Tre gode grunner til å droppe barneforsikring

Barneforsikring? Tro ikke på rådgiverne som vil ha deg til å kjøpe dette. Her er tre grunner til hvorfor du ikke skal kjøpe barneforsikring.

KOMMENTAR: Stadig ser vi eksempler på mediemenere og journalister som på syltynt grunnlag proklamerer barneforsikring som redningen for foreldre og barns økonomi "hvis noe galt skulle skje."

Vis mer


I beste fall er slik ukritisk hyldningsprosa et resultat av dårlig forstand og ditto tid til research. Ingen av dem er imidlertid noen god unnskyldning for å gi svært tvilsomme råd, og løpe forsikringsselskapenes ærend på bekostning av folk flest.

Som en motvekt til de dårlige rådene om hvordan du best forsikrer barnet ditt, minner vi derfor i dag om:

Hvorfor du bør la være å tegne barneforsikring, og heller spare til barnet selv

Grunn 1: Legene sier nei.

I et dypdykk DinSide gjorde for en tid siden, viste vi at fire av seks forsikringsselskaper utbetaler hovedsummen bare hvis barnet blir erklært medisinsk invalid. Dette høres jo greit ut, men det er en hake: Det er nesten umulig å få et barn erklært medisinsk invalid.

- På grunn av den store usikkerheten tror jeg en lege vil ha store vanskeligheter med å erklære et barn medisinsk invalid, sa daværende leder for barnelegeforeningen til oss, og uttrykte til og med håp om at foreldre møter store problemer med å få nettopp den legeerklæringen de trenger for å utløse en forsikringssum.

Les hele dypdykket: Verdiløse barneforsikringer

Grunn 2: Uoppnåelig hovedsum

Det umulige ved å få en legeerklæring er imidlertid ikke hele historien om problemene du kan møte med en barneforsikring.

Vis mer


Skulle du mot alle odds møte en barnelege som skriver ut erklæringen du trenger, er det svært lite sannsynlig at du vil motta et beløp av særlig stor betydning.

Selskapenes vilkår viser hvilke summer foreldre vil motta hvis barnet blir erklært 100% medisinsk invalid. Det er denne hovedsummen som markedsføres i reklamene, og skaper et inntrykk hos kunden av at dette er en oppnåelig sum.

Tabellene i Sosialdepartementets forskrift om menerstatning ved yrkesskade, som selskapene bruker til å fastsette graden av invaliditet, viser at bare en håndfull diagnoser kvalifiserer til en erklæring om 100 prosent invaliditet, og dermed hele beløpet utbetalt, blant annet diagnosene:

Totalt synstap, og total eller subtotal døvhet, medfødt eller ervervet så tidlig at talen er uforståelig i samkvem med andre og ordforrådet er utilstrekkelig.

Diagnosen: Meget alvorlig demens med behov for konstant skjerming kan medføre at hele summen utbetales, men det er også mulig at selskapet bare utbetaler 85 prosent av den markedsførte summen.

Tabellen er forøvrig svært streng med å dele ut prosenter.

For eksempel kvalifiserer Betydelig nedsatt funksjon i korsryggen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring bare til en invaliditetsgrad på 20-30 prosent.

Med andre ord: Skulle dette ramme barnet ditt, og du klarte det utrolige kunststykket å få en legeerklæring, ville du neppe få utbetalt mer enn en engangssum på 300 - 450.000 kroner fra selskapet. Dette er neppe en sum som løser problemene for en familie hvor ett av medlemmene har sterkt nedsatt bevegelighet og store smerter.

Se hele tabellen på Lovdata.no.

Vi du virkelig det beste for ditt barn, er det sannsynligvis best å spare selv Vis mer


Grunn 3: Selvgjort er vel så bra

I stedet for å utsette deg for det uoversiktlige systemet til legene og forsikringsselskapene, med den betydelige risikoen for å ikke få utbetalt et øre ved behov, kan du heller spare slik at du selv er best mulig i stand til å ta vare på barnet hvis noe skulle skje. Én fornuftig måte å gjøre det på, er selvsagt å betale ned boliglånet så fort som mulig. Skulle du trenge ekstra midler til barnet, vil du kunne ta opp lån med sikkerhet i boligen. Skulle du ikke trenge midlene, som er det mest sannsynlige, er de uavkortet dine likevel.

En annen variant, er å spare egne midler til en "krisekasse". Svært mange velger å spare en sum som tilsvarer barnetrygden, for tiden 980 kroner måneden.

Med en sparehorisont på ti år, er det ikke usannsynlig at fondssparing gir 10 prosent større avkastning enn bank. Les mer her. Begynner du sparingen når barnet er født, er tidshorisonten nærmere 20 år, og sannsynligheten for en god avkastning enda høyere.

Sparer du barnetrygden månedlig, og oppnår 15 prosent årlig avkastning i snitt, viser vår banksparingskalkulator at du disponerer:

  • Omtrent 300.000 etter 10 år, og
  • Omtrent 1,1 million etter 18 år
Et mer forsiktig anslag, 8 prosent årlig avkastning, gir
  • Omtrent 180.000 etter 10 år, og
  • Omtrent 475.000 etter 18 år
Disse beløpene disponerer du med 100 prosent sikkerhet selv - en langt tryggere støtte å regne med i en krise, enn en utbetaling fra et barneforsikringsprodukt.

Dessuten: Skulle du ikke trenge pengene - som jo er det mest sannsynlige - har du og barnet pengene likevel.

Les mer om å spare til barna

Få unntak

Ikke alle barneforsikringene knytter hovedsummene bare til invaliditetstabellene. Et mindretall av selskapene utbetaler også større erstatninger ved arbeidsuførhet. Ulempen ved denne måten å gjøre det på, er at det er umulig å bli erklært arbeidsufør før man fyller 18 år. Sannsynligheten er imidlertid trolig atskillig større for at et barn erklæres ufør som 18-åring av trygdekontoret, enn medisinsk invalid i barneårene av en lege.

Skal du først tegne en barneforsikring, bør du konsentrere deg om å velge blant dette mindretallet av produkter. Slik vi ser det, kan det hende at erstatninger ved uførhet driver opp gjennomsnittstallene for næringen som helhet, og at disse produktene derfor har noe for seg å tegne.

Uklare fakta

Ifølge en pressemelding fra finansnæringens hovedorganisasjon (FNH), utbetales drøyt 100 millioner kroner årlig i erstatninger i forbindelse med barneforsikringer. FNHs statistikk viser at årlige innbetalinger (bestandspremie 2005) utgjør 114 millioner kroner.

Vi velger å tolke de relativt små marginene som et resultat av at barneforsikringer er svært ulikt utformet. Hva vi vet om vilkåret medisinsk invaliditet er så håndfast, at det skal mer til enn aggregerte tall for å overbevise oss om at mange og store beløp faktisk blir utbetalt som følge av at barn erklæres invalide.