Udetonerte sexbomber

Udetonerte sexbomber
Er vi alle udetonerte sexbomber? Sexolog Esben Esther snakker om den norske tilbakeholdenheten til seksualitet

Som barn kunne vi si til mor: Mamma jeg må tisse! og hun svarte vennlig: Må du det min venn . Like enkelt var det å si : Mamma jeg er sulten! , Mamma, jeg må på do , Mamma, jeg fryser . Like greit var det stor sett å si dette til far også (selv om han kanskje ikke var like ofte hjemme).

Vi kunne ha lyst på mat, turer, ting og dyr. Om ikke vår lyst akkurat var våre foreldres lov, var det få hindringer med hensyn på å ønske eller ville noe. Følte vi noe i kroppen, var det fritt fram for å gi uttrykk for det. Eller var det virkelig det?

Kunne vi for eksempel si : Mamma tissen min er full av lyst! , Mamma det er så skjønt å dra tissemannen fram og tilbake! «Det er deilig å stryke fingeren inni tissesprekken» eller rett og slett: «Pappa, jeg er kåt og har lyst til å knulle! Nei, det kunne vi ikke.

Typisk norsk
Selv om vi lever i en mer åpen verden i forhold til seksualitet, er det vel enda bare de færreste i de tusen hjem som synes det er i orden at barna uttrykker seg på denne måten. Det ligger et svært tilbakehold i hele vår kultur, et tilbakehold som på det alvorligste rammer en av de mest grunnleggende talentene vi har, nemlig
seksualiteten.

Den følgende episoden utspilte seg på en badestrand på Bali: En europeisk kvinne steg opp av havet med solnedgangen i ryggen. I strandkanten sto en Balineser. Han var like naken som henne, og idet han så henne, løftet penisen hans seg i begeistring.

Hun ble meget forarget. Han så uforstående på henne og sa «but this is only nature!» («men dette er jo bare naturen!»). Dette var et møte mellom en tilbakeholdt og en ikke så tilbakeholdt kultur. Den europeiske kvinnen hadde neppe gitt uttrykk for seksuelle lyster og følelser da hun var liten, og i den grad hun hadde forsøkt seg, hadde hun antakelig blitt smekket på fingrene på en eller annen måte. I tillegg er det sannsynlig at hun hadde lært å se på denne svært så synlige, men like fullt helt uskyldige mannlige reaksjonen, som overgripende.

I en norsk stue foregikk denne lille historien: En liten pike på knapt to år løp naken rundt i rommet, lettet for bleier etter hun har gjort sitt på potten. Alle smilte og sa vakre ord om hvor skjønn hun var. Snart satt hun seg i en lenestol og fingret henført med tissen sin. Da sa bestemor, som hadde vært tilstede hele tiden: «Nå er det på tide at mamma tar bleiene på Lena igjen!» Kanskje er det nettopp gjennom slike små episoder barn lærer at seksualitet ikke skal snakkes om.

Tilbakeholdsskaden
Vi har en tilbakeholdsskade i oss. Denne skaden gjør det vanskelig for oss også i voksen alder å gi uttrykk for seksuelle ønsker og lyster, uten at vi føler oss brydde, får dårlig samvittighet og/eller at vi forventer å bli avvist med et eller annet slags klaps på fingrene. Det er slik det går når viktige kroppslige funksjoner og behov blir holdt tilbake helt fra barneårene. Derfor blir det slik at vi aldri klarer å utvikle en god seksuell kultur. Derfor er det enda god tone å fordømme pornografien og erotikken.

Antakelig må tilbakeholdsskaden bære skylda for at seksualiteten tyter ut av oss på måter som slett ikke er bra verken for oss selv eller de vi kommer bort i. Antakelig er det dette som også bidrar til at unge homser og lesber langt oftere enn heteroseksuelle dør for egen hånd før de er 25 år gamle.

Den uvanlige seksualiteten er nemlig enda mer tilbakeholdt. Ille er det å si at en har lyst i tissen. Lengt verre er det for Tom å gi uttrykk for at han er forelsket i Ole, og for Trine at hun er vill etter Ellen. Det er ikke i seksualiteten som i matematikken at to minuser gir pluss. Nei, her er det slik at et ekstra minus bare gjør det enda verre. Det blir et tilbakehold innefor tilbakeholdet som for noen blir så ille at det blir dødelig.

Vanskeligere å fortelle om overgrep
Bedre er det ikke for dem som kunne ha behov for å fortelle noen at: «Bestefar vil at jeg skal suge på tissen hans» eller: «onkel Arne vil pule med meg når ingen andre ser det» eller «tante Olga vil ta på tissen min hele tiden». Det er ikke bare den uvanlige seksualiteten som lider under dobbelt tilbakehold. Det gjelder seksuelle overgrep også. Når vi i tillegg vet at overgrepsskaden forverres betydelig av at den ikke kan snakkes om, blir det enda grunn til å se nærmere på om tilbakeholdet skal opprettholdes.

Trenger vi det alminnelige tilbakeholdet som gjør at vi smekker dem på fingrene som viser interesse for kroppens muligheter for nytelse, og trenger vi det spesielle tilbakeholdet som bringer de uvanlige, og de som har lidd og/eller lider seksuell overlast, til taushet?

Slipp seksualiteten fri!
Vi kan selvsagt med sannsynlig rett si at med så mange udetonerte sexbomber som slikt tilbakehold nødvendigvis må fostre, er det best å opprettholde det. Hvordan skulle det gå om all seksuell lyst slapp fri? Ja, hvordan skulle det gå?

I det store og hele ville vel verden bli både bedre og fredeligere. Vi vet at i samfunn hvor seksualiteten har en friere stilling, slik som for eksempel i Nederland, er tallene for både seksualkriminalitet og uønskede svangerskap lavere enn hva vi kan varte opp med her hjemme. Den nederlandske selvmordsstatistikken for unge lesber og homser kjenner jeg ikke, men all erfaring og klinisk innsikt tilsier at den er lavere enn her.

Hvor mye aggresjon av den som skapes av seksuelle frustrasjoner, ville vel ikke bli borte om tilbakeholdet forsvant?

Selvfølgelig ville en større frihet også skape et rom for å uttrykke overgripende ønsker og lyster. Da blir det om å gjøre å jobbe med den seksualiteten som kan skade, slik at en sunnere seksualitet kan utvikle seg - i frihet. Mindre tilbakehold ville nok også medføre at mange parforhold ville få andre slags seksuelle utfordringer enn tilfellet er i dag. Nå ligger utfordringene ofte nettopp i det frustrert tilbakeholdte, mens en mindre tilbakeholdt kultur ville lære oss å bli klarere i forhold til hva vi ville si nei, og hva vi ville si ja til. I en tilbakeholdt kultur er seksualiteten farlig, blir tilbakeholdet borte, forsvinner farligheten også.

Bomber en et krigsbilde, men vi kan ikke la krigerne monopolisere på sterke bilder. Sexbomber et et bilde på flotte damer i påkostede filmer. Likevel kan vi ikke la de flotte damene ha monopol på seksualiteten. Bomber og sex betyr i denne sammenhengen krefter det er all grunn til å gi større rom og større frihet både i oss og omkring oss.

Slipp de skapende kreftene løs! Det er sommer!

Esben Esther

Mozon 11.07.2003