De fleste mennesker vil ikke trenge mye blod i løpet av sitt liv. Men noen trenger mye, kanskje opptil 200 poser i løpet av en skade eller operasjon. Derfor er det viktig å ha nok givere. Foto: PHOTOPQR/LALSACE
De fleste mennesker vil ikke trenge mye blod i løpet av sitt liv. Men noen trenger mye, kanskje opptil 200 poser i løpet av en skade eller operasjon. Derfor er det viktig å ha nok givere. Foto: PHOTOPQR/LALSACEVis mer

Trenger nye blodgivere

Begynn det nye året med å gjøre noe for dine medmennesker. Gi blod.

Det er mange fine nyttårsforsetter i omløp disse dager, men det beste får du av oss: "I år skal jeg bli blodgiver".

I motsetning til mange andre livsviktige legemidler kan blod verken kjøpes eller fremstilles kunstig. Mange kan i dag ikke overleve uten blodoverføring - disse er avhengig av hjelp fra medmennesker. Det å gi blod tar en halv time - og foregår under nøye overvåking.

De fleste mennesker vil ikke trenge mye blod i løpet av sitt liv. Men noen trenger mye, kanskje opptil 200 poser i løpet av en skade eller operasjon. Derfor er det viktig å ha nok givere - og at blodbankene har nok blod på lageret sitt, skriver GiBlod.no.

Trenger mer blod

Antall blodgivere i Norge minker, mens forbruket øker. Norge trenger derfor mange nye givere. GiBlod.no er den viktigste rekrutteringskanalen, og over 60 % av nye givere melder seg her - enkelt og greit. Men det må bli flere.

Ulykkene tar ikke ferie

Hvem trenger blod?

Ulykker
Også trafikkulykker krever mye blod. Blodbankene må derfor til enhver tid ha en stor blodbeholdning, og tilgang til mennesker som kalles inn på kort varsel.

Operasjoner
De store fremskrittene innen hjerte- og leverkirurgi ville vært umulig uten blodgivernes innsats.

Kreftsykdommer
Blod og blodkomponenter inngår som en viktig del av behandlingen ved forskjellige former for kreft. Til leukemi-pasienter brukes spesielt konsentrat av blodplater. Blodplatekonsentrat må lages av nytappet blod.

Blodsykdommer
Bløderne mangler en eller flere koagulasjonsfaktorer i sitt blod. Uten denne faktoren kan det oppstå alvorlige blødninger.
Blodbankene fremstiller koagulasjonsfaktorer av ditt blod. Ditt blod gjør det mulig å behandle disse pasientene.

Brannskader
Ettersom brannskader ofte kan være nokså omfattende, er brannskadeavdelingene storforbrukere av blod. En eneste pasient kan trenge blod fra mer enn 100 blodgivere.

Fødende og nyfødte
Blodbankene har til enhver tid flere hundre poser blod i beredskap til kompliserte fødsler. Det kan være livsviktig med utskifting av blod på nyfødte.
Blodbankene må alltid ha blod i beredskap - også for mange andre sykdommer, skader og andre akutt-tilstander.

Her kan du melde deg som blodgiver

Hvem kan ikke gi blod?

Blodbanken har to hensyn å ta når de vurderer blodgivere, ifølge GiBlod.no. For det første skal ikke givningen skade blodgiveren, og for det andre skal ikke blodet skade mottakeren.
Du skal ikke gi blod hvis din egen helse kan bli dårligere som følge av givningen. Derfor skal du ikke gi blod hvis du ikke føler deg helt i form, har sovet dårlig, spist lite eller er svært sliten. Blodbankens personale vurderer helsen til hver giver nøye.

Ikke piercing
Blodbanken må være sikre på at blodet ikke overfører infeksjonssykdommer. Derfor skal du ikke gi blod dersom du har vært i situasjoner som kan gi økt fare for smitte med HIV eller hepatitt. I mange land forekommer infeksjonssykdommer som kan smitte med blod.
Piercing i slimhinner utelukker deg fra blodgivning. Fjerner du den, kan du gi en måned etter at den er tatt ut.

Ikke diabetes
Mange kroniske sykdommer utelukker deg også fra givning. Det gjelder for eksempel revmatiske lidelser, diabetes, epilepsi eller hjertesykdommer. Har du en kronisk lidelse, så ta kontakt med blodbanken slik at man får vurdert ditt spesielle tilfelle.

Medisiner
Hvis du tar medisiner, så kan noen av disse utelukke deg fra givning, permanent eller for en periode.

Har du hatt kreft vil dette i de fleste tilfeller gjøre at du ikke kan være blodgiver, selv om du av din egen lege er erklært frisk. Unntakene her er basalcellecarcinom og celleforandringer på livmorhalsen. Begge disse unntakene må godkjennes av blodbankens lege før givning.

Allergi
Personer med alvorlige allergiske sykdommer kan ikke gi blod. Har du hatt en alvorlig allergisk reaksjon i forbindelse med medisinbruk eller matinntak, ta kontakt med blodbanken slik at vi kan vurdere alvorlighetsgraden av reaksjonen.

Kan bli slutt på blodmangel

Før du gir blod

Det er alltid viktig at du passer på å spise og drikke godt før du gir blod. Når du kommer til blodbanken anbefales det derfor at du drikker en halv liter mineralvann i løpet av blodgivningen.
Det er viktig at du føler deg frisk og opplagt når du kommer for å gi blod.

AB0

Den offisielle blodgiverdagen er 14. juni. Datoen er fødselsdagen til mannen bak AB0-systemet, Karl Landsteiner, som senere fikk nobelspris for sitt arbeide. Formålet med dagen er å skape bevissthet rundt behovet for blod og bloddonorer i alle deler av verden.

Prosentvis fordeling av blodtyper i Norge: A: 49 prosent, 0: 39 prosent, B: 8 prosent og AB: 4 prosent. I gjennomsnitt tapper hver blodgiver i Norge 2,2 ganger i året.