Ti trinn til utenlandsadopsjon

Det kan ta opptil to år og vel så det fra du bestemmer deg for å adoptere til du er i mål. Uten å havne i avisene.


På tross av lange ventetider og mye arbeid, er utenlandsadopsjoner mer populært enn noensinne. Mer enn 2.000 par og enslige står nå på venteliste for å adoptere hos de tre adopsjonsforeningene i Norge.

Du er altså ikke alene hvis du synes det virker verdt strevet. Men hvor mye strev må du være beredt på, og hva er viktigst å tenke på underveis? Vi skal prøve å gi noen svar på dette, i vår trinnvise "adopsjonsveileder".

Trinn 1: Du bestemmer deg for å adoptere et barn fra utlandet

Gratulerer! Du tar nå kontrollen over din egen fremtid, og vi har aldri hørt noen som har angret på at de har fått barn, verken på den ene eller andre måten.

Stork i Kina. Foto: Alloverpress/Gettyimages Vis mer


Før du kan kalle deg Mamma eller Pappa, må du imidlertid igjennom en ganske lang prosess, så du får hvesse blyanten og de små grå, og forberede deg på de neste ni trinnene.

I utgangspunktet har du en del egenskaper, som alder, sivilstand, religiøs tilhørighet osv.

Du har kanskje også noen ønsker om hvordan barnet du adopterer skal være, som for eksempel dets alder, kjønn og nasjonalitet.

Allerede nå bør du være klar over at du neppe vil få alt du ønsker deg. Alle landene som er aktuelle for deg å adoptere fra, har visse krav til adoptantene. Noen har minimumskrav til alder, andre vektlegger maksimumsalder. Enkelte setter grenser for hvor stor aldersforskjellen kan være mellom adoptivforeldrene og barnet. Noen stiller som krav at foreldre er kristne, det stilles minimumskrav til lengden på ekteskapet (som tas for gitt), osv osv.
For å finne en god match mellom dine og barnets egenskaper, er vår første anbefaling at du setter deg ned og gransker nøye disse tre lenkene:

Adopsjonsforums hjemmeside - ulike lands krav til adoptanter.
InorAdopts nettside - krav til adoptanter.
Verdens Barns nettside - ulike lands krav.

I Norge er det tre adopsjonsforeninger å velge mellom, men alle formidler ikke adopsjoner fra alle land. Neste trinn i prosessen din er å velge adopsjonsforening, og det er derfor viktig at du nå leser deg opp på mulighetene de tre kan gi deg. Lenkene ovenfor er til de tre foreningenes opplisting av landenes krav til søkere, og alderssammensetningen av de fleste adoptivbarna fra hvert enkelt land.

Om adopsjon for enslige, kan du lese mer hvis du trykker her.

Trinn 2: Du melder deg inn i en forening.

Strengt tatt er det også teoretisk mulig å adoptere såkalt "privat", det vil si uten en adopsjonsforening i ryggen. Det er imidlertid svært strenge kriterier for å få tillatelse til dette, blant annet at du har en spesiell tilknytning til landet du ønsker å adoptere fra. Det innebærer også enormt mye arbeid under stor usikkerhet, slik at vi betrakter det her som en rent teoretisk mulighet. Er du en person utstyrt med normale ressurser, bør du absolutt melde deg inn i en adopsjonsforening.

De tre foreningene er, fra minst til størst i antall formidlede adopsjoner:

InorAdopt, som formidler adopsjoner fra Brasil, Bulgaria, Kina og Ungarn.Verdens Barn - fra Kina, Korea, Sør Afrika, India og Thailand.
Adopsjonsforum - fra Bolivia, Chile, Colombia, Ecuador, Etiopia, Filippinene, India, Kina, Nepal, Peru, Polen, Russland og Sri Lanka.

Du/dere bør allerede nå finne ut hvordan dere skraper sammen anslagsvis 70.000 til 100.000 kroner det neste året eller to. Dette er nemlig størrelsesordenen på summen dere må betale frem til barnet er vel i havn i sin egen seng.
Mer om penger kan du lese hvis du trykker her

Det viktigste for deg som søker om adopsjon, er hvor god informasjon og veiledning du får på dette trinnet i prosessen, særlig med henblikk på valg av land.

