Tjener mest på fastrentelån

De største bankene tjener mer per krone du låner med fastrente, enn ved lån til flytende rente.

Illustrasjon: Per Ervland Vis mer


Hva er nytt?

Om marginene på lån med flytende rente har sunket i det siste, eller marginene på fastrentelån har økt, eller om det kanskje alltid har vært som i dag, vet ikke vi.

Men vi vet én ting: De største bankene tjener best når de skaffer seg en ny fastrentekunde.

Fem største

Av landets fem største banker, er det for tiden tre som oppgir sine priser i full offentlighet.

I tabellen ser du disse tre bankenes marginer på fastrentelån vs. lån med flytende rente. Rentene varierer fra bank til bank, men felles for dem er at marginene er dobbelt så høye på fastrentelånene som på lånetilbudene med flytende rente.

Slik tjener bankene penger
BindingstidIngen3 år5 år10 år
Bankenes innkjøpspris3,44*4,3**4,42**4,55**
     
Priser til forbruker***    
DnBNOR    
Priser til programkunder ved 60 pst sikkerhet45,35,565,67
Margin0,5611,141,12
     
Nordea    
Priser Fordel pluss3,955,25,35,41
Margin0,510,90,880,86
     
Sparebank1 SR-bank3,895,145,195,4
Margin0,450,840,770,85
Priser i prosent p.a. *3 mnd rente NIBOR 9.10.06 ** SWAP-renter 9.10.06 *** Effektiv rente annuitet 1 mill kroner 20 år, 12 terminer per år



I raden med "bankenes innkjøpspriser", kan du se rentene som gjaldt i forgårs på kreditt med ulik bindingstid i finansinstitusjonenes eget marked for penger. Det vil si: Hva det faktisk koster bankene å gi deg et fastrentelån. Mer om pengemarkedet kan du lese her.

Naturlig nok er det forskjeller mellom rentene bankene selv må betale til sine kreditorer, og rentene på deres utlån til kundene. De største sprikene, eller marginene, finner vi på deres tilbud på fastrentelån.

Våre beregninger tilsier at marginene på fastrentelån er i størrelsesorden 1 prosent, mens marginene ved flytende rente er omtrent halvparten så store.

De hemmelige

Illustrasjon: Per Ervland Foto: Per Ervland Vis mer


Fokus Bank og Handelsbanken er ikke med i denne oversikten, selv om de rangerer blant landets fem største. Grunnen til dette, er at de ikke oppgir sine renter i prislister, slik de andre bankene gjør, og produktene kan derfor vanskelig sammenliknes. Det må bemerkes at erfaringer fra kles- og boligmarkedet tilsier at fravær av prisopplysninger sjelden betyr spesielt lave priser.

Med prisene til DnBNOR, med sine 700.000 personkunder, Nordea, som innehar andreplassen på Finansnæringens hovedorganisasjons statistikk over Norges største privatbanker, samt Sparebank 1 - SR bank, har vi likevel med de mest toneangivende prisene for norske forbrukere.

Økte forskjeller

DnBNOR er enig i tendensen vi beskriver, men ikke i graden av ulikhet mellom fast og flytende rente.

- Våre kalkyler viser for tiden at vi har lavere marginer på lån til flytende renter enn på fastrentelån. Forskjellene er imidlertid mindre enn dette - i størrelsesorden et par tiendedels prosent, er Informasjonsdirektør Eivind Grønstads kommentarer til DinSides beregninger.

- Vi har hatt omtrent like marginer på lån med fast og flytende rente . Konkurransesituasjonen har hardnet de senere årene, og det har nok ført til at marginene har falt mest på lån med flytende rente, men vi har også redusert marginene på fastrentelån, sier han.

Nordea mener imidlertid at grunnen til at vi har funnet en svært lav margin på deres lån til flytende rente, er at tilbudet vi har valgt er et særdeles godt lån, som ikke representerer gjennomsnittet for Nordeas lånetilbud med flytende rente.


- Som eksempel på lån med flytende rente har dere brukt ett av våre beste tilbud, mens fastrentetilbudene våre gjelder for alle. Dere ville ha funnet ulike resultater ved å sammenlikne med marginene til et annet produkt med flytende rente, sier informasjonssjef Rune Kibsgaard Sjøhelle.