Er du så uheldig å ha samme navn som en terrormistenkt eller mulig alliert vil du kunne oppleve problemer med å få gjennomført ulike banktjenester.  Foto: colourbox.com
Er du så uheldig å ha samme navn som en terrormistenkt eller mulig alliert vil du kunne oppleve problemer med å få gjennomført ulike banktjenester. Foto: colourbox.comVis mer

Tusener av navn på europeisk svarteliste

Har likt navn som terrormistenkt, får ikke overført penger til utlandet.

Svenske Ahmad Waizy får ikke overføre penger til utlandet fordi han har samme navn som en potensiell terrorist. Tusener av navn er på en europeisk svarteliste over mennesker som muligens er knyttet til terrorvirksomhet, og derfor ikke får lov til å overføre penger mellom land. Dette ifølge metro.se.

Har du opplevd dette i norske banker? Da vil vi gjerne snakke med deg! Send en mail til [email protected]

Navnebrødre

Navnene som er svartelistet er, i hovedsak, arabiske. Så heter du Mohammed, Hussein, Hassan, Ibrahim eller Mustafa - i kombinasjon med feil etternavn, har du et problem dersom du ønsker å benytte deg av ulike banktjenester, blant annet å overføre penger til utlandet. Listene skal ha eksistert i rundt ti år, ifølge Metro.


Kan nordmenn med utenlandske navn få samme problemet?

Ifølge et rundskriv fra Kredittilsynet blir vedtak om slike lister fattet av FNs sikkerhetsråd og EU-kommisjonen.

FNs konsoliderte liste er ifølge Kredittilsynet en oversikt over terrormistenkte, mens EUs konsoliderte liste er basert både på terrorlister samt andre lister.

- Norge er folkerettslig forpliktet til å følge FNs vedtak og FNs sanksjonsliter blir implementert i norsk rett ved forskrifter gitt av Utenriksdepartementet, heter det i rundskrivet.

Norge og norske banker er imidlertid ikke forpliktet til å følge EUs lister, som er mer omfattende, men det oppfordres likevel til å følge disse listene.

Håndheving

Finansinstitusjonene har imidlertid plikt til å undersøke ulike typer bankaktivitet for navn som får treff i disse listene i henhold til hvitvaskingsloven. Dette uavhengig om det er FN eller EUs lister de får treff i.

Rune Kibsgaard Sjøhelle, informasjonssjef i Nordea, forteller DinSide de akkurat har blitt gjort oppmerksomme på problemstillingen, gjennom sitt Stockholmskontor, men at han ikke er kjent med at dette har skjedd i Norge. Han kan derfor ikke svare på stående fot hva man bør gjøre, dersom man opplever å bli svartelistet for utenlandsoverføringer.

Informasjonssjef i DnB NOR, Aud Helen Rasmussen, er heller ikke kjent med at dette er en vanlig problemstilling, men begge bankene har lovet å komme tilbake til oss - og våre lesere - med hva du bør gjøre, dersom dette rammer deg.

DinSide kommer tilbake med mer

Store ringvirkninger

Å bli nektet å bruke hverdagslige banktjenester er ikke bare ubehagelig for den det gjelder, men kan bety store økonomiske konsekvenser for hele familier. Det er svært vanlig at innvandrere fra fattige områder sender penger hjem, og en eksilarbeider kan bidra økonomisk til flere familier i hjembygden.