Vis mer

Tøys om NRK-lisens

KOMMENTAR: Trine Skei Grande hadde ikke fått så god TV-eksponering i romjulsgave, uten drahjelp fra NRKs lisenskontor opp gjennom tidene.

La oss ha det klinkende klart for oss fra starten: NRK-lisensen er en avgift.

Stortinget vedtar den derfor hvert år i et såkalt romertallsvedtak i statsbudsjettet, og for 2007 er det vedtatt at kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere skal være kr 1.948 ekskl. merverdiavgift.


Siden 17. mai 1814 har det stått svart på hvitt i Grunnloven at det ikke er tillatt å kreve statlige inntekter etter regnskapsår som avviker fra kalenderåret. En viktig grunn til at eidsvollsmennene innførte denne regelen, var at ett valgt storting ikke skulle kunne binde opp et annet, slik at demokratiet var sikret.

Dette prinsippet har også blitt fulgt av statsapparatet i all sin tid, med noen få unntak. Blant disse finner vi NRK, som fram til nå har fått lov til å avvike fra regelen i Grunnloven, og ha regnskapsår som strekker seg to måneder ut over dette tidsrommet. 1. mars er jo nesten 1,5 år etter stortingsvedtaket.

Gammel treghet

Tenk om norske kulturmyndigheter hadde vært bokstavtro mot Grunnloven opp igjennom årene. Da ville vi aldri ha vært belemret med traurige diskusjoner om periodisering av regnskap, som har mikroskopisk betydning for de tusen hjem.

I stedet ville inntektene av NRK-lisensen alltid ha blitt bokført i det budsjettåret vedtakene gjaldt, noe som ville ha vært en sedvane som oppsto i den tiden da NRK var en helt alminnelig statsinstitusjon.

Om vi også hadde hatt et lisenskontor i NRK som klarte hva tollvesenet alltid har klart, nemlig innkreve i tråd med Grunnlovens krav til periodisering, ville det aldri ha vært behov for å skyve første periode for avgiften så langt ut i året som 1. mars til 1. september.

I stedet måtte departementet lage en helt egen ordning for NRK-lisensen. Som den eneste av statens avgifter, skulle den gjelde og bokføres fra 1. mars det ene året til slutten av februar det neste. Da NRK ble omgjort til A/S, hadde institusjonen en lang historie med avvikende regnskapsår fra resten av staten. Sannsynligvis var det for enkelhets skyld at man videreførte denne praksisen fram til i dag. De fleste kan tenke seg at det er en stor jobb å legge om regnskapsåret, og at gevinsten av jobben fort kan bli nokså liten i forhold til innsatsen.

Egen ordning

Så det rullet og gikk i noen år, fram til Stortinget vedtok å innføre merverdiavgift på kringkastingslisensen. Og merverdiavgiftssatsene gjelder bare for perioden som er fastsatt i Grunnloven, altså 1. januar til 31. desember. Nå hadde man et administrativt problem, som gjaldt sikringen av statens formidable pengemaskin, merverdiavgiften.


Stortingsflertallet bestemte seg for å rydde opp i dette, og familie- og kulturkomiteen skrev derfor i innstillingen til årets statsbudsjett at nå var det slutt på å tillate at NRK-lisensen ikke lenger skulle gjelde fra 1. januar til 31. desember, som Grunnloven faktisk krever.

Regnskapsmessig spaghetti

Og dermed er vi fremme i vår tid, hvor Venstre og Fremskrittspartiet har fått seg servert en regnskapsteknisk formell spaghetti som julegave fra Dagens Næringsliv. Hittil er det Venstres Trine Skei Grande som har gjort mest ut av gavepakken fra romjulen.

Det er nemlig slik at hvis NRK hadde vært et helt alminnelig A/S, som solgte abonnementer som skulle gjelde fra 1. mars til 30. april, ville den planlagte omleggingen av regnskapsåret helt klart ha betydd at forbrukerne ble avkrevd betaling for januar og februar to ganger, slik Dagens Næringsliv hevder.

Men det er ikke slik. NRK-lisensen er ikke et vanlig årsabonnement, men derimot en helt alminnelig avgift. I tillegg presiserer komiteen at avgiften skal betales den 1. mars og 1. september på nøyaktig samme måte som før.
De aller aller fleste husstandene vil dermed her og nå ikke merke noen som helst effekt av at NRK må legge om regnskapsåret, nøyaktig slik stortingsflertallet sier.

Det siste året en husstand betaler lisensen, vil omleggingen ha en engangseffekt, ved at den vil vare i to måneder mindre enn før.

Ditt siste år

Rent praktisk, vil innskjerpingen få betydning for dine TV-tittingsmuligheter rundt året før du forlater denne jord. Du vil merke at din aller siste TV-lisens bare gjelder til 31. desember, i stedet for 1. mars, som for dagens avgående lisensbetalere. Nåverdien av denne reduksjonen i din velferd er selvsagt avhengig av hvor lang tid du har igjen. Er det 20 år til din avgang, og med 5 prosent diskonteringsrente, snakker vi om en nåverdi på 150 kroner.

Har du tenkt å flytte til utlandet eller slutte å se på TV etter overgangstiden - som kanskje kommer til å vare frem til 2008- kan det hende at velferden din blir omtrent 400 kroner mindre (to måneders lisens neddiskontert).

Husk!

Hvor tungt du tar dette, er veldig avhengig av hvordan du ser på saken:

Har du mistet et gode som du ikke ville ha hatt hvis NRK hadde klart det som andre avgiftsinnkrevere har klart, nemlig å fastsette, innkreve og bokføre avgifter i tråd med Grunnloven, tar du det kanskje ikke så tungt.

Verre har du det kanskje hvis du helt klart har forventet at NRK i ett og alt har å følge reglene som gjelder for aksjeselskap som selger abonnementer, dermed basta. Det vil da kunne virke lindrende på smerten din å huske at Grunnlovens bestemmelser stort sett henger på greip.

Og hva du enn synes om den, må du aldri, aldri glemme at NRK-lisensen er en avgift på TV-bruk. Verken mer eller mindre.