Til krig mot overvekten

Du betaler 4000 kroner i året fordi naboen er feit og lat. Nå vil Nordisk Ministerråd gjøre oss til en sunnere nasjon.

I sommer samlet elleve nordiske ministere seg sammen for et politisk verksted. Målet var å komme frem til en handlingsplan for bedre sunnhet og livskvalitet gjennom mat og fysisk aktivitet.

Handlingsplanen blir ikke offisielt lagt frem før i månedsskiftet oktober-november. Likevel ble en kortversjon av handlingsplanen fremlagt av Tryggvi Felixon fra Nordisk Ministerråd på Coops matkonferanse forrige uke. Mozon.no kan derfor allerede nå gjengi deler av den nye handlingsplanen.

Usunne nordboere
Fedme er et stort problem i dagens samfunn. Samlede utgifter i Norden på grunn av usunne matvarer, inaktiv livsstil og overvekt, svarer til minst 1-2 prosent av BNP. Det tilsvarer omtrent 4000 kroner per innbygger i året.

- Fedme har store konsekvenser for enkeltmennesker og samfunnet som helhet, sier Tryggvi Felixon.

Den nordiske befolkning er ikke flinke nok til å følge offisielle anbefalinger om inntak av fett og sukker. Halvparten lever ikke opp til anbefalingen om daglig fysisk aktivitet.

- De nordiske regjeringer oppfatter dette som en alarmerende utvikling, sier Felixon.

Det er flere grunner til vektproblemet i samfunnet. En av grunnene er lavere matvarepriser og høyere lønn.

- Vi har råd til mer usunn mat og spiser mer ute. Det ser dessuten flottere ut på tallerkenen med en stor porsjon enn en liten porsjon, sier Felixon.

Mål og visjoner
For å fremme sunnere livsstil, har Nordisk Ministerråd satt opp felles mål og visjoner.

Innen 2011, er målet at vi skal spise mer frukt og grønt, redusere fett og tilsatt sukker og la saltinntaket være uendret eller redusert. De har også som mål at vi skal ha stoppet eller snudd trenden med fysisk innaktivitet, overvekt og sosiale ulikheter i forhold til overvekt.

Noen visjoner for 2021, er at 70 prosent spiser 500 gram frukt og grønt daglig, 80 prosent er innenfor grensen av maks daglig tilsatt sukker og at 70 prosent spiser fisk som hovedmåltid to ganger i uken. Dessuten ønsker de at 75 prosent skal være aktive minst 30 minutter per dag og at antall overvektige voksne skal ned minst 30 prosent.

De håper også at antall overvektige barn skal gå ned med 50 prosent og at 85 prosent av barna mellom 12 og 16 skal være aktive minst en time per dag.

Viktig med merking
En av metodene for å få i oss mer sunn mat, er bedre merking av matvarer.

- Merking av mat skal gjøre det lettere for forbrukeren å velge sunne produkter og treffe opplyste matvarevalg, skriver Nordisk Ministerråd i kortversjonen av handlingsplanen.

For å forstå hva som er sunt, ønsker landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen et forenklet system.

- Forbrukeren går seg vill og vet ikke hva merkingen betyr. Merkingen må bli veiledende, ikke villedende, for forbruker, sa Riis-Johansen ved konferansen.

De nordiske land vil fremme forslaget om bedre merking i forbindelse med en kommende revisjon av EUs næringsdeklarasjonsdirektiv. De ønsker at næringsdeklarasjon skal gjøre obligatorisk.

Ifølge en norsk undersøkelse gjort for Coop, ønsker 46 prosent ha enklere merking av produkter.

En annen prioritet, er å gjøre sunne valg enkle og morsomme.

- Sunne alternativer skal ikke bare velges fordi de er tilgjengelige, de skal også være de mest populære og forbindes med positive opplevelser, skriver Nordisk Ministerråd.

Barn og unge bør få tilstrekkelig informasjon om og tilgang til sunn mat og fysisk aktivitet. Det kan skape varige forbedringer. Derfor er en skolefruktordning viktig.

Kristin Krohn Devold, generalsekretær i Den norske turforening synes også det skal være morsomt å være sunn.

- Vi får ikke barn til å spise sunt ved å fortelle om hjerte- og karsykdommer. De må gjøre det fordi det er morsomt. La sunn mat følge med morsomme ting, sa hun i en paneldebatt under konferansen.

 

Mozon.no, 05.10.2006