Ufarlig med søtstoffer

Risikoen for å få kreft av kunstige søtstoffer er meget liten og kanskje ikke-eksisterende ved normal bruk.

Likevel er det en grei regel å begrense bruken av søtstoffer og andre tilsetningsstoffer. Barn under tre år bør ikke få lettbrus.

Alle kunstige støtstoffer blir grundig testet i laboratorie- og dyreforsøk før de godkjennes for bruk i matvarer og kunstig søtede drikker. I utprøvingen benyttes det mye større doser enn det en vil få ved normal bruk. På grunnlag av slike utprøvinger settes det så en grense for hvor mye en maksimalt bør innta hver dag.

Kunstige søtstoffer brukes i en lang rekke produkter, men de som drikker kunstig søtet brus, får nok i seg mest av disse stoffene.

Ikke til barn under tre år
Små barn under tre år bør ikke drikke lettbrus. Barn over tre år kan derimot drikke moderate mengder, anbefaler Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet.

Bakgrunnen for dette rådet er at det som prinsipp ikke er tillatt å bruke søtstoffer i mat spesielt beregnet for barn under tre år.

Kunstig søtet brus inneholder også andre tilsetningsstoffer, blant annet benzoater. Små barn har en liten kropp å fordele søtstoffer og benzoater i. Dessuten tar det tid før nyrer og lever er utviklet og har kapasitet til å ta seg av kunstige stoffer som skal brytes ned og skilles ut fra kroppen. Derfor er det en god sikkerhetsregel at små barn bare skal ha naturlig mat.

Maks 1,5 liter lettbrus om dagen?
Hvis du spør om hvor mye lettbrus du som voksen kan drikke per dag, uten å risikere helsefare, er det vanskelig å gi et klart svar. En person på 60 kg kan drikke fire liter lettbrus per dag. Da holder han eller hun seg like under grenseverdien ADI for aspartam.

ADI-verdien er den mengden en kan innta per kg kroppsvekt hver dag hele livet uten å risikere helseskade. For beregning av denne verdien er det lagt inn en god sikkerhetsmargin.

Men lettbrus inneholder også andre tilsetningsstoffer. Benzosyre har lavere ADI-verdi enn aspartam. Hvis du veier 60 kg og senker brusinntaket ditt til to liter om dagen, ligger du så vidt under ADI-verdien for benzosyre.

I tillegg må du trekke fra aspartam og tilsetningsstoffer som du får fra andre matvarer. I sum: En stor flaske lettbrus per dag gjennom et langt liv er trolig å drøyeste laget. Vitenskapskomiteen for mattrygghet holder nå på med en utredning om helsefaren ved å bytte ut vanlig brus med lettbrus.

Selv om et stoff betegnes som trygt å bruke for gjennomsnittsmannen eller -kvinnen, kan enkeltpersoner oppleve bivirkninger. Det fins rapporter om at aspartam har utløst migrene, for eksempel. Aspartam kan heller ikke brukes av personer med den sjeldne arvelige stoffskiftesykdommen fenylketonuri (Føllings sykdom).

Brus gir tennene syrebad
En annen grunn til å være forsiktig med både vanlig sukkerholdig brus og lettbrus, er at all brus er sur. Brus inneholder så mye syre at den kan tære på tannemaljen.

Emaljen er først ferdig utviklet etter 18 års alder. Barn og unge er derfor særlig utsatt for syreskader. Også voksne idrettsutøvere kan fortelle at de har ødelagt tennene sine på sure sportsdrikker. Derfor har de gått over til vann.

Når en drikker brus og andre sure drikker, bør en drikke i forbindelse med et måltid. Maten vil nøytralisere syren. Hvis du har for vane å smådrikke brus utenom måltidene, gir du tennene hyppige syrebad. Da kan du like gjerne begynne å spare til framtidige tannlegeregningene samtidig. Det er bedre å drikke vanlig vann eller naturlig mineralvann.

Hjernekreft?
Av og til dukker det opp ”nyheter” om at kunstige søtstoffer kan gi kreft, for eksempel hjernekreft. Blant annet ble det påvist for en del år tilbake at laboratorierotter fikk kreft av søtstoffet sakkarin. Men det roet seg da det ble klarlagt at rottene hadde inntatt sakkarin i en mengde tilsvarende 800 bokser lettbrus per døgn.

En har ikke holdepunkter for at normalt bruk av cyklamat, sakkarin og aspartam gir kreft. Dette er de eldste søtstoffene, aspartam har allerede vært på markedet i over 20 år, og de to andre betydelig lengre enn det. I en større studie har en funnet at storforbrukere av søtstoffer får 30 prosent mer blærekreft enn andre.

Storforbrukere ble her definert som personer som inntar over 1,7 gram søtstoffer per dag. Vanlige forbrukere teller milligram og ikke gram. Hos storforbrukere kan en også tenke seg at kreftfaren kan ha sammenheng med livsstilen for øvrig. Det var i den omtalte studien umulig å skille søtstoffene fra hverandre fordi de ofte brukes i blandinger i ulike produkter. Når stoffene blandes, blir søtsmaken bedre og uten den metalliske ettersmaken en kan få når ett søtstoff brukes alene.

Sucralose farlig?
I forbindelse med det nye søtstoffet sucralose, som selges under navnet Splenda, er det ny usikkerhet om kreft- og helserisikoen. Sucralose er produsert av vanlig sukker i en prosess der en har tilført klor, og sucralose inneholder derfor kloratomer (som også bordsalt gjør).

Sucralose omsettes ikke i kroppen på samme måte som sukker. Siden det er 600 ganger søtere enn sukker, blandes det med det stivelseslignende maltodekstrin og dekstrose, som lages av maisstivelse. Da får en et sukkerlignende pulverprodukt som kan brukes som vanlig sukker i maten, og det tåler oppvarming.

Sucralose er grundig utprøvd både på dyr og mennesker. Ingen helseskader er funnet. Hadde det vært direkte helsefarlig, hadde det heller ikke vært sluppet på markedet i EU og USA. På den annen side tar det gjerne 20 år å utvikle kreft. Den endelig utprøvingen får en derfor først når dette stoffet har vært på markedet en stund.

Tips for å bruke mindre søtstoffer
Det er alltid lurt å ha som prinsipp at en skal være forsiktig med å innta store mengder kunstige søtstoffer og andre kunstige tilsetningsstoffer. Dersom du ønsker å innta så lite kunstige søtstoffer som mulig kan du:

  • Drikke vann, naturlig mineralvann og urtete i stedet for lettbrus
  • Venne deg til å spise mat med mindre søtsmak
  • Bruke vanlig syltetøy, men mindre mengder
  • Bruke ørlite vanlig sukker i teen i stedet for suketter og lignende produkter, eller drikke vanlig te eller urtete uten sukker. Det er ofte en tilvenningssak.
Kilder bl a: Matportalen, Sosial- og helsedirektoratet, British Medical Journal 2004;329:755-756, Annals of Oncology 2004, 15(10):1460-1465, Intelihealth/Harvard University.

 

Mozon.no, 14.05.2006