Til krig mot kreften

Ved å følge sju enkle råd kan "i prinsippet" rundt halvparten av alle dødsfall forårsaket av kreft unngåes, påstår amerikanske krefteksperter.

Men ordene "i prinsippet" er viktig. Kreft er komplisert og det er ikke alltid leger kan forklare hvorfor noen får kreft og andre ikke. Gener, livsstil og eksponering av kreftfremkallende kjemikalier er alle viktige faktorer som kan påvirke hverandre over tid, på en måte som forskere ennå ikke forstår.

Ingen kan forandre genene sine eller slette en familiehistorie med mye kreft.

Andre risikofaktorer er imidlertid ikke som støpt i stein. Og den gode nyheten er at ved å innføre enkelte vaner kan du redusere risikoen for å dø av kreft, skriver helsenettstedet WebMD.

7 tips på topp
Den amerikanske kreftforeningen er i disse dager aktuell med rapporten "Cancer Prevention & Early Detection Facts & Figures 2006", som gir råd på hvordan du kan redusere risikoen for å dø av kreft og andre helseproblemer, som hjerte- og karsykdom. De er:

- Ikke røyk. Røyker du forsøk å slutte nå.
- Få av deg de ekstra kiloene.
- Sørg for regelmessig trening.
- Spis sunt.
- Unngå høy eksponering av sol.
- Sørg for regelmessige kreftundersøkelser.
- Begynn så snart som mulig.

Kreftforeningen i Norge hevder også at så mange som hvert tredje tilfelle av kreft kan forebygges. I en rapport de er ute med, anbefaler de ni tips for å redusere risikoen for å få kreft.

- I tillegg til rådene fra den amerikanske kreftforeningen fokuserer vi også på alkohol og arbeidsmiljø, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen til Mozon.

Selv om alle disse faktorene kan spille en viktig rolle i kampen mot kreft er det likevel viktig å huske at slike livstilsendringer verken lover eller garanterer at risikoen forsvinner helt.

De siste tallene fra Kreftforeningen rapporterer om 24 434 nye tilfeller av kreft i i Norge i 2004. Stadig flere i alle aldersgrupper får kreft.

Når begynner screeningen?
Den amerikanske rapporten inneholder også en oversikt over når de som er i risikogruppen bør begynne med kreftscreening.

Bryst. Fra kvinner er 20 år bør de sjekke brystene sine på egenhånd og begynne med årlige mammografiundersøkelser fra de er 40 år.

Tykk- og endetarm. Alle bør screenes fra 50-års alder.

Prostata. Menn burde sjekkes for prostatakreft fra de er 50 år. Menn i høyrisikogruppen bør starte når de er 45 år.

Livmorhals. Kvinner bør begynne screening av livmorhalskreft etter at de begynner å ha regelmessig samleie, og ikke senere enn i 21-års alder.

Kreftrelaterte undersøkelser. Ved årlige legesjekker kan pasienten bli testet blant annet for kreft i skjoldbruskkjertel, munnen, huden, eggstokkene, lymfen og for godartete svulster.

- Når det gjelder selvundersøkelse, antar Kreftforeningen at selvundersøkelse av bryst og testikler, samt sjekk av føflekker kan føre til tidligere diagnostisering og derved økt overlevelse, men vi mangler foreløpig tilstrekkelig sikker dokumentasjon, sier Anne Lise Ryel.

 

Mozon.no, 07.04.2006