter.

Vil øke oftere

De foreslåtte endringene er i henhold til det forslaget Arveavgiftsutvalget (Zimmer-utvalget) har kommet med. Utvalget har foreslått at bunnfradraget (fribeløpet) skal være kr 400.000 for barn og foreldre, og kr 200.000 for andre arvinger. I dag er fribeløpet 250.000 kroner for både barn/foreldre og for andre arvinger. Arveavgiftsutvalget anbefaler også at bunnfradraget i fremtiden skal justeres i takt med den generelle prisstigningen.

Les også: Pendlersatsene ikke rørt siden 1999

Eksempel: Arv av foreldres bolig

La oss ta utgangspunkt i følgende situasjon: Lars som har sittet i uskiftet bo, dør, og hans ektefelle Line er allerede død. Ekteparet har tre barn, Kristin, Ingrid og Andreas. Ekteparet har hatt felleseie, og dødsboet er på 4.500.000 kroner.

Med dagens regler kan du arve 250.000 kroner fra hver arvelater uten å betale arveavgift. De neste 300.000 må du betale 8 prosent arveavgift for, mens det overskytende blir belastet med 20 prosent.

Med de foreslåtte reglene blir grunnbeløpet justert opp til 400.000 kroner, mens alt overskytende vil være avgiftspliktig med 12 prosent.

Arveavgiften per barn blir etter gjeldende regler:
(250.000 x 0%) + (300.000 x 8%) + (200.000 x 20%) = 64.000 x 2 (to arvelatere) = 128.000 kroner

Arveavgiften per barn blir etter nye regler:
(400.000 x 0%) + (350.000 x 12%) = 42.000 x 2 (to arvelatere) = 84.000 kroner

Som regenestykket viser, beregnes arven fra Lars og Line hver for seg, altså kr 750.000 fra hver til hvert barn, og fribeløpet blir utnyttet to ganger. Fribeløpet for arv, arveforskudd og gaver gjelder fra hver giver.

I forbindelse med besteforeldrenes død kan barna avslå arven etter arveloven. Dette kan gjøres helt eller delvis, og det avslåtte beløpet går da videre til neste ledd. Vi tenker oss at Kristin lar kr 750.000 kroner gå videre til sine to barn.

Etter gjeldende regler blir regnestykket:
Kristins barn arver da kr 375.000 kroner hver fra besteforeldrene og ligger innenfor fribeløpet. Kristins sitter selv igjen med kr 750.000 som gir (250.000 x 0%) + (125.000 x 8%)= 10.000 x 2 = 20.000 kroner i arveavgift.

Etter nye regler blir regnestykket:
Kristins barn arver da kr 375.000 kroner hver fra besteforeldrene og ligger innenfor fribeløpet. Kristin sitter selv igjen med kr 750.000, altså 375.000 fra hver av foreldrene. Dette beløpet ligger under det nye fribeløpet, og Kristin slipper arveavgift.

Hvordan trylle bort arveavgiften?

1. januar i år ble det lov å overføre inntil en halv G, drøye 35.000 kroner, til barn og barnebarn uten at beløpet rapporteres eller inngår i grunnlaget for senere arveavgift. Slik overføring kan gjøres hvert år. Når de nye reglene trer i kraft, kan altså foreldre dele ut nesten en million kroner til hver arving og fortsette å overføre 35.000 kroner i mange år fremover uten å betale noe til staten.

Les også: Gi smart, spar tusener

Arveavgiftsloven gir også spesielle muligheter til barn og barnebarn som er under utdanning. Foreldre og besteforeldre kan gi bort relativt store periodiske ytelser til utdanning uten at det påløper arveavgift. Et krav er at pengene deles ut regelmessig og at de er oppbrukt før giveren dør, men dette kan som regel dokumenteres ved et normalt månedlig forbruk som kan inkludere for eksempel boligkostnader og skolemateriell. Det er ikke noe krav at studenten bruker opp sine egne midler først.

Det du beløpsmessig avgiftsfritt kan gi hvert år må stå i forhold til hva disse studiene og kost og losji koster. Ifølge Skattebetalerforeningen kan foreldre eller besteforeldre overføre over 100.000 kroner hvert år uten at beløpet blir avgiftspliktig.

Merk at inntekt og formue vil kunne redusere støtten fra Lånekassen. Studenten kan ha en skattemessig formue på inntil 241.840 kroner uten at det blir avkorting i stipend.

Såkalte spanderingstilfeller der giver betaler for middager, selskaper, overnatting, billetter og lignende er ikke avgiftspliktig. Det blir dermed ikke tatt med i summeringen av den årlige beløpsgrensen for avgiftsfritak.

Torsdag 4. september ser vi på arv og deling av fritidseiendom. Følg med på DinSide.no