Tillegg til morsmelken

De fleste nyfødte klarer seg fint uten næring i noen dager, inntil melkeproduksjonen kommer i gang hos mor. Senere er det vekst og vekt som bestemmer om barnet trenger tillegg.

- Når skal barnet ha tillegg de første dagene etter fødselen?
I begynnelsen tar det litt tid før melkeproduksjonen kommer i gang for fullt. De fleste nyfødte klarer seg fint uten næring i noen dager, for etter fullgått svangerskap har de med seg ”matpakke”. Leveren har et stort lager av sukker, som barnet tærer på til morsmel­ken setter inn for alvor. I tillegg har fullbårne barn normalt et godt lag av fett rett under huden. Det er derfor de er så lubne og deili­ge.

De fleste barselavdelinger har som tommelfinger-regel at først når barnet har gått ned rundt 10 prosent av fødselsvekten sin, vurderes det å gi tillegg. Men innen den tid bør noen ha registrert tendensen. Dersom barnet ikke slutter å gå ned i vekt innen rimelig tid, bør ammingen observeres av en kyndig person. Ligger mor og barn godt og riktig, så ikke ammestunden blir for kort fordi det er ubekvemt? Har barnet et ideelt sugetak med mun­nen? Hvis alt dette ser bra ut, kan løsningen være at mor og barn blir en ekstra dag eller to på barsel, med topp oppføl­ging og økedager. Det løser som regel problemet. Gir man derimot barnet unødig tillegg, så fjerner man motivasjonen for sugingen og brystene får ikke mest mulig stimulering til melkeproduksjon.

Hos de fleste førstegangsfødende setter melken inn for alvor ca. tre dager etter fødselen. Hos flergangsfødende kommer den oftest tidligere. Men livet er urettferdig. For noen tar det lengre tid. En sjelden gang har jeg møtt kvinner som ikke får melk før etter en ukes tid. Da kan man i samråd gi forsiktig tillegg mens man lar barnet suge av brystene ofte.

Hovedre­gelen er at tillegg bare må gis på medisinsk indika­sjon, altså når legen forordner det. Det kan gjelde små barn som ikke har vokst som de burde i livmoren, eller svært store barn. Disse er litt mer utsatt for å få lavt blodsuk­ker, noe som i verste fall kan føre til kramper og andre problemer. Slike barn tåler ikke alltid å vente på at mors melk setter inn. Men også disse skal til brystet, og har mor melk er det det beste. En sjelden gang gis tillegg på pleiemedisinsk indikasjon . Det vil si at et utrøstelig barn med en utslitt mor får til­legg en enkelt gang - uten bruk av flaske. Men det er sjelden nødvendig når barnet får bli hos mor og suge hos henne med regelmessige mellomrom.

- Når trengs det tillegg etter hjemkomsten og senere?
Dersom man kommer hjem med et barn som ikke har begynt å legge på seg etter fødselen, bør det ikke gå lang tid før barnet veies enten på helsestasjonen eller på sykehuset. Noen barn må over en kneik med uro og liten vektøkning før ammingen går seg til. I denne perioden må det vurderes nøye.

Etter hvert må jo barnet begynne å legge på seg, selv om det ikke behøver å følge skjemaet hele tiden. Dersom det ikke legger på seg, må du ha hjelp med å sjekke årsaken. Skyldes det ammeteknikk eller kan barnet være gult, slapt eller sykt? Uansett vil dere sannsynligvis ha nytte av noen økedager der mor får mye hvile, nok mat og drikke og der hun ammer ekstra hyppig og langvarig.

Andre ganger trengs det andre løsninger:
Du kan ha kommet inn i en rytme med overfylte bryst om morgenen, men heller lite melk om kvelden. Da suger barnet ekstra iherdig og lenge om kvelden, og dermed stimuleres det til enda større produksjon neste morgen. Du kan snu dette slik: Om formiddagen, når du har god tid og mye melk, kan du håndmelke ut en god skvett fet etter­melk. Den setter du i kjøleskapet til om kvelden. Da får barnet den fete ettermelken, eller barnet kan få den om natten. Da kan far gi nattmelken hvis mor trenger å sove.

