Dersom treningsrutinene dine tar kontrollen over deg, kan det være fare på ferde. Foto: colourbox.com
Dersom treningsrutinene dine tar kontrollen over deg, kan det være fare på ferde. Foto: colourbox.comVis mer

Trener seg syke og slitne

Treningssentere må stoppe overivrige kunder.

Fysisk trening er bra for helsa, og svært mange av oss kunne nok med fordel lagt inn noen flere treningsøkter på timeplanen.

Men for noen kan treningen gå over i det ekstreme, der man til slutt ender opp i en vond sirkel hvor treningen i seg selv blir et mål, og ikke helseeffektene av den. Man begynner å overtrene.

Tendensen er at kvinner rammes oftere enn menn. Foto: colourbox.com Vis mer

Noen trener så hardt at de sliter seg ut og blir kronisk trette. De blir overdrevent konkurranseorienterte, selvopptatte, og får dårlige spisevaner. Alt dreier seg om trening, kropp og mat.

Les også: Når er du frisk nok til å trene?

- Vi kan definere det som overtrening idét den fysiske treningen begynner å gå ut over helsa, jobben og det sosiale livet, og det kun er negative konsekvenser av treningen, sier Egil W. Martinsen, professor i psykiatri ved Aker universitetssykehus, til DinSide Helse.

Hårfin balanse

Ifølge Martinsen er det imidlertid vanskelig å si helt bestemt hvor grensen går mellom sunn og usunn trening.

- Det vil alltid være glidende grenseganger her, og det blir til en viss grad en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle. Men dersom en person løper på seg et tretthetsbrudd i foten, og likevel fortsetter å løpe, er det tydelig nok, sier han.

Professoren understreker at fysisk inaktivitet er et langt større og mer omfattende folkehelseproblem, men for de det gjelder kan tvangstreningen få alvorlige konsekvenser. Svært mange som får et slavisk forhold til trening utvikler også spiseforstyrrelser, fortrinnsvis anoreksi.

- Dette ser vi oftest i forhold til kvinner, men det berører også menn, sier Martinsen.

Han forteller at dette er noe som i utgangspunktet kan ramme alle, men at personer som heller mot perfeksjonisme, og som ønsker å gjøre alt riktig til enhver tid, kan være mer i faresonen enn andre.

- Noen mener at dette kan sammenliknes med rusmidler, der misbruk innebærer at man mister kontrollen, og det vil gå ut over arbeidsforhold, familie og sosialt liv.

- Når bør man oppsøke hjelp?

- Det må jo være når man føler at man mister kontrollen, og når man ser at aktiviteten medfører helseproblemer, men likevel ikke klarer å gjøre noe med det, sier Martinsen, og utdyper:

- Sammensatte årsaker

- Jeg kjenner tilfeller der for eksempel instruktører ved helsestudioer har tatt affære, og snakket med kunder hvor de mener treningsmønsteret deres kan ha gått over til å bli sykelig.

- Hvilken effekt tror du det har at flere treningskjeder aktivt ringer og sender postkort til kundene sine, hvor de "etterlyser" dem på treningstimene?

Les også: Når treningssenteret blir en plage

- Det er nok i utgangspunktet ment for å gi motivasjon, og noen kan sikkert trenge en påminnelse, men det er klart det kan slå negativt ut hos enkelte, sier Martinsen.

Han forteller at den vanligste oppfatningen av drivkraften bak overtrening er ønsket om å holde vekten nede. Ny forskning viser imidlertid at det kan være flere årsakssammenhenger.

Enkelte kjører seg selv hardt fysisk for lettere å kunne mestre indre smerte. Foto: colourbox.com Vis mer

- Det kan være en måte å forholde seg til vonde og ubehagelige følelser på. Mange driver beinhard fysisk aktivitet i et forsøk på å lindre indre smerte, som tomhet, tristhet, angst, skyld og skam.

Når man oppsøker hjelp for å få bukt med tvangstreningen er det i hvert enkelt tilfelle ifølge Martinsen viktig å kartlegge hvor mye aktivitet det er snakk om, i forhold til intensitet og mengde.

Må finne løsninger

- Hvilke negative konsekvenser har fulgt i kjølevannet av overtreningen? Har vedkommende forsøkt å redusere aktivitetene selv, og hva følte han eller hun da? Det er et godt utgangspunkt for å komme i gang med prosessen mot et sunt forhold til trening, utdyper Martinsen.

Han mener det er viktig å finne alternative måter å mestre de ubehagelige følelsene på, dersom aktiviteten har vært motivert av et behov for å mestre indre smerte.

Les også: Best trening uten støy

- Det kan hjelpe å åpne seg og snakke med andre, og det å for eksempel bytte ut løping med å bryne seg på en klatrevegg. Det innebærer mindre risiko for skader og overbelastning, og man kan oppleve følelsen av mestring og fremgang.

Martinsen presiserer at det ikke finnes noen klare fasitsvar på hvilken type behandling som bør gjelde i tilfeller av personer som overtrener, det må legges opp i forhold til hvert enkelt individ.