Tilskudd til vedfyring

30 millioner er foreslått gitt i støtte til fyring med ved neste vinter. Tilskuddet vil gis til dem som bor i tettbygde strøk og byer med dårlig luftkvalitet.

Peiskos er kos, men kan være med å gi dårlig luftkvalitet i tettbygde strøk. Foto: IKEA

Vis mer


Støtte til peiskos?

Vedleverandørenes bønner synes hørt. Etter høstens tilskudd til energisparende tiltak i husholdningene, som pelletskamin og strømstyring, har turen kommet til fyring med ved.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har foreslått en statlig støtteordning til miljøtiltak for vedfyring for neste år. Ordningen skal bidra til å redusere utslipp av partikler fra vedfyring, og vil først og fremst være rettet mot større byer og tettsteder med dårlig luftkvalitet.

SFT ønsker at 30 millioner skal settes av til neste høst og vinter. I tillegg er det foreslått at ordningen skal videreføres i årene fremover.

- Det er flott å sette fokus på å bytte ut gamle ovner med nye rentbrennende, sier Oddvar Espegard, daglig leder i Norsk Ved. - Selv om jeg jo må legge til at vedfyring i utgangspunktet er miljøvennlig veldig riktig.

Vanlig misforståelse

Espegard forklarer at vedfyring, trass i det en kanskje skulle tro, ikke bidrar til økte utslipp av CO2. - Det er likegyldig for miljøet om treet ligger i skogen og råtner eller om det brennes opp i ovnen, sier Espegard. - Totalt vil det avgi like mye drivgasser. Det er en nullsyklus, sett i et 50-100-årsperspektiv.

Likevel: Helsegevinsten er stor ved utskiftning av ovner. Det reduserer utslipp av svevestøv, noe som vil kunne gi store forbedringer av luftkvalitet. Her er nemlig fyring med ved en stor synder.

- Flere kommuner har jo gjennomført liknende tiltak før, sier Espegard, som er glad for at det settes fokus på å rense opp Norges vedovn- og peispark.

Opp til den enkelte kommune

Blir ordningen innført som foreslått, vil det hovedsaklig komme byboerne til gode, samt dem som bor i tettsteder på Østlandet. Hvor det blir eventuelt blir gjennomført er avhengig av den enkelte kommunes initiativ. Tilskudd skal utdeles av den enkelte kommune, og for at kommunen skal få en del av potten å dele ut, må de presentere en konkret tiltaksplan.

Tiltak som vil kunne kvalifisere til støtte er:

  • Å skifte ut gammel ovn med ny, rentbrennende ovn
  • Montering av pipehatt til rensing av røykgasser
  • Montering av etterbrenner i ovnen, slik at forbrenningen blir mer effektiv og utslippene mindre.
  • Hvilke (av disse) tiltakene som skal belønnes, er det opp til den enkelte kommune å bestemme.

    Disse tiltakene vil også kunne ha en positiv effekt på strømregningen: Rentbrennende ovner er mer energieffektive enn de fleste gamle vedovner.

    Best i vest


    I Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fyres rundt 40 prosent av all ved i moderne, rentbrennende og energieffektive ovner, ifølge Norges vassdrag og energidirektorat (NVE). Dette plasserer vestlendingene på landstoppen i miljøvennlig fyring med ved. Sogn og Fjordane har både flest ildsteder og flest rentbrennende ovner per husholdning, og

    Det er flest miljøverstinger i Oslo og Vestfold: Her fyrer kun 24 prosent med rentbrennende ovner. Det er også i Oslo en finner færrest rentbrennende ovner - trass i en støtteordning til dem som byttet ut ovnene sine for et par år siden.

    Aller flest fyrer i Oppland og Nord-Trøndelag - her brenner innbyggerne dobbelt så mye ved i året som landsgjennomsnittet.

    Kilde: Norges Vassdag og Energidirektorat, Norsk Ved, Statens Forurensningstilsyn