I andre tilfeller kan barnets vekt bli stående stille fordi barnet har begynt å sove over om natten. Da er det bedre å begynne med natt-am­ming igjen, enn å starte opp med flaske og tillegg. Amme­hormonene når toppnivå når barnet dier om natten. Det kommer melkeproduk­sjonen til gode hele resten av døgnet.

Det er selvsagt ikke nødvendig å amme om natten hvis barnet sover over og likevel legger godt på seg, og hvis du ikke har tendens til tilstoppede melkeganger, brystbetennelse, og hvis du ikke bruker fullamming som prevensjon det første halvåret.

Når kyndig hjelp er gitt og alle gode råd er fulgt, vil de aller fleste klare å produsere nok morsmelk til barnet. En sjelden gang er det umulig for mor å amme barnet sitt. Det kan f.eks. være kvinner som selv er alvorlig syke og må bruke sterke medisiner. Noen får ikke ut nok melk fordi de har fått operert brystene sine tidligere f.eks. for å gjøre dem mindre.

Slik gir du tillegg
Når tillegg må gis, er det viktig å gi på riktig måte. Dersom det bare dreier seg om en påtår iblant eller en enkelt barnevakt, er det best å gi til­legget ­med en liten kopp eller skje slik:

  • la barnet sitte ganske oppreist
  • pakk eventuelt inn armene i babyteppet
  • bruk en liten kopp, et mykt medisinglass av plast eller en skje
  • sett kanten på koppen/skjeen rett innenfor underleppen
  • la væsken komme så vidt i kontakt med barnets tunge
  • la helst barnet lepje i seg melken med tunge/leppebevegelser
  • ikke hell inn så mye av gangen at barnet får det i vrangen
Det går også an å bruke et såkalt andenebb, en slags tutekopp. Unngå flaske med smokk for ikke å få et sugeforv­irret barn.

Flaske kan forstyrre sugeteknikken ved brystet
Før trodde man at barnet brukte mindre energi når det sugde på flaske enn når det sugde på brystet. Nå viser moderne forskning det motsatte. Amming er mindre krevende, selv for svake, premature barn. Utdrivingsrefleksen gjør at melken drypper, og til og med stråler inn i barnets munn når det har diet en stund. Blir det for mye kan barnet dempe melkestrømmen ved å klemme litt sammen rundt den myke areola, eller ved å stemme tungen mot brystknoppen der utførselsgangene munner. Slik kan barnet ta pustepause under ammingen uten å slippe taket i brystet.

Under flaskesuging derimot, må barnet normalt suge aktivt hele tiden for å få noe. Dersom smokken imidlertid har store hull, renner melken fort og nesten av seg selv. Da er det vanskelig for barnet å stoppe melkestrømmen fordi smokken er mye fastere enn brys­tet og ikke så lett klemmes sammen. Dermed er det vanskeligere for barnet å puste mens det suger på flaske. Teknikken er altså ganske forskjellig. Helt i starten, når barnet skal øve seg på et nesten tomt bryst, kan det være spesielt forstyrrende med flaske. Den gir straks melk og innprenter dermed hos barnet at det er en slik sugemåte som fører til resultater.

Melkemengden minsker med fast tillegg
Vær klar over at mengden brystmelk vanligvis vil minske dersom dere begynner å gi tillegg fast. Det skyldes at barnet ikke suger like mye på brystet.

Det er slitsomt å gi blandet ernæ­ring. Noen ganger er det imidlertid den eneste løsnin­gen. De som holder ut med å gi både bryst og tillegg gjør oftest en kjempeinnsats.

Dersom det er nødvendig å gi barnet annet enn morsmelk permanent, eller du ikke skal amme i det hele tatt, er det grei­est å bruke flaske. Det fabrikkfremstilte, kumelkbaserte morsmelktillegget er sannsynligvis bedre enn melkeblandinger man lager selv , iallfall det første halvåret.

Mozon.no