To milliarder i kosttilskudd

På femten år har vi gått fra å bruke 300 millioner til to milliarder kroner i året på kosttilskudd, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nordmenn bruker kosttilskudd som aldri før. Vi fyller skuffer og skap med piller, tabletter, kapsler, pulverposer, ampuller, dråpeflasker og miksturer, som lover oss alt fra økt energi til lavere vekt og bedre hukommelse. Og det er like mange produkter som det er varianter; fra de vanlige vitaminpillene til ulike ekstrakter av planter og dyr. Ekspertene overvåker det de kaller ”ny mat” med argusøyne.

For bedre helse og velvære
- Det vi kaller ”ny mat”omfatter et vidt spekter av matvarer og fremstillingsmåter som tradisjonelt ikke brukes i Norge. For eksempel nye ingredienser som fetterstattere, proteiner fra bakterier og gjær, og matvarer som vi ikke tidligere har hatt i vårt kosthold, som eksotiske frukter, sier Svanhild Vaskinn, rådgiver i seksjon for kvalitet og ernæring ved Mattilsynet, til Mozon.

Begrepet "functional food" oppstod i Japan tidlig på 90-tallet. Det brukes om mat som har en positiv effekt på kroppsfunksjonene utover vanlig ernæring, og dermed kan bidra til forbedret helse og velvære. Slike matvarer vil som regel markedsføres med helsepåstander.

En tidligere undersøkelse viser at Ginseng virker effektivt mot forkjølelse.

Strenge retningslinjer
Vaskinn bekrefter at de mottar flere forespørsler og søknader om nye ingredienser i kosttilskudd enn tidligere, men presiserer at de kun vurderer eventuelle helserisikoer ved nye kosttilskudd, og ikke effekten. Påstander forhåndsgodkjennes ikke av Mattilsynet, men virksomhetene er ansvarlig for at påstandene er sanne, og ikke villedende. Påstander skal dokumenteres.

- Vi har retningslinjer for helserisikovurdering av ny mat, og de omfatter alle nye næringsmidler. Retningslinjene inneholder minimumskrav til dokumentasjon som skal følge søknader og omhandler kun helserisikovurdering, sier hun.

Omfattes av næringsmiddelloven
Kosttilskudd er produkter som selges som tilskudd til vanlig kost. De faller inn under næringsmiddelloven da de kun inneholder vanlige næringsstoffer som blant annet proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler.

Med få unntak er det ikke lov å markedsføre kosttilskudd eller annen helsekost, verken med helsepåstander eller medisinske påstander: Man kan for eksempel ikke si at de forebygger, lindrer eller leger ulike plager og sykdommer. Hvis betjeningen i helsekostbutikken sier at det de selger kan lindre blodpropper eller fremme sårheling, er det altså forbudt.

Guarkjernemel er ufarlig
Det siste næringsmiddelet som har passert nåløyet heter guarkjernemel, og skal brukes som tilskudd av kostfiber til kostholdet. Produktet lages ved bearbeiding av guargummi, som kommer fra frøene til guarplanten. Guarplanten er en belgplante som ligner på soya.

Etter en nøye vurdering har Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) konkludert med at det ikke er forbundet helsefare med å innta produktet innenfor bruksmengdene. Det vil si at et inntak av delvis hydrolysert guarkjernemel i mengder opp til 15 g per dag for voksne og barn over 12 år, og opp til 3 g per dag for barn over 7, ikke vil medføre helseskade.

 

Mozon.no, 07.03.2006