Usikre sikre perioder

Glem såkalt sikre perioder som prevensjonsmetode. Det er altfor usikkert. Forskning viser at mindre enn én av tre kvinner har sikre dager.

Sikre perioder er ikke sikre
Glem såkalt sikre perioder som prevensjonsmetode. Det er altfor usikkert. Forskning viser at mindre enn én av tre kvinner har sikre dager.

Av Hanna Hånes

Vanligvis antar man at eggløsningen skjer midt i menstruasjonssyklusen, og at den fruktbare perioden er mellom dag 10 og 17, med andre ord fem dager før eggløsningen, samt eggløsningsdagen. Menstruasjonens første dag regnes som dag 1.

En undersøkelse av 213 friske kvinner i alderen 25 til 35 år viser nå at bare 30 prosent, mindre enn en av tre kvinner, virkelig har eggløsning til fast tidspunkt midt i perioden. Syv av ti kunne bli gravide før eller etter den såkalt fruktbare perioden.

Studien er publisert i det bristiske legetidsskriftet British Medical Journal (november 2000). En tidligere undersøkelse viser at mellom fire og seks prosent - hver tyvende kvinne - har svært sene eggløsninger og kan blir gravide også den første uken av neste menstruasjonsperiode.

- Dette er interessante resultater, men ingen overraskelse, sier dr Gro Nylander, overlege ved Rikshospitalet og medarbeider i Mozon.no.

- Mange kvinner har bittert erfart at såklat sikre dager ikke er til å stole på. Den sikre perioden baserer seg på at eggløsningen skjer to uker før neste menstruasjon, og at egget bare kan befruktes de første timene etterpå. Dersom man avstår fra samleie noen dagen før og etter eggløsning skal man etter denne teorien være sikret mot graviditet.

Nylander legger til at det er flere skjær i sjøen. Menstruasjonene kan være uregelmessige, selv om den normale syklusen er 28 dager. Noen sykluser kan plutselig være kortere eller lengre, selv om kvinnene ellers har regelmessig menstruasjon. Nylig har man blitt klar over at sædceller kan beholde sin evne til å befrukte egget lenger enn man tidligere antok. I noen tilfeller kan en sædcelle fortsatt ha befruktningsevne seks dager etter samleiet.

Kvinnen kan dessuten få en ekstra eggløsning på et uventet tidspunkt. Trolig kan samleiet få et egg til å løsne i utide hos noen kvinner, da hjelper det ikke med all verdens regnestykker. Slike ekstra eggløsninger skjer oftest i den første delen av menstruasjonssyklusen. Det innebærer at man er sikrere i slutten enn i begynnelsen av syklusen.

- Mange par har praktisert sikre perioder som prevensjonsmetode i mange år, og uten graviditet. Men denne prevensjonsmetoden egner seg likevel best for par som for eksempel av religiøse grunner ikke kan bruke prevensjon, eller som i perioder av livet kan ta imot et nytt barn, selv om man ikke hadde planlagt det, sier Nylander.

Mozon.no