Tindvedbær styrker hud og slimhinner

Nå som høsten nærmer seg og kulda setter inn plages mange av tørrhet i huden, øynene og munnen. Tindvedbær kan hjelpe.

Tindved er en stor busk eller et lite tre med oransje bær som er svært rik på C-vitamin og inneholder oljer som ser ut til å styrke hud og slimhinner. Bærene er egentlig en nøttefrukt som sitter i et saftig hylster, de inneholder en kombinasjon av betennelsesdempende antioksydanter og en rekke ulike fettstoffer. Det unike ved bærene ser ut til å være en kombinasjon av antioksydanter som reduserer irritasjon og skader i slimhindene og fettstoffer som beskytter mot uttørking og øker fuktigheten i slimhinder og hud.

De oransje bærene har blitt brukt i russisk, kinesisk og mongolsk folkemedisin i flere hundre år, men det er først de siste 10 - 15 årene de har vært i fokus med hensyn til forskning på medisinske effekter. Finske forskere har funnet at bærene inneholder flere ulike fettstoffer som kan være gunstig for både hud og slimhinner. Ekstrakt av bærene kan beskytte mot irritasjon i slimhinder både i luftveier, mage og tarm. Huden blir mer fuktig og motstandsdyktig og ekstrakt av bærene kan lindre ved tørre øyne og tørrhet i slimhinner i munnen.

Det er gjort lite klinisk forskning så det er for tidlig å si hvilke medisinske effekter som kan forventes, men flere kliniske studier statrer opp i disse dager.

Hvilke stoffer som er ansvarlig for virkningene er ikke klarlagt. Bærene innholder rikelig med plantestereoler som virker betennelsesdempende, og rikelig med ulike umettede fettsyrer. Blant annet er det rikelig med omega-7 fettsyrer, dette er fettsyrer som kroppen kan produsere selv og som finnes mest i hud og slimhinner. Mengden av disse fettsyrene avtar imidlertid med alder, og lite omega-7 fettsyrer kan være en medårsak til tørrere hud, ømfintlige og sarte slimhinner. I tillegg inneholder bærende rikelig med antioksydanter både C-vitamin, E-vitamin og A-vitamin (som karotenoider) og rikelig med andre planteantioksydanter.

Dette er stoffer som kan være viktige for å redusere irritasjon og tørrhet i slimhinner og hud. Et nytt naturmiddel, Membrasin, med en standarisert kombinasjon av antioksydanter og fettstoffer er utviklet av finske forskere og fås i helsekostbutikker.

Bærene kan brukes til saft og gele. I Sibir og Tartar ble bærene tradisjonelt spist sammen med ost og melk, og de laget også gele av bærene. De brukte bærene for å forbygge infekjsoner, og avkok av bærene ble brukt i sårbehandling.

Treet, eller den store busken, blir omkring to meter høy og har et tett tornete greinverk. Grenene er grove og krokete, de har blitt brukt til rivetinder, derav navnet. Bladene er smale og sølvgrå på undersiden. Tindved har en masse rotskudd og den danner derfor tette kratt som kan bli nærmere hundre meter tvers over, og som i virkeligheten består av et eneste individ. Dette tornete krattet gjør tindved til ønskelokalitet for fuglereder, der får de være i fred. Tindved vokser på kalkrik jord, den er flink til å feste seg til grunnen i sanddyner, i elveos og bratte fjell urer.

I tidligere perioder i Skandinavias historie hadde Tindved store muligheter. Landisen blottet store områder når den trakk seg tilbake og jorden inneholdt en del kalk etter oppmalte bergarter. Tindved fantes den gang ganske rikelig som en forløper for skogen, men den ble snart fortrengt. I dag finner vi den i store kratt langs strendene blant annet fra Trøndelag og nordover. I Lom og Junkerdalen sitter den i bratte skiferurer uten annen skog.

Tindved frukten er egentlig en nøttefrukt som sitter i et saftig hylster, selv om den ser ut som en steinfrukt. Frukten er syrlig, har masse C-vitaminer, men siden den egentlig er en nøtt er den også rik på fete oljer. Blomstene til tindved er ikke særlig spennende å se på, til gjengjeld er frukten slående vakker og veldig rike på essensielle næringsstoffer som vi først de siste årene har blitt oppmerksom på.

 

Mozon.no, 28.10.2004