Både Verdens Barn og InorAdopt, med hovedkontorer i henholdsvis Oslo og Kristiansand tilbyr personlige samtaler på dette trinnet til alle søkere som er villige til å reise til hovedkontoret, ifølge deres informasjonssider. Adopsjonsforum har opplyst at de ikke har kapasitet til å møte alle personlig, men forsøker å redusere behovet for møtetid ved hjelp av telefonsamtaler i første ledd av kontakten. Et viktig moment her er at hvis dere er to som skal være sammen om avgjørelsen, er kanskje en telefonsamtale i tynneste laget. Mange vil foretrekke et møte med saksbehandler før denne kanskje viktigste avgjørelsen i livet treffes.


Etter at du har valgt forening, begynner en lang og omfattende prosess. Det aller første som må gjøres, er å søke barnevernet/sosialkontoret i kommunen der du bor om å få adoptere et barn. Ventetiden og saksbehandlingstiden hos kommunen varierer fra sted til sted, men det tar nok noen måneder før kommunen kan gå god for deg som adoptivmor eller -far.

Mer om trinn 3 til 6 kan du lese hvis du trykker her

Trinn 7 Du er godkjent!!

Hos den statlige Barne- og ungdoms og familieetaten (Bufetat) blir hele søknaden vurdert. Verdens barn opplyser på sitt nettsted at de aller fleste som oppfyller de formelle kravene blir godkjent. Dere får da en bekreftelse på at dere er godkjent som adoptivforeldre, i form av et forhåndssamtykke til adopsjon fra ett bestemt land

Behandlingstiden hos Bufetat er omtrent 6 måneder.

Trinn 8: Du får barnet ditt

Slik beskrives denne delen av prosessen på Verdens Barns nettsted:
"Nå kan Verdens Barns saksbehandler lose dere gjennom den videre adopsjonsprosessen. Dokumenter må samles inn, oversettes og stemples, før de er klare til å sendes til utlandet. Saksbehandleren vil hele tiden fortelle dere hvilke dokumenter dere trenger. Dere vil få beskjed om når saken deres går til utlandet og om cirka behandlingstid. Verdens Barn får etter hvert beskjed fra utlandet om hvilket barn dere kan få adoptere. Samtidig med denne beskjeden kommer en rapport og et bilde av barnet. Dette kaller vi en tildeling. Så snart Verdens Barn får beskjed om en tildeling, tar saksbehandleren kontakt med dere, og dere kan begynne å forberede dere på den siste dele av adopsjonen. "

Ventetiden fra søknaden sendes til utlandet til tildelingen av et bestemt barn er også lang. Verdens Barn opplyser at den korteste behandlingstiden er 8 til 10 måneder, i Korea og Kina.

Stork i Kina. Foto: Alloverpress/Gettyimages Vis mer


Trinn 9: Du henter barnet

Fra du sitter der med bilde av barnet ditt, til du kan reise og hente det, må du også belage deg på å vente. Dette er nok den tyngste ventetiden for de fleste.

Verdens Barn opplyser følgende ventetider er vanlige:
Kina: 6 – 8 uker
Korea: 2 – 3 måneder
Sør – Afrika – reiser umiddelbart
India og Thailand 6 – 8 måneder

Etter dette er det bare reisen for å hente som gjenstår.

Et fåtall land tilbyr også å bringe barnet med eskorte til Norge, men de fleste velger å reise og hente. Tiden du må befinne deg i landet du henter barnet fra varierer svært mye, fra noen dager til opptil 5-6 uker.

Adopsjonsforeningene har lang trening i å sende nybakte foreldre av gårde på slike reiser - vårt beste råd er: Følg deres instrukser

Trinn 10: Ny hverdag


Igjen avhengig av landet du adopterer fra, må du belage deg på formaliteter. Til en viss grad vil disse fortone seg som litt merkelige. For eksempel må et spedbarn fra Korea møte opp personlig på politistasjonen, for å søke om oppholdstillatelse. Spedbarnet må også melde om flytting (!). Disse "ekstrarundene" kan virke nokså snurrige for en forelder som har vært igjennom en nokså veldokumentert adopsjonsprosess allerede.

Lite annet er å si, enn at du får smøre deg med tålmodighet over disse spissfindighetene, frem til noen måtte oppdage absurditeten i dem.

Vårt siste råd til nybegynnere i baby-faget er: Bruk helsestasjonen flittig i den første fasen. Biologiske foreldre får opplæring i all verdens ferdigheter under graviditeten, som for eksempel hvordan holde et barn når det bades. Helsestasjonene i norske kommuner, med sitt mannskap av erfarne helsesøstre, kan bidra med det aller meste av kompetente råd, noe en nybakt forelder sannelig kan trenge.

Denne artikkelen ble første gang publisert i november 2